Varslingsutvalget (NOU 2018:6)

Høring – NOU 2018:6 Varsling – verdier og vern. Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet

Det vises til høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet datert 25. april 2018, Høring Varsling – verdier og vern. Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet.

Varslingsutvalget (utvalget) foreslår flere tiltak for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv, juridiske tiltak, opplærings- og kommunikasjonstiltak og organisatoriske tiltak.

Forskerforbundet vil nedenfor kommentere de mest sentrale forslagene.

JURIDISKE TILTAK

Utvalget mener at det i hovedsak ikke er nødvendig å gjøre endringer i innholdet i arbeidsmiljøloven, men har en rekke innspill og forslag til presiseringer i reglene.
Forskerforbundet er enig i at problemet i det vesentlige ikke er reglenes innhold, men at disse kan være vanskelig å forstå og at presiseringer i lovteksten kan bidra til å tydeliggjøre og slik sett styrke varslervernet.  

Lovplassering

Utvalget foreslår at varsling i arbeidsforhold fortsatt skal reguleres i arbeidsmiljøloven, men at det bør opprettes en egen varslingslov i tillegg til arbeidsmiljøloven, som i første rekke skal omfatte etablering av et varslingsombud og en varslingsnemnd.

Forskerforbundet er enig i at bestemmelsene om varsling og vern mot gjengjeldelse i arbeidsforhold fortsatt bør stå i arbeidsmiljøloven. Dette fordi disse bestemmelsene har en klar sammenheng med andre deler av arbeidsmiljøloven, spesielt kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, stillingsvernreglene og reglene om et systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid.

Forskerforbundet har ingen sterke synspunkter på hvorvidt regler om eventuelt varslingsombud og/eller varslingsnemnd bør reguleres i arbeidsmiljøloven eller i en egen lov. Dette vil etter vårt skjønn også bero på om det blir igangsatt utredning og eventuelt vedtatt lovbestemmelser om varsling utenfor arbeidslivets område.   

Klargjøring av arbeidsmiljølovens begreper «kritikkverdige forhold» og «forsvarlig fremgangsmåte»

Kritikkverdige forhold

Utvalget beholder begrepet «kritikkverdige forhold», men har foreslått en ikke uttømmende liste over kategorier forhold som anses som kritikkverdige. I tillegg er det presisert at klage som bare gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold ikke regnes som kritikkverdig.

Forskerforbundet mener at opplistingen bidrar til en klargjøring av begrepets innhold, spesielt i forhold til individuelle personalkonflikter.

Forskerforbundet deler utvalgets oppfatning om at arbeidstakere må kunne ta opp saker som kun gjelder eget arbeidsforhold uten at dette karakteriseres som varsling etter loven.

Hvis forhold som springer ut av arbeidstakers eget arbeidsforhold indikerer systemsvikt eller forhold av generell art, og ikke bare er for å få til endringer for egen del, kan imidlertid situasjonen stille seg annerledes, hvilket utvalget også presiserer i sin utredning.     

Bruk av varslingsreglene i forbindelse med egne personalkonflikter vil kunne bidra til å sette varslingsinstituttet i et dårlig lys, og vil på sikt undergrave varslingsinstituttet. Det vil heller ikke være hensiktsmessig at et varslingsombud behandler og tar stilling til rene personalkonflikter i den enkelte virksomhet.    

Kravet til forsvarlig fremgangsmåte

Utvalget legger til grunn at det fortsatt bør gjelde et krav om forsvarlig fremgangsmåte for varsling. Flertallet mener det vil være en god løsning å erstatte kravet til «forsvarlig fremgangsmåte» med en klargjøring i lovteksten av hvilke sentrale momenter som skal gjelde for arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling.

Forskerforbundet støtter presiseringene av «forsvarlig fremgangsmåte» i forslaget til lovtekst, men mener at forsvarlighetsbegrepet også bør fremgå av lovteksten. Det er vanskelig å se poenget med å fjerne nettopp det begrepet som presiseres. 

Presisering av arbeidsgivers aktivitetsplikt i varslingssaker knyttet til håndtering av varsleren og varselet  

Utvalget foreslår en regel som presiserer arbeidsgivers aktivitetsplikt ved varsling, som pålegger en plikt til rask håndtering av varsel og en plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø for varsleren. 

Forskerforbundet er enig i at dette innebærer en tydeliggjøring av plikter som arbeidsgiver allerede har, men at det kan ha betydning å synliggjøre disse pliktene ved mottak av et varsel. 

Innlemme hensynet til et godt ytringsklima i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse og en henvisning til Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet i arbeidsmiljølovens varslingsregler

Utvalget foreslår at arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse, § 1-1, utvides til også å omfatte hensynet til et godt ytringsklima.

Forskerforbundet er enig i at det er behov for å forsterke og påvirke regler om ytringskultur, og at en bestemmelse om dette i lovens formålsparagraf vil være et viktig signal i så måte.

Utvalget ønsker ikke å foreslå en generell bestemmelse om ansattes ytringsfrihet, men foreslår av rent informative og pedagogiske hensyn å ta inn en henvisning til Grunnloven § 100 i varslingsreglene i arbeidsmiljøloven, som ikke er ment å innebære noen rettslig endring.

Forskerforbundet er enig i at det kan være problematisk å forslå en generell bestemmelse om ansattes ytringsfrihet fordi dette lett kan oppfattes som en innskrenkning av ytringsfriheten, jf. lovrevisjonen i 2005. Forbundet er videre enig med utvalget i at det bør tas inn en henvisning til Grunnlovens § 100 i arbeidsmiljølovens § 2 A.

Det foreligger to skisser til lovtekst, en fra flertallet og en fra mindretallet. Begge synes ganske like i sin utforming og er ikke ment å innebære noen rettslig endring. Forskerforbundet har ikke sterke synspunkter på hvilken av skissene som velges.

Endring av reglene om oppreisning og objektivt ansvar ved erstatning for økonomisk tap, og uttalelser om at erstatningsnivået bør heves

Utvalget foreslår en ny bestemmelse om objektivt ansvar for økonomisk tap ved brudd på forbudet mot gjengjeldelse, og det signaliseres at erstatningen for ikke-økonomisk tap bør heves. Utvalgets flertall foreslår også en ny bestemmelse om at brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt skal kunne gi grunnlag for å reise erstatningssøksmål etter alminnelige regler. 

Det kan være vanskelig å føre bevis for at arbeidsgiver har utvist skyld. En regel om objektivt erstatningsansvar vil dermed kunne bidra til å gjøre gjengjeldelsesvernet mer effektivt. Det samme vil antagelig en hevelse av oppreisningsbeløpet.  

Manglende overholdelse av aktivitetsplikten vil være et enklere bevistema enn spørsmålet om det har skjedd en gjengjeldelse, og slik sett utløse rett til oppreisning og erstatning i flere tilfeller enn i dag. Et oppreisnings- og erstatningskrav for brudd på aktivitetsplikten kan således føre til en ytterligere forsterkning av denne plikten.

Forskerforbundet støtter utvalgets forslag om objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap ved gjengjeldelse, signalene om hevelse av oppreisningsbeløpet og flertallets forslag om erstatning og oppreisning etter alminnelige regler for brudd på aktivitetsplikten.  

OPPLÆRINGS- OG KOMMUNIKASJONSTILTAK

Utvalget fremsetter en rekke forslag til opplærings- og kommunikasjonstiltak og det foreslås at en nasjonal varslingsveileder bør utarbeides i fellesskap med partene i arbeidslivet.

Forskerforbundet er enig i at det bør utarbeides en nasjonal varslingsveileder i felleskap med partene i arbeidslivet og støtter øvrige forslag fra utvalget til opplærings- og kommunikasjonstiltak. En viktig årsak til at varslingsreglene ikke har fungert etter hensikten har nettopp vært manglende kunnskap om regelverket.   

ORGANISATORISKE TILTAK

Opprettelse av et eget varslingsombud

Utvalget har foreslått å opprette et nasjonalt varslingsombud.   

Forskerforbundet støtter dette forslaget fordi det vil kunne bidra til både å forebygge og til å håndtere konkrete varslingssaker på en bedre måte enn i dag. Ombudet vil antagelig med sin veiledning og råd kunne forhindre såkalte «feilvarslinger» og samtidig bidra til at flere kritikkverdige forhold blir avdekket.

Forskerforbundet er enig i at varslingsombudet i tillegg til å gi råd, støtte og veiledning, skal kunne tilby mekling, og dessuten kunne ta initiativ til uavhengige undersøkelser i særlig alvorlige varslingssaker.

Etter Forskerforbundets erfaring er mange arbeidsgivere usikre i varsler situasjoner og/eller abdiserer fra lederrollen ved å engasjere konsulenter til å avgjøre om det foreligger kritikkverdige forhold. Dette kan være konsulenter av ulik kvalitet og i saker som enkelt kunne ha vært tatt stilling til av arbeidsgiver selv. Rapportene forårsaker gjerne mer problemer enn de løser, og for arbeidstaker kan dette i kurante saker fremstå som overveldende. Antagelig vil veiledning fra et ombud kunne bidra til at slike situasjoner i størst mulig grad unngås. 

Forskerforbundet er enig i at varslingsombudet ikke bør bli tillagt oppgaven med å ta stilling til om det har skjedd en gjengjeldelse, eller om det er grunnlag for erstatning eller oppreisning. Dette fordi samme organ ikke bør gi veiledning til en eller flere parter i en varslingssak og senere eller samtidig ta stilling til om det har skjedd en gjengjeldelse. Dette ville svekke tilliten til ombudet og kunne bidra til mindre åpenhet fra de involverte i den forutgående fasen.

Opprettelse av en varslingsnemnd

Utvalget ser behov for en tvisteløsningsmekanisme i saker om gjengjeldelse og krav om oppreisning og erstatning i og med at det ikke er ønskelig at ombudet skal ta stilling til disse spørsmålene, jf. ovenfor. Utvalget har drøftet to løsninger; enten at disse sakene fortsatt skal høre hjemme i domstolene og kun der, eller om det bør etableres et lavterskeltilbud i form av en nemnd som skal kunne behandle disse sakene. Utvalget har i dette spørsmålet delt seg i et flertall og et mindretall.

Forskerforbundet er her enig med mindretallet i at domstolene overordnet sett er best egnet som tvisteløser. Dette fordi slike saker ofte reiser vanskelige bevisproblemer som domstolene er best egnet til å løse gjennom umiddelbar bevisførsel, for eksempel i forbindelse med de mer subtile former for gjengjeldelse. Disse sakene reiser også viktige rettssikkerhetsspørsmål for de involverte, og gjør det påkrevet med en grundig saksbehandling, ikke minst hvis erstatningsbeløp og oppreisningsbeløp høynes slik som foreslått av utvalget. 

Arbeidsmiljølovens § 17-1 om rettens påskyndelse av sak bør utvides til å omfatte saker om gjengjeldelse, oppreisning og erstatning i varslersaker.   

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær