Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Ordliste

Forklaring av de mest brukte uttrykkene i forbindelse med tariffoppgjør.

In English:

Common Words and Terms in Collective Wage Agreement Negotiations and Mediations
(Kilde: Riksmekleren).

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Anbefalt forslag

Forslag som partenes forhandlere under et tariffoppgjør anbefaler vedtatt ved en etterfølgende uravstemning. Forslaget kan ha fremkommet med eller uten meklingsmannens medvirkning.

Ansiennitet

Tjenestetid i et arbeid/yrke. Mange lønnssystemer er konstruert slik at man går trinnvis opp i lønn med stigende ansiennitet (ansiennitetsopprykk). Man kan få godkjent ekstra ansiennitet som følge av utdanning eller tidligere yrkeserfaring. Tariffavtalene har nærmere regler om hva slags utdanning/praksis som kan gi ekstra ansiennitet.

Arbeidskamp

Fellesbetegnelse for streik (arbeidsnedleggelse) og lockout (utestenging). Det kan også forekomme andre former for arbeidskamp; f.eks. organisert overtidsnekt, gå sakteaksjoner m.m. der dette har hjemmel i tariffavtale.

Arbeidsretten

Arbeidsretten behandler tvister som er knyttet til uenighet om tolkning av tariffavtaler. Retten er i den enkelte sak sammensatt av en fast dommer og seks tilkalte meddommere, der både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden er representert. Spesielt for Arbeidsretten er at dommene som hovedregel ikke kan påankes.

Arbeidstvistloven

Gjelder for privat sektor, kommunesektoren og Spekter (NAVO)-området. Pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk arbeidskamp og inneholder prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring av meklingen. I staten reguleres dette av tjenestetvistloven.

Datotillegg

Lønnstillegg med virkning fra en bestemt dato. Eksempelvis vil et lønnstillegg på 6 % per 1. mai, dvs. for 8 måneder av året, gi en årslønnsvekst på 6 x 8/12 = 4 %
For å beregne datotillegget ut fra en årslønnsvekst på 3 % vil regnestykket bli: Lønnstillegg per 1. mai = 3 x 12/8 = 4,5 %.

Disponibel reallønn - se kjøpekraft

Etterslep

Den mindrelønnsutviklingen som en gruppe arbeidstakere har i forhold til gjennomsnittet i en annen gruppe. Kan for eksempel gjelde sammenligning mellom offentlig og privat sektor.

Fellesbestemmelsene

Hovedtariffavtalene i offentlig sektor inneholder egne kapitler om ulike sosiale rettigheter og særlige godtgjøringer, så som rett til lønn under sykdom, svangerskapspermisjon, tillegg for kvelds-/helgearbeid, gruppelivsforsikring, yrkesskadeordning, arbeidstidsbestemmelser, ansiennitet m.v.

Fredsplikt

Plikt til å avstå fra arbeidskamp i tariffperioden. Fredsplikten er sentral i arbeidstvistloven. I § 6 heter det:
"En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller krav som grunner seg på tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp".
Fredsplikten er også nedfelt i hovedavtalene. Det betyr at streik på bakgrunn av krav om endringer i forhold som er regulert i en gyldig tariffavtale, ikke er en gyldig streik.

Frontfagsmodellen

Et utvalg som forberedte lønnsoppgjøret i 1966 formulerte doktrinen om at norsk økonomi på lang sikt er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle. Derfor bør denne industrien forhandle først og fastlegge rammene i tariffoppgjørene. Konkurranseutsatt industri defineres dermed som frontfaget. Den økonomiske rammen fra frontfaget danner en mer eller mindre fast ramme for hva som kan oppnås i forhandlingene om de øvrige tariffavtalene.

Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at når lønnsveksten i offentlig sektor skal vurderes, er det ikke bare lønnsutviklingen til arbeiderne, men også til funksjonærene, i konkurranseutsatt industri som skal telle med.

Føringer

Partene sentralt kan fastsette - eller anbefale - at avsatte potter benyttes på en bestemt måte lokalt.

Generelt tillegg

Lønnstillegg som gis til alle. Tillegget kan gis som et kronetillegg ved at alle får økt lønna med et fast kronebeløp; som et prosenttillegg ved at lønningene økes med en bestemt prosentsats; eller som en kombinasjon av disse. Tillegget kan også gis som et lønnstrinnsopprykk (alle går opp ett eller flere lønnstrinn).

Glidning - se lønnsglidning

Hjemmel

En bestemmelse, enten i lov eller avtale.

Hovedavtale

En hovedavtale tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet. Den inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, men regulerer ikke lønn. Den gjelder normalt for 3 til 4 år av gangen. Hovedavtalene i arbeidslivet er styrende for reguleringene av andre avtaler.

Hovedsammenslutning

I Norge har vi for tiden fire hovedsammenslutninger; LO, Unio, YS og Akademikerne. En hovedsammenslutning er en sammenslutning av flere fagforbund. Tjenestetvistloven, som gjelder i staten, stiller disse kravene til en hovedsammenslutning: Den må ha minst fem medlemsorganisasjoner og representere minst 20 000 medlemmer, eller ha minst tre medlemsorganisasjoner med til sammen 40 000 medlemmer. I henhold til tjenestetvistloven er det kun hovedsammenslutninger som har forhandlingsrett i staten (enkeltforbund kan ha forhandlingsrett når de oppfyller spesielle vilkår).

Hovedtariffavtale

Hovedtariffavtaler er offentlig sektors landsomfattende tariffavtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Regulerer lønn og sosiale bestemmelser, og gjelder vanligvis for to år av gangen.

Hovedtariffoppgjør

Annethvert år, når hovedtariffavtalen utløper, er det hovedoppgjør der det forhandles om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Se også mellomoppgjør.

Justeringsoppgjør

I de sentrale forhandlingene i statlig sektor kan det settes av et visst beløp (pott) til fordeling i et eget justeringsoppgjør. I et justeringsoppgjør forhandler de sentrale partene om endring av lønnsplassering for de enkelte stillingskoder (endring av lønnsspenn og lønnsrammer).

KBU

Konfliktberedskapsutvalg. Etableres i hver hovedsammenslutning i forbindelse med streikeforberedelser.

Kjøpekraft (disponibel reallønn)

Den nettoinntekt man har igjen når skatter og prisstigning er trukket fra. Vesentlige faktorer i utviklingen av kjøpekraft er lønn, priser, skatt, avgifter, overføringer og renteutvikling. For å opprettholde kjøpekraften må lønnsutviklingen samsvare med utviklingen av de andre faktorene. Skal kjøpekraften økes, må lønnsutviklingen være høyere.

Kollektiv oppsigelse

Når en fagforening eller arbeidsgiverforening samlet sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang lovlig arbeidskamp. En lovlig arbeidskamp forutsetter at tariffavtalene er utløpt og at arbeidsavtalene er sagt opp, slik at det formelt sett ikke eksisterer noe ansettelsesforhold.

Konsumprisindeksen (KPI)

Statistisk sentralbyrås indeks for å måle prisutviklingen. I tariffsammenheng er det konsumprisindeksen som forteller hvor store lønnstilleggene må være for at lønnstakerne skal opprettholde kjøpekraften.

Likelønn

Likestillingsloven slår fast at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for likt arbeid og arbeid av lik verdi. Lønna skal fastsettes på samme måte for både kvinner og menn og gjelder uavhengig av om arbeidet tilhører ulike fag eller om lønna reguleres i ulike tariffavtaler.

Lockout

Arbeidsgivernes kampmiddel. Består i at de ansatte stenges ute fra arbeidsplassen. Det gjelder de samme regler for varsling og iverksetting av lockout som for streik.

Lokale forhandlinger

Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår som finner sted mellom partene i den enkelte bedrift med hjemmel i den sentrale tariffavtalen. I offentlig sektor er det vanlig at man i de sentrale forhandlingene setter av et visst beløp (pott) som skal fordeles i lokale forhandlinger. Ofte angis i de sentrale forhandlingene også bestemte kriterier som skal ligge til grunn for de lokale forhandlingene.

