Nasjonale retningslinjer for alle lærerutdanningene

Høring: Forslag til tekst til et felles innledningskapittel i de nasjonale retningslinjene for alle lærerutdanningene

Forskerforbundet viser til brev fra UHR datert 1. februar 2018 og oversender med dette sitt høringsinnspill til felles innledningskapittel i de nasjonale retningslinjene for alle lærerutdanningene. Innspillet er forankret i Forskerforbundets politikk for lærerutdanning og basert på tilbakemeldinger fra lokallag og Forskerforbundets forening for lærerutdanning.

Generelle kommentarer

Overordnet målsetting med dokumentet er å beskrive det mandatet og de oppgavene som alle de åtte lærerutdanningene har til felles: Å kvalifisere lærere som skal arbeide i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Forskerforbundet er enig i at det kan være hensiktsmessig å ha en slik felles overbygging. Det foreliggende utkastet utgjør et godt utgangspunkt (jf. høringsspørsmål 1), men vi har noen forslag til endringer. Disse innebærer først og fremst en innstramming og forkorting av teksten.  Eksempelvis gjentas forskning og samarbeid med yrkesfeltet ofte i dokumentet uten at det gir nytt meningsinnhold. Tilsvarende foreslår vi siste avsnitt strøket, da dette framstår som gjentakende tekst. 

Videre foreslår Forskerforbundet å stryke avsnitt 3 og 4. Disse avsnittene omtaler viktige kjennetegn ved læreryrket og kompetanser som lærere må ha. Vi mener imidlertid at dette er ivaretatt i andre deler av teksten – om enn mindre detaljert. Forskerforbundet mener det er et poeng å gjøre teksten mer overordnet. Kapitlet skal være relevant for åtte ulike lærerutdanninger. En overordnet tekst gjør at man kan vektlegge det som er felles for disse. Samtidig tar man høyde for at de enkelte lærerutdanningene også har en egen innledende tekst i sine respektive retningslinjer.

Generelt må det være et poeng at de ulike tekstene utfyller hverandre, og at et felles innledningskapittel ikke bidrar til unødige gjentakelser eller til at en eller flere av lærerutdanningene i mindre grad kjenner seg igjen i teksten (jf. også høringsspørsmål to). Barnehagelærerutdanningen kan sies å være den som skiller seg mest fra de øvrige lærerutdanningene. Vi mener derfor man bør benytte ordparet barnehagelærar og lærar, og har foreslått dette to steder i teksten.

Det må også være en logisk sammenheng mellom de ulike styringsdokumentene for lærerutdanningene. Det bør derfor vurderes å gjennomgående henvise til forskriften i retningslinjene, evt. også til merknadene til forskrift.

Forskerforbundets forslag til ny tekst i felleskapittelet følger i sin helhet under. Antall avsnitt er redusert med tre. I tillegg foreslås rekkefølgen endret. En viktig begrunnelse for dette, er å tydeliggjøre at lærerutdanningene er høyere utdanninger med de krav og forventninger det stiller til institusjonene og lærerutdannerne når det gjelder blant annet kvalitet og forskningsorientering.

Når det gjelder høringsspørsmål 3, mener Forskerforbundet at skikkethet med fordel kan vektlegges sterkere i felleskapitlet. Videre savnes en omtale av de spenningsdimensjonene som kjennetegner all lærerutdanning, herunder samspillet teori og praksis eller fag og fagdidaktikk. Vi viser her til Forskerforbundets politikk for lærerutdanning, del 1 Lærerutdanningene som profesjonsutdanning, 3. avsnitt.

FELLESKAPITTEL – NASJONALE RETNINGSLINJER FOR LÆRARUTDANNINGANE

«Høgre utdanning og forsking skal bidra til å skape sjølvstendig tenkande, opne og kunnskapsorienterte og emosjonelt modne menneske som deltar i demokratiet. Som del av høgre utdanning er alle lærarutdanningane underlagt lov om universitet og høgskolar. Med basis i forsking, fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid og i tett samarbeid med yrkesfeltet skal lærarutdanningane kvalifisere framtidige lærarar for arbeid i barnehage og skole, og tilrettelegge for opplæring i bedrift. Lærarutdanningane skal formidle kunnskap om korleis ta i bruk vitskaplege og kunstnarlege metodar og resultat både i utdanninga og i samfunnet elles.

Lærarutdanningane har ansvar for at framtidige barnehagelærarar og lærarar får ei solid, forskingsbasert og profesjonsretta grunnutdanning. Dei som arbeider i lærarutdanningane må vere oppdatert på norsk og internasjonal forsking og byggeutdanninga på den samla kunnskapen på feltet slik at undervisinga og læringsaktivitetane i lærarutdanninga gir god læring. Dei som arbeider i lærarutdanninga må ha positiv interaksjon med studentane og høge forventningar til dei. Studentane skal oppleve at dei er ansvarlege deltakarar i sin eigen læring og utvikling og dei skal vere integrert i det akademiske fellesskapet.

Praksisstudiar er likeverdig med studiar på campus og er ein sentral del i alle lærarutdanningar. Lærarutdanningsinstitusjonen skal saman med fagpersonalet i praksisfeltet tilrettelegge for ein studiesituasjon med heilskap og samanheng. Etter fullført utdanning skal kandidatane ha eit profesjonelt fagleg grunnlag basert på forskings- og utviklingsarbeid og erfaringskunnskap som kvalifiserer dei til å arbeide som lærar for barn og unge. UH-institusjonen og yrkesfeltet må samarbeide om å tilrettelegge for at studentane skal tilegne seg slike kvalifikasjonar. Dei skal ha utvikla ei profesjonsetisk plattform og sin relasjonskompetanse, og dei skal ha utvikla sine sosiale og emosjonelle eigenskaper og evne til sjølvrefleksjon.

Lærarutdanningane skal kvalifisere kandidatane for dei mange ulike oppgåvene som læraryrka byr på og har som formål å legge til rette for danningsprosesser og utdanne lærarar for arbeid i barnehage, grunnskole og vidaregåande opplæring. Våre lærarar i ulike deler av opplæringssystemet vil vere blant dei viktigaste personane i barn og unges liv. Gjennom omsorg, oppseding og opplæring skal dei bidra til at barn og unge utviklar seg og lærer til beste for seg sjølv og samfunnet dei er ein del av. Lærarutdanningane skal kvalifisere framtidige barnehagelærarar og lærarar til å skape eit fellesskap der barn og elevar trygt kan utfolde seg og bli bidragsytarar inn i eit felles demokratisk samfunn.

Lærarutdanningane skal bygge verksemda si på dei verdiar som vi kan finne i formålsparagrafane i barnehagelova og opplæringslova. Menneskeverdet og dei verdiane som støttar opp om det skal ligge til grunn; respekt for naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet. Innsikt i historie og kultur - også barne- og ungdomskultur - er viktig for utvikling av identiteten til barn og unge og gjer at dei kan oppleve å høyre til. Den samiske kulturarven er ein del av kulturarven i Noreg. Dei norske lærarutdanningane skal formidle kunnskap om det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettar.

Lærarutdanningane skal fremje likestilling mellom kjønna og solidaritet på tvers av grupper og grenser og vise at kunnskap kan vere ei skapande og omformande kraft, både til personleg utvikling og humane samværsformer. Lærarutdanningane skal følgje opp FNs barnekonvensjonen og bidra til å sikre barns rett til leik, omsorg og ein trygg oppvekst, og følgje opp FNs bærekraftsagenda i Noreg ved å sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremje muligheiter for livslang læring for alle.»

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær