Sju steg til et godt lønnskrav

– Lønnsforhandling er et helårsarbeid.

Rådgiver Petter Lysrud Johannessen i Forskerforbundets forhandlingsavdeling har mange års erfaring med å forhandle lønn for arbeidstakere både i statlig, kommunal og privat sektor.

Mens lokale lønnsforhandlinger skjer én gang i året, er lønnskravet du skal levere til din lokale tillitsvalgte noe du bør ha i bakhodet hele året.

Lønnskravet er et skriftlig krav som fremmes i forbindelse med forhandlingene. Det leveres inn til din lokale tillitsvalgte i Forskerforbundet, som så presenterer kravene overfor arbeidsgiver og fremmer argumenter på dine vegne under forhandlingene om den lokale potten.

– Forhandlingene er forskjellige fra sted til sted, fordi hver virksomhet er unik og har ulike målsetninger.

 Likevel finnes det noen gode råd for hvordan man skriver et godt lønnskrav uavhengig av hvor du er ansatt, sier Johannessen.

Her er Johannessens sju steg mot et bedre lønnskrav:

1. Sett deg inn i lokal lønnspolitikk

Før du formulerer et lønnskrav, er det første (og kanskje viktigste) du må gjøre å finne ut av hva arbeidsplassens lokale lønnspolitikk er.

– I den lokale lønnspolitikken finnes kriterier som tillitsvalgte og arbeidsgiver har blitt enige om. Dette skal være tilgjengelig på intranettet, hvis ikke tar du kontakt med HR eller lønnsavdelingen, sier Johannessen.

Lønnspolitikken er ulik fra virksomhet til virksomhet, men den beskriver hva som skal til for at du skal ha lønnsutvikling. Det kan være kriterier som ansvar, ansiennitet, kompetanse, resultater og så videre. Kriteriene skal være objektive, ikke subjektive ting som «venn med sjefen».

I tillegg til kriteriene, kan partene lokalt også ha avtalt visse prioriteringer for årets oppgjør, for eksempel at det skal satses på bestemte grupper eller kompetanse.

– Lønnskravet ditt bør forankres i disse kriteriene og prioriteringene.

2. Gjør en ærlig egenvurdering

Se på kriteriene i lønnspolitikken og mål egeninnsatsen fra året som har gått opp mot dem. Er det områder hvor du leverer spesielt godt, har du bidratt utover det grunnleggende som forventes i stillingen din, eller har du fått mer ansvar?

Hvis man som et eksempel tar utgangspunkt i en ansatt i en forskningsadministrasjon:

– I hverdagen vil det være forventet at du hjelper til med å skrive søknader til forskningsmidler og utvikler arbeidsprosesser uten at det gir noen ekstra uttelling, sier han.

– Å bidra ekstra vil for eksempel være om du har sett nye muligheter og skapt gode løsninger for driften. Si at du har effektivisert søknadsskrivingen ved universitetet du jobber på slik at man vil spare penger i driften hvert år – det er positivt i din favør.

Johannessen minner om at det kan være vrient å huske alle sine gode resultater og innsats når det er på tide å skrive lønnskrav, så det er lurt å tenke på dette gjennom hele året.

– Det beste rådet jeg har hørt var en tillitsvalgt som anbefalte å ha et Word-dokument på skrivebordet hvor du skriver ned alt du har gjort på jobb som er utover det ordinære.

3. Bruk lønnsstatistikk

Når du skal sammenligne lønnsnivået ditt med andre i en lignende stilling, finnes det to statistikker å gå etter.

Den ene er statistikken utformet av Forskerforbundet sentralt, mens den andre er lokal på arbeidsplassen og kan fås av tillitsvalgte.

– Den sentrale statistikken er fin til å sammenligne lønn på tvers for universiteter, høyskoler og andre virksomheter, men den sier først og fremst noe om arbeidsmarkedet generelt. Den lokale vil vise om du ligger lavt eller høyt sammenlignet med andre i samme stilling på ditt arbeidssted.

Johannessen advarer mot å benytte navngitte kollegers lønn som del av sammenligningsgrunnlaget og argumentasjonen.

– Det kan være gode grunner til at den personen tjener mer enn deg, som du ikke kjenner til. Hold deg til statistikken, og pek på at du ligger lavt.

4. Bruk lønnssamtalen aktivt

Lønnssamtalen i forkant av lønnskravet er verdifull fordi den gir mulighet til å snakke med arbeidsgiver om lønn, og du kan få diskutert hva som skal til for at du får lønnsutviklingen du forventer.

– I denne samtalen kan du få argumentert for lønnskravet ditt og få en konkret tilbakemelding fra arbeidsgiver, sier Johannessen.

– Det er også en fin anledning til å vise at du har forventninger til egen lønn. Det å hele tiden ta til takke med det du får, det går jo ikke. Det gir deg også mulighet til å realitetsorientere deg før du sender lønnskravet.

I forkant av samtalen er det lurt at du har funnet ut av egne forventninger til lønnen, basert på det du har bidratt med i virksomheten.

– Husk også at det ikke er gitt at en leder er kjent med arbeidsinnsatsen din. Det kan være en person som er leder for mange, eller er ny som leder, så da kan det være fint å få frem hva du har gjort.

5. Formuler et kort, konsist og saklig lønnskrav

Når det er på tide å skrive selve lønnskravet, er det et par viktige ting å huske på.

– Du bør knytte argumentasjonen din til punktene i den lokale lønnspolitikken, og du bør skrive kort og konsist. Totalt bør ikke kravet overstige én A4-side.

Johannessen tror det kan være lett å føle at man må overdrive og snakke opp seg selv for hvert punkt i lønnspolitikken, uavhengig av prestasjon eller om det finnes noe å si om punktet. Det viktigste er å fremheve det du presterer godt på.

Språket er også en viktig del av lønnskravet. Ladede ord og ting skrevet i affekt bør unngås.

– Du skal være saklig og profesjonell. Formuler deg gjerne i en høflig, men bestemt tone. Husk at kravet kan bli lest opp eller referert til i forhandlinger, så det bør framstå seriøst og konstruktivt.

Ett eksempel han gir på hvordan dette formuleres lyder slik:

«Jeg opplever at jeg har hatt ganske stor utvikling dette året. Flere ansatte har sluttet på avdelingen, og jeg har derfor tatt på meg ansvar for å løse oppgaver som jeg opplever er på et høyere nivå enn det jeg gjorde for et år siden. Samtidig opplever jeg at min lønn ligger lavere enn den burde være utifra statistikken.»

Selv om lønnen berører deg personlig, er lønnskravet formelt og det er viktig å fokusere på fakta. Det kan slå feil ut om du blir for personlig, eller bare skriver «jeg fortjener høyere lønn» uten å underbygge det.

– Trusler om å slutte i jobben om du ikke får høyere lønn, bør du også unngå. Det kan oppfattes smålig og useriøst og som om du ikke er interessert i jobben din, sier Johannessen.

Og husk at gode og objektive argumenter fort blir borte i rekken av argumenter dersom du er for negativ i kravet ditt.

6. Foreslå en konkret og realistisk lønn

Med begrunnelsen i havn, skal du sette et konkret tall på hva du mener er riktig årslønn for deg fremover.

– Ved å oppgi et beløp, viser du at du har tenkt gjennom hvor stor økning du mener er rimelig, noe som gir forhandlerne et utgangspunkt.

Om du har gjort noe særskilt på jobb – for eksempel en effektivisering som kutter driftskostnader – kan du også ta en prat med tillitsvalgte om hvordan dette burde få utslag i lønnskravet. Det er viktig å være obs på rammen for oppgjøret når du skal formulere kravet ditt. Johannessen gir et eksempel hvor rammen for oppgjøret er 3.3 prosent.

– Du må selv vurdere hvor grensen går mellom realistisk og urimelig. Om du mener at du ligger lavt i lønn, har tatt på deg ekstra oppgaver, fått mer ansvar i løpet av året som har gått, er ikke nødvendigvis fem prosent urealistisk, sier han.

– Men, hvis det ikke har skjedd noen spesielle endringer i arbeidsoppgaver, ansvar og så videre vil du nok havne rundt rammen, som i dette eksempelet er 3,3 prosent. For at det skal være noe å gå på, kan du likevel kreve 3,6 eller 3,7 prosent. Og du må i hvert fall ikke kreve mindre enn det som er rammen.

Lønnskravet kan for eksempel formuleres slik:

«Jeg ber om å få justert opp min årslønn til kr. 750.000.»

7. Skap et godt utgangspunkt for den tillitsvalgte

Det er den tillitsvalgte på arbeidsplassen som vanligvis leverer lønnskravet ditt og forhandler på dine vegne.

På noen arbeidsplasser gjøres denne jobben med bistand fra Forskerforbundet, noe Johannessen ved flere anledninger har vært med på. Erfaringen fra både små og store virksomheter er at den som sender inn lønnskravet bør gå en ekstra runde med teksten for å forenkle den tillitsvalgtes jobb.

– Jo mer kortfattet og konkret du er, jo enklere er det for tillitsvalgte å fremme kravet ditt på en god måte.

Avhengig av størrelsen på arbeidsplassen kan det være alt fra ti til fem hundre lønnskrav de tillitsvalgte skal gjennom.

– Om du har levert flere sider med krav, blir det vanskelig å trekke ut essensen. Noen tror de må skrive alt hva de har gjort i løpet av året. Da vil fort de gode argumentene bli utydelige for den tillitsvalgte. Argumentene dine bør knyttes opp mot kriteriene i den lokale lønnspolitikken. Det gjør det enklere for tillitsvalgte å argumentere overfor arbeidsgiver.

Samtidig anbefaler Johannessen at du sender kravet til nærmeste leder. Leder sender også inn prioriteringer til arbeidsgivers forhandlingsutvalg.

– Hvis kravet fra tillitsvalgte og fra nærmeste leder er ganske like, er sannsynligheten større for at arbeidsgiver ser at «her er det noen som bør løftes».

---

Lønnskrav

Et skriftlig krav om høyere lønn som du som medlem fremmer i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger i offentlig og privat sektor.

• Din lokale tillitsvalgte informerer om tidsfrister og sender ut kravskjema i forkant av forhandlingene.
• Lønnskravet sendes til din lokale tillitsvalgte i Forskerforbundet innen en gitt frist.
• Har du ikke et lokallag eller en tillitsvalgt på arbeidsplassen, ta kontakt med Forskerforbundets sekretariat.
• Blir kravet innvilget (helt eller delvis), får du justert lønn med virkning fra avtalt dato.

---

Vesentlig endring i stillingen

I noen tilfeller kan stillingens innhold ha endret seg i den grad at grunnlaget for en større lønnsøkning kan være til stede.

Om den nåværende lønnen er 700.000, kan det godt være at riktig justert lønn vil være 800.000. Det kan likevel hende de lokale forhandlingene ikke er riktig sted for å fremme dette kravet, siden potten er begrenset.

Om du har hatt en spesiell utvikling, kan særskilte forhandlinger være et alternativ. Snakk med tillitsvalgte for å avklare dette nærmere.