Innspill til Kulturmeldingen

Forskerforbundets innspill til Kulturmeldingen

Forskerforbundet viser til Kulturdepartementets arbeid med ny kulturmelding og oversender med dette våre innspill.

Samfunnet er i stor omstilling, og digitalisering, miljøutfordringer og migrasjon er noen av forholdene som påvirker samfunnsutvikling, demografi, økonomi og forvaltning. Med dette øker også behovet for kunnskap om de dyptgripende kulturelle endringene som skjer. For å forstå oss selv og møte utfordringene vi står foran er både kulturhistorisk grunnforståelse og ny kunnskap om samtidskulturen essensielt. Kulturen vi lever i og omgis av må forskes på, og forskning på kulturelle og humanistiske fenomener må integreres bedre og bredere i vårt felles kunnskapsgrunnlag.

Kunnskapsarbeidere med kultur som fagfelt kan gi verdifulle bidrag når kulturens plass og betydning i samfunnet skal forstås, og målene for fremtidas nasjonale kulturpolitikk skal trekkes opp. Denne kunnskapen finnes hos et bredt sjikt av Forskerforbundets medlemmer. Dette er fagpersoner med bred kulturkompetanse som utøvere, forvaltere, formidlere og forskere. Det er derfor viktig for Forskerforbundet at perspektiver på forskning, utdanning og kunnskapsutvikling får plass i kulturmeldingen og prioriteres som Kulturdepartementets ansvarsområde.

Et viktig poeng for Forskerforbundet er å minne om Kulturdepartementets helhetlige og prinsipielle ansvar for kunnskapsutvikling i kulturfeltet. Ansvaret inkluderer at forskningsstillinger og midler til forskning i kultur prioriteres som del av politikkutformingen. Ansvaret innebærer også at kunnskapsarbeidere med kultur som fagfelt sikres gode arbeidsvilkår, der forskning, formidling, forvaltning og forretning kan eksistere som integrerte og likeverdige arbeidsoppgaver.

Forskerforbundet er derfor glade for Kulturdepartementets arbeid med ny kulturmelding. Kulturmeldingen muliggjør en tydeliggjøring av ansvaret for kulturforskning, og mer planmessig tilnærming til hvordan kulturforståelse kan bidra i samfunnsutviklingen. Kulturkompetanse er en for lite utnyttet ressurs i utfordringsdrevet forskning. Dette samsvarer med oppfordringen i Humaniora-meldingen om «å tilrettelegge for større gjensidig nysgjerrighet, utforskning og tilnærming mellom humaniora og øvrige fagområder og samfunnssektorer» (s. 6). Ikke minst innebærer det en forpliktelse fra statlige organer og myndigheter til å i større grad ta i bruk forskning og kunnskap om kulturfeltet, og finansiere kulturforskning og kulturutdanning.

Hovedpunktene i Forskerforbundets innspill:

• Kulturdepartementet må tydeliggjøre og synliggjøre sitt helhetlige ansvar for forskning og kunnskapsutvikling i kulturfeltet.
• Kultur som kunnskapsfelt må anerkjennes bredt, og det må stimuleres til at kulturkompetanse blir inkludert i flere beslutningsprosesser.
• Politikkutvikling og politikkutforming i kulturfeltet må være kunnskapsbasert, forskningsdrevet og skje i medbestemmelse med aktørene i feltet.
• Forskning og utdanning i kulturfeltet må sikres gode rammevilkår og basisbevilgninger.
• Kulturdepartementet må utvide finansieringen av stillinger og midler til forskning innen arkiv, bibliotek og museum.
• Kulturfagene må ivaretas i landets utdanningsinstitusjonene slik at kulturuttrykkene kan forskes på og utvikles, og kulturforvaltningen sikres for framtida.
• Kulturdepartementet må tydeliggjøre kulturfeltets potensial i arbeidet med realiseringen av FNs bærekraftsmål.
• Finansiering av kunnskapsutvikling i kulturfeltet må styrkes i statsbudsjettet og koordineres i langsiktige og brede program via Forskningsrådet.

Forskerforbundet utdyper sitt innspill under.

Kunnskapsbasert kulturpolitikk

Forskerforbundet er opptatt av at politikkutformingen i kulturfeltet er kunnskaps-basert. Dette krever at det forskes bredt innen hele forståelsen av kulturbegrepet. Behovet for en systematisk og uavhengig kunnskapsinnhenting i kulturfeltet kommer tydelig fram i Enger-utvalgets Kulturutredning (2014). Også Grund-utvalgets rapport En kunnskapsbasert kulturpolitikk (2012) peker på Kulturdepartementets sektoransvar for forskning. Rapportene viser at det finnes for lite kunnskap om hvordan utviklingsmål skapes i kultursektoren, om hvordan pengestrømmene flyter, og at statistikk og data fra sentrale kulturinstitusjoner og etater, er dyrt og lite tilgjengelige som kunnskapsgrunnlag. Etter det Forskerforbundet erfarer mangler det en systematisk og dekkende oppfølging av de strategiske prosessene og utfordringene som kommer fram i rapportene fra 2012 og 2014.

I kulturinstitusjonene finnes et stort kunnskapsgrunnlag i forvaltningsdokumentasjon som kan være nyttig for framtidens politikkutforming. For eksempel sitter Norsk kulturråd på et unikt empirisk materiale i form av søknadsbrev fra aktører i kunstfeltet og administrasjons- og fagrådenes tildelingsbrev. Samlet kan dokumentene fortelle om kulturfeltets tendenser, endringer og utvikling over tid. Samtidig forteller kulturforskere om store problemer og kostnader knyttet til tilgang til generell data og statistikk fra kulturvirksomhetene i Norge, og at det finnes få retningslinjer og krav til deling og tilgjengeliggjøring av data fra kulturvirksomhetene.

Forskerforbundet mener at

• Kulturdepartementet bør sørge for en mer systematisk oppfølging av utredningene av de strategiske prosessene i Grund- og Enger-utvalgets rapporter, som tiltak for en mer kunnskapsbasert politikkutforming i kulturfeltet.
• Kulturmeldingen bør ha ambisjoner om å utvikle tiltak og retningslinjer for mer systematisk produksjon og tilgjengeliggjøring av statistikk og data fra kulturvirksomhetene i Norge.
• Kunnskapsinnhenting til politikkutforming må skje etter profesjonelle kriterier der prinsipper om uavhengighet, åpenhet og transparens etterfølges. Der kunnskapsoppdrag tildeles fra Kulturdepartementet, må det skje i form av åpne anbudskonkurranser der forsvarlige bestillingskriterier og forskerkontrakter legger rammene og sikrer faglig kvalitet.

Helhetlig forskningsforvaltningsansvar i kulturfeltet

Forskning på kultur forekommer mange steder i Norge. Det er bra, men Forskerforbundet ser behov for mer helhetlig organisering av kunnskapsutviklingen i kultursektoren, på tvers av nivåer og institusjoner. Forskning på kulturfeltet framstår i dag uten systematikk og med utydelige roller, og ansvarslinjene er utydelige og vilkårlige. Dette preger kvaliteten, dekningen, stabiliteten og uavhengigheten i landets totale kulturforståelse, og hemmer merutnyttelse av kunnskapsgrunnlagene. Mangel på helhet og langsiktighet skaper også fare for kunnskapshull og skjevhet i hva det forskes på. Nasjonal kulturforvaltning preges samtidig av regionalisering og sentralisering. Dette tvinger kulturfeltet til å innrette seg på nye måter og påvirker forskningen. I ABM-sektoren blir behovet for en mer samordnet forvaltning synliggjort av mangelen på stillingskategorier med hovedvekt på forskning, og av den manglende