– Et veldig gledelig gjennomslag

I nysalderingen av statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen 1,64 milliarder ekstra til Forskningsrådet.
– Dette er et veldig gledelig gjennomslag for våre medlemmer, og en utrolig god nyhet for norsk forskning, sier Forskerforbundets leder Guro Lind.

Article Image

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

Den økonomiske krisen i Forskningsrådet har skapt stor usikkerhet blant forskere og forskningsmiljøer, ikke minst blant unge forskere. Forskerforbundet har lenge engasjert seg i arbeidet for å få på plass midler til Forskningsrådet i Statsbudsjettet for 2023. Guro Lind var bekymret for framtiden til de unge forskerne, ba Stortinget om å styrke forskningsbudsjettet, og gikk ut med en felles appell sammen med Akademikerne, UHR og Akademiet for yngre forskere for å få på plass midler til FRIPRO.

Fredag 25. november kom gladnyheten om at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fant 1,64 milliarder til Forskningsrådet da statsbudsjettet for 2022 ble saldert.

Enigheten betyr blant annet at det blir en utlysning av midler til unge forskertalenter allerede i 2023. Det var Forskerforbundets viktigste krav til statsbudsjettet.

– Vi har arbeidet systematisk for å få gjennomslag for dette kravet. Jeg er veldig glad for at SV tok kravet inn i budsjettforhandlingene, og for at Ap og Sp nå har lyttet til en samlet sektor. I møte med partiene har vi opplevd stor forståelse for den vanskelige situasjonen mange unge forskere står i, og det er utrolig godt å vite at de nå får noen midler å søke på, sier Lind.

Allerede før sommeren tok Forskerforbundet initiativ til et opprop om å slå ring rundt norsk forskning. Lind tror det har betydd mye at sektoren har klart å samle seg om et tydelig, felles krav.

– Uten en samlet og tydelig sektor, hadde vi aldri fått gjennomslag. Neste skritt må være å stå sammen i arbeidet for en mer offensiv og forpliktende langtidsplan for forskning, sier Lind.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning behandles i Stortinget på nyåret.