Ny rapport om langtidsutdannedes lønnsutvikling: Forskerlønna sakker akterut

Institutt for samfunnsforskning la 26. august fram rapporten «Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2019», som er utarbeidet på oppdrag fra Forskerforbundet. 

Rapporten viser at forskere som er ansatt i staten tjener mindre enn andre høyt utdannede i offentlig og privat sektor, og har hatt dårligere lønnsutvikling de siste fem årene.

• Statsansatte forskere hadde 4 % høyere lønn enn andre høyt utdannede i offentlig sektor i 2004, men 3 % lavere lønn i 2019
• Statsansatte forskere hadde 9 % lavere lønn enn forskere i privat sektor i 2004, og hele 27 % lavere lønn i 2019
• Statsansatte forskere hadde 60 % lavere lønn enn forskere i helseforetakene i 2004, og 80 % lavere lønn i 2019.
• Vitenskapelig ansatte i den statlige universitets- og høyskolesektoren har et betydelig lavere lønnsnivå enn de andre forskergruppene, særlig etter 2009

Forskerforbundets leder Guro Lind mener funnene i rapporten burde bekymre politikere, institusjonsledere og alle andre som er opptatt av forskning og høyere utdanning.

– Spørsmålet mange forskertalenter vil stille seg hvis de leser denne rapporten, er hvorfor de skal bruke årevis på å kjempe om en fast stilling i akademia, når også lønnsutviklingen er betydelig bedre andre steder, sier Lind.

Hun viser til at bruken av midlertidige stillinger er langt høyere i akademia enn i resten av arbeidslivet. På toppen av dette kommer en høy andel merarbeid som aldri kompenseres – og altså en dårligere lønnsutvikling.

– Rapporten viser at forskerne taper mot andre utdanningsgrupper, og at forskere i staten taper mot forskere i privat sektor og i helseforetakene. Akademia trenger forskertalentene, men ledelsen i staten og institusjonslederne må våkne hvis de ikke vil tape kampen om de beste hodene, understreker Lind.

Hun mener lønn og karriereutvikling må bli en del av den forskningspolitiske debatten.

– Sykepleierlønn og lærerlønn er en naturlig del av helsedebatten og skoledebatten. Slik må det også bli med forskerlønna. Til syvende og sist handler det om kvalitet. Hvis ikke lønnsnivået i akademia er konkurransedyktig, vil ikke lenger studentene møte de beste foreleserne, sier hun.

Både politikere, institusjonsledere og fagforeninger må omsette funnene i rapporten til handling, oppfordrer Lind.

– Vi kan alle gjøre mer. Politikerne må se nødvendigheten av å gjøre noe med lønnsnivået for de langtidsutdannede i staten. Institusjonene må begynne å betale sine ansatte for innsatsen de gjør. Og vi fagforeninger må være i knallharde i våre krav om en bedre lønnsutvikling for de langtidsutdannede, avslutter hun.

Faktaark om lønnsutvikling for forskere i staten
Forskerforbundets lønnspolitikk