Lønnsglidning

Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene, f.eks. lønnsutvikling etter lokale forhandlinger og personlige tillegg. Lønnsglidning angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden.

Lønnsmasse

Lønnsmassen er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode.

Lønnsnemnd

Lønnsnemnd kan være både frivillig og tvungen:
Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger, f.eks. fordi de ser at de ikke kommer til noen løsning selv etter mekling. Resultatet blir da overlatt til en tredje part for avgjørelse. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd som kan ta seg av slike saker. Denne kalles Rikslønnsnemnda og har ni medlemmer.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov. Dette betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda. Internasjonale konvensjoner setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. Slik disse tolkes, er det bare adgang til å gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser). En kjennelse avsagt av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale, og kjennelsen kan ikke ankes.

Lønnsoverheng

Forskjellen mellom det lønnsnivået du har ved utgangen av et år og gjennomsnittslønna det samme kalenderåret.

En tariffperiode har ofte virkningstidspunkt som ikke følger kalenderåret (1. mai el.l.) mens lønnsveksten beregnes på årsbasis. Dette gir en årslønnsvekst i det påfølgende året av de tilleggene som avtales. Overhenget forteller altså hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg igjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null. Tarifftillegg blir imidlertid normalt gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste ved tariffoppgjør.

Lønnsplaner

I det statlige tariffområdet er stillingskodene ordnet i lønnsplaner. Lønnsplanene er nummerert (5 siffer), f.eks. lønnsplan 90.103 saksbehandler. Noen lønnsplaner er gjennomgående, dvs. at de kan benyttes på tvers av departementsområder/virksomheter, mens noen er etatsvise, dvs. at de er avgrenset til en etat/virksomhet. Finnes i Hovedtariffavtalen i staten.

Lønnsrammer

I det statlige lønnssystemet er mange stillinger plassert i lønnsramme (LR) – bl.a. førsteamanuensis, høgskolelektor, stipendiat, førstekonsulent. Lønnsrammen angir den laveste og høyeste lønna det er mulig å oppnå for stillingen. Innenfor hver lønnsramme finnes det flere, alternative ansiennitetsstiger. Stillinger på lønnsramme har automatiske opprykk til høyere lønnstrinn med stigende ansiennitet, mens stillinger på lønnsspenn ikke har det.

Lønnsspenn

Lønnsspenn brukes i staten for såkalte direkte innplasserte stillinger – bl.a. professor, postdoktor, rådgiver. For disse fastsetter lønnssystemet bare en minstelønn og en topplønn, og det er ingen ansiennitetsstige. Stillingene plasseres direkte inn i det aktuelle lønnsspennet, og lønnsopprykk gis i form av individuelle, lokale tillegg eller i justeringsoppgjør.

Lønnstabell

I staten har man en felles hovedlønnstabell (A-tabellen) hvor lønnstrinnene og kroneverdien av det enkelte lønnstrinn fremkommer. Utover hovedlønnstabellen har man i staten tilleggslønnstabellen, B-tabellen. Tilleggslønnstabellen brukes til å gi fast eller midlertidig tilleggslønn utover stillingens ordinære lønnsinn-plassering på hovedlønnstabellen. Begge lønnstabeller finnes i Hovedtariffavtalen.

Lønnstrinn

I statlig tariffområde er lønnsplasseringen delt opp i ulike trinn på lønnstabellen. Hovedlønnstabellen består per 1. mai 2012 av 83 lønnstrinn (fra 19 til 101). Hvert lønnstrinn har en bruttolønnsverdi per år.

Mekling

Ved tariffoppgjør må partene møte til mekling dersom de ikke oppnår enighet ved forhandlinger. Hensikten er å unngå arbeidskamp så lenge mulighetene til å nå fram til en tariffavtale kan være til stede. Regjeringen har oppnevnt en riksmeklingsmann og flere kretsmeklingsmenn. Både arbeidstvistloven og tjenestetvistloven inneholder bestemmelser om mekling.

Meklingsforslag (skisse)

I sluttfasen av en mekling legger gjerne meklingsmannen fram en skisse til løsning – hvis han mener avstanden mellom partene er liten nok til at det er grunnlag for det. Vanligvis krever meklingsmannen at partene sier ja eller nei til skissen. Videre forhandlinger om justeringer av skissen blir det normalt ikke åpnet for. Hvis partene anbefaler skissen blir den sendt ut til avstemning og omtales da gjerne som meklingsforslag.

Mellomoppgjør

Et tariffoppgjør i året mellom to hovedtariffoppgjør. I et mellomoppgjør forhandles det i hovedsak om økonomi – lønnsregulering for 2. avtaleår i hovedtariffavtalen. Tariffavtalen kan inneholde egne reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår.

Mindrelønnsutvikling - se etterslep

Minstelønn og minstelønnsavtaler

Minstelønn er en nedre lønnsgrense som garanteres i en tariffavtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver. Ingen som omfattes av tariffavtalen, skal kunne lønnes lavere enn minstelønn. Det er ikke lovfestet minstelønn i Norge.

Nominell lønn

Brutto lønn før skatt, målt i kroner og øre.

Normallønn og normallønnsavtaler

Tariffavtaler med fast lønnsregulativ kalles ofte en normallønnsavtale. Slike avtaler forutsetter i utgangspunktet at det ikke skal avtales tillegg utover normallønnen, dersom ikke slikt tillegg bygger på en produktivitetsavtale som gir de ansatte som gruppe belønning (bonus) for ekstra innsats. Slike avtaler er vanlige i staten og i deler av kommunal og privat sektor.

Overenskomst

En overenskomst er en skriftlig avtale mellom arbeidstakerorganisasjon og arbeidsgiverorganisasjon eller en enkeltarbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår. En tariffavtale består som regel av to deler: Hovedavtalen (del 1) og overenskomsten (del 2). Overenskomsten har vanligvis en varighet på to år og revideres ved tariffoppgjørene. Se også hovedavtale og tariffavtale. Betegnelsen overenskomst brukes hovedsakelig i privat sektor.

Overheng - se lønnsoverheng

Plassfratredelse

Det antall plassoppsagte som faktisk tas ut i streik (eller lockout) utgjør plassfratredelsen. Normalt meldes det plassfratredelse senest fire dager før meklingen må avsluttes og arbeidskamp kan iverksettes (se mekling).

Plassoppsigelse

Individuelle arbeidsavtaler for medlemmene av en arbeidstakerorganisasjon sies opp for å kunne iverksette streik. Eller: en arbeidsgiverorganisasjon (eller en arbeidsgiver) sier opp arbeidstakere for å kunne iverksette lockout. Ved brudd i forhandlinger om ny eller revidert tariffavtale vil en av partene (nesten alltid arbeidstakersiden) gå til plassoppsigelse.

Riksmeklingsmannen skal umiddelbart få melding om plassoppsigelsen slik at mekling kan gjennomføres. Plassoppsigelse må derfor meldes senest 14 dager før arbeidskamp kan starte, jfr. Arbeidstvistlovens bestemmelser om meklingsfrister. I staten er også fristen 14 dager ifølge gjeldende hovedavtale.

Pott

Et konkret beløp eller prosentsats av lønnsmassen som partene ved tariffoppgjøret setter av til bestemte formål, som for eksempel sentrale justeringer eller lokale forhandlinger.

Prolongasjon

En automatisk eller avtalt forlengelse av varigheten på en tariffavtale.

Pro rata (forholdsmessig)

En pro rata fordeling gir en gruppe den samme prosentvise andel av potten som gruppen utgjør av f.eks. lønnsmassen.

Reallønn

Nominell lønn korrigert for prisstigning.

Reallønnsvekst

Lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra. Se også kjøpekraft (disponibel reallønn).

Stillingskoder

I noen av tariffavtalene, bl.a. i staten, er stillingene benevnt med tittel og en firesifret stillingskode. Dette gjøres av rapporteringshensyn og for å kunne skille mellom stillinger der flere stillinger har samme tittel.

Streik

Arbeidstakernes maktmiddel for å få gjennom sine krav. Det skilles mellom to typer streik; politisk streik og tariffstreik:

Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt (også i tariffperioden når tariffstreiker ikke er tillatt). Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak.

En tariffstreik gjennomføres enten for å presse en arbeidsgiver til å inngå tariffavtale, eller for å presse gjennom krav i forbindelse med revisjon av en tariffavtale. Det er bare i disse situasjonene at en lovlig tariffstreik kan gjennomføres. Både arbeidstvistloven, tjenestetvistloven og hovedavtalene fastslår at så lenge en tariffavtale gjelder, skal det herske arbeidsfred (se fredsplikt).

Særavtale

Avtale som er inngått sentralt og gjelder enten for en særskilt gruppe eller et spesielt tema (sentral særavtale), eller en avtale inngått lokalt på en virksomhet (lokal særavtale). En særavtale inneholder bestemmelser som ikke er regulert i lov- og avtaleverket forøvrig, eller gir bedre vilkår enn det som er gitt i lov eller sentrale avtaler.

Tariffavtale

Tariffavtale er en avtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Del I kan bestå av hovedavtalen, mens del II består av overenskomsten og de særavtaler som er knyttet til denne. Avtalen skal opprettes skriftlig og inneholde bestemmelser om utløpstid og oppsigelsesfrist. Se også hovedavtale, hovedtariffavtale og overenskomst.

Tariffoppgjør - se hovedtariffoppgjør eller mellomoppgjør

Tariffmessig lønnsøkning

Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger. Tilleggene gis fra en gitt dato og kalles derfor ofte datotillegg.

TBU (Teknisk beregningsutvalg)

Teknisk beregningsutvalg er et partssammensatt utvalg med aktører fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden innen de fleste sektorer. TBU gjennomgår lønnsoppgjørene og ser på virkningen innen de ulike sektorer, når det gjelder årslønnsvekst, overheng, glidning m.m. Deres beregninger vil ligge som grunnlag for lønnsoppgjørene det kommende året.

Tjenestetvistloven

Gjelder for statssektoren. Fastslår at partene må forsøke mekling før de setter i verk arbeidskamp, og inneholder prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring av meklingen. Tjenestetvistloven regulerer også hvem som har forhandlingsrett, og det er bare hovedsammenslutningene som har forhandlingsrett ved tariffoppgjør i statssektoren. Se også arbeidstvistloven.

Uravstemning

Avstemming over et anbefalt eller ikke-anbefalt forhandlings- eller meklingsresultat, der alle medlemmene i et forbund inviteres til å delta.

Økonomisk ramme

Dette er et mer omfattende begrep enn lønnstillegg og betegner endringene i tariffavtalen og hva summen av disse koster arbeidsgiveren totalt.

Årslønn

Samlet lønn (eksklusive overtidsgodtgjørelse og naturallønn) en lønnstaker oppnår hvis vedkommende har utført et avtalefestet normalårsverk.

Årslønnsvekst

Angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et år til det neste. Både lønnsoverheng, tariffbestemte lønnstillegg og lønnsglidning inngår i gjennomsnittslønna. Beregning av årslønnsveksten er derfor en velegnet metode for å sammenlikne den samlede lønnsveksten i ulike bransjer.

Årslønnsveksten er det sentrale begrepet i lønnsforhandlinger og mekling. Internasjonale sammenligninger av årslønnsveksten er viktige i lønnsoppgjørene for frontfagene, og utviklingen i årslønnen for frontfagene står sentralt i forhandlinger og meklinger for de andre gruppene.

 

Kilder: Unio, Utdanningsforbundet, FAP, Fri Fagbevegelse m.fl.

  • Del denne siden: