Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Kampen for normalarbeidsdagen er kvinnekamp, også i akademia

– Presset på de vitenskapelig ansatte og tidsklemma, kombinert med pandemien, ser ut til å bety et tilbakeslag for likestillingen i akademia, sier Guro Elisabeth Lind. Hun mener vi må ta arbeidspresset på alvor og skjerme de ansattes fritid.

08.03.2021

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

(Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind)

På den internasjonale kvinnedagen løfter Forskerforbundets leder fram funn fra Forskerforbundets undersøkelse blant ansatte ved universiteter og høyskoler om konsekvenser av koronapandemien, som ble gjennomført høsten 2020. Den viser at kvinner har gjort mest merarbeid under koronapandemien, samtidig som de er mer negative til å arbeide ut over normalarbeidsdagen. 

– Koronapandemien har rammet alle, og presset på de vitenskapelig ansatte er stort selv i normale tider. Koronaundersøkelsen vi gjennomførte tyder imidlertid på at kvinnelige forskere og undervisere har brukt mer tid enn mannlige kolleger på merarbeid under pandemien. Særlig i lektorgruppa oppgir kvinner å jobbe betydelig mer enn menn. Vi ser at 94 prosent av kvinnene opplever at det samlede arbeidspresset er for stort til at det lar seg løse innenfor normal arbeidstid. En større andel av kvinnene oppgir dessuten at de bruker mer av fritiden enn ønskelig for å utføre arbeidsoppgavene, oppsummerer Lind.

Dette er alvorlig, mener Lind, som også setter dette i sammenheng med andre ansvarsoppgaver.

– Det er godt kjent fra forskning at kvinner tar større ansvar for omsorgsoppgaver og annet arbeid i hjemmet. En situasjon med stengte laber og barn på hjemmeskole har antagelig også rammet kvinnelige forskere hardest. Det gjelder spesielt for stipendiater og postdoktorer som er blitt forsinket, og som tross lovnader i liten grad har fått tilstrekkelig støtte og forlengelse.

Flere internasjonale undersøkelser tyder på at koronapandemien kan ha forsterket ulikestilling i forskningen. En undersøkelse viser at kvinnelige akademikere med barn har mistet mest forskningstid, en annen at det har blitt større mannsdominans i tidsskriftene

– Vi står i fare for at kvinner taper terreng i kampen om forskningsmidler, karriereutvikling og de attraktive jobbene, sier Lind.

Hun mener institusjonene må ta tak i problemet og også sette inn langsiktige tiltak som kan gjøre det enklere å kombinere jobb og familieliv.

Mer om Forskerforbundets likestillingspolitikk.

  • Del denne siden: