-
Vil sikre kunstfaglig ansatte fast jobb
(05.10.23) Tre av fire kunstfaglig åremålsansatte ville heller hatt fast jobb. – Regjeringen har varslet en storrengjøring i arbeidslivet. Den må også gjelde for kunstutdanningene, mener Guro Lind.
-
Medlemsundersøkelse om bruken av kunstnerisk åremål
PDF - 701 KB
Forskerforbundet og Creo: Medlemsundersøkelse ved kunstutdanningene (2023)
Også kunstfaglig ansatte fortjener fast jobb
Ved flere norske kunstutdanninger er halvparten av underviserne uten fast jobb. Nå skal saken opp i Stortinget.
15.11.2023
Forskerforbundet og CREO har undersøkt medlemmenes syn på bruken av åremål ved kunstutdanningene. Foto: Siri Øverland Eriksen / Ihne Pedersen, CREO
Statsminister Jonas Gahr Støre gikk i 2023 til valg på en «storrengjøring» i norsk arbeidsliv, et løfte regjeringen har fulgt opp med flere gode tiltak som bidrar til flere faste, hele stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår. Men på ett område har lite skjedd. De ansatte ved norske kunstutdanninger får fortsatt ikke faste jobber, på grunn av et utdatert regelverk rundt bruken av såkalt «kunstnerisk åremål».
Kort fortalt er situasjonen denne: I norsk arbeidsliv er hovedregelen fast ansettelse. Men i universitets- og høyskoleloven gis det enkelte unntak fra denne hovedregelen. Ett av dem er at det kan ansettes i åremål — en midlertidig ansettelse i inntil seks år — for undervisnings- og forskerstillinger «når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet». Denne unntaksbestemmelsen har ført til at mer enn halvparten av underviserne ved flere kunstutdanninger nå er ansatt på åremål. Åremål skulle være unntaket, men har blitt den nye normalen.
Institusjonsledelsen ved kunstutdanningene har gjerne forsvart den utstrakte bruken av åremål med behovet for fleksibilitet, og med at de ansatte selv ønsker en slik ordning.
Nå har Creo og Forskerforbundet — som samlet organiserer de fleste underviserne ved norske kunstutdanninger — undersøkt om dette stemmer.
Det gjør det ikke.
I en fersk medlemsundersøkelse svarer nemlig tre av fire kunstfaglige åremålsansatte at de heller ville hatt fast jobb, mens halvparten av respondentene mener åremålsadgangen brukes i større grad enn den burde.
Dette er såpass alvorlige tall at noe må gjøres. Den gode nyheten er at Stortinget kan rydde opp i situasjonen allerede i høst. Snart skal nemlig regjeringens forslag til ny universitets- og høyskolelov behandles. Regjeringen har der foreslått å begrense adgangen til åremål til kun én periode.
Hva synes de ansatte om regjeringens forslag? Nesten halvparten av respondentene mener lovendringsforslaget — hvor det bare skal være adgang til én åremålsperiode — vil forverre situasjonen med uheldig midlertidighet, mens under 20 prosent mener det vil bedre den. Hele 84 prosent mener ordinær ansettelse (som ellers i UH-sektoren) ville vært bedre for de ansatte, 76 prosent at det ville vært bedre for arbeidsmiljøet, 64 prosent at det ville vært bedre for undervisningen og 63 prosent at det ville vært bedre for det kunstneriske utviklingsarbeidet.
Dette må Stortinget lytte til. Når Universitets- og høyskoleloven behandles i Stortinget, bør unntaksbestemmelsen om åremål i kunstutdanningen tas bort. For å sikre nødvendig fleksibilitet og god utveksling med praksisfeltet, bør institusjonene sette seg ned med de tillitsvalgte og komme fram til nye og bedre måter å dekke disse behovene på. Man kan for eksempel ansette i bistillinger og faste deltidsstillinger der det er viktig å opprettholde kunstnerskapet samtidig.
Uansett må også kunstfaglige ansatte omfattes av storrengjøringen i norsk arbeidsliv. Også de fortjener faste jobber.
Av Guro Elisabeth Lind, leder Forskerforbundet og Hans Ole Rian, forbundsleder Creo
Debattinnlegg i Khrono 15. november 2023