Urolige tider for kunnskapssektoren: Nå er det viktig å være fagorganisert

Budsjettkutt og omstilling på tvers av kunnskapssektoren skaper usikre tider for kunnskapsarbeidere, og nå er det ekstra viktig å være fagorganisert.

Hilde Gunn Slottemo, nestleder i Forskerforbundet, oppfordrer alle til å melde seg inn slik at de står tryggere.

– Man har en helt annen trygghet når man er mange som står samlet, sier hun.

– Som medlem i Forskerforbundet har du et sikkerhetsnett i form av bistand og kompetanse, som kan hjelpe deg i eventuelle konflikter eller nedbemanningsprosesser, sier Slottemo.

– For meg er det en selvfølge å være fagorganisert. 

Det er kanskje ikke uventet at nestleder i Forskerforbundet er engasjert i at folk skal bli fagorganiserte, men for Slottemo er dette en sak hun virkelig brenner for.

– For meg er det en selvfølge å være fagorganisert. Det handler om kollektiv solidaritet og betydningen av fellesskap, sier hun. 

Tidligere i år skrev Slottemo kronikk i VG hvor hun tok for seg folk som våger å være uorganisert i urolige tider. 

– Jeg har jobbet med dette temaet som historiker, og vet derfor hvordan fagorganisasjoner har hatt stor betydning for å bygge opp viktige rettigheter og goder for arbeidstakere, for eksempel rundt arbeidstid og ferieordninger, sier hun og legger til: 

– Jeg er opptatt av at folk skal skjønne fagbevegelsens betydning. Jeg håper folk som leser kronikken skjønner viktigheten av at ansatte i arbeidslivet står sammen, og at de derfor melder seg inn i en fagforening.

Kan være avgjørende under nedbemanning

For mange er Forskerforbundets kostnadsfrie juridiske bistand og rådgivning i eventuelle konflikter og nedbemanninger et av de viktigste godene ved medlemskapet. 

– Forskerforbundets målsetning er at det ikke skal skje nedbemanning, at vi skal få så gode rammevilkår at folk får fortsette i stillingene sine. Men, om det skal nedbemannes, så skal det skje etter reglene, sier Slottemo.

I slike prosesser er det regelverk som skal følges, regler som Forskerforbundets tillitsvalgte og jurister kan svært mye om – og ofte bedre enn sjefene selv.;

– Det er ikke slik at en bare kan velge og vrake ut fra personlige preferanser. Det er regler som skal følges. 

– I slike tilfeller kan det være uvurderlig å ha en fagforening i ryggen. Da har du noen som jobber for deg og din sak og som tar vare på deg i en sårbar situasjon.

Trygghet i fellesskapet

Som fagorganisert er en av de største godene at du blir en del av et fellesskap, som kan gjøre deg tryggere i usikre tider.

Slottemo forteller at mange undervurderer verdien av en fagforening fordi de tror at problemer som oppstår lett kan løses uansett – når det ikke nødvendigvis er slik.

– Mange tenker at om det oppstår problemer på arbeidsplassen, så kan de bare ta en prat med sjefen, også ordner det seg, forteller hun.

– Og det kan kanskje fungere om du har et godt forhold til sjefen din. Men hva om det oppstår en konflikt mellom deg og sjefen? Eller det dukker opp en ny sjef?

– Da står du alene. Da har du ingen i ryggen og ingen som hjelper deg. Det er nettopp da du trenger dette fellesskapet. Du trenger noen som ivaretar og sørger for at lover og regler følges.

Stå opp for kunnskapens verdi

I Norge er omtrent halvparten av alle lønnsmottakere fagorganisert, som er en relativt høy organisasjonsgrad.

Men, det er flere grunner til å ønske at organisasjonsgraden skal bli enda høyere – spesielt for kunnskapsarbeidere.

– Forskerforbundet ønsker at flere skal organisere seg fordi vi vil ivareta Kunnskaps-Norge. Vi jobber for å løfte frem kunnskapens verdi i samfunnet, sier Slottemo.

Hun peker på tilstandene i USA, hvor den nye administrasjonen prøver å avvikle utdanningsdepartementet og aktivt sår tvil om verdien av forskning, som eksempler på hvor viktig det er å slå fast verdien av kunnskapssektoren.

– Nå er det viktig at vi står sammen for å forsvare tilliten til kunnskap, forskning og utdanning. Der har vi en jobb foran oss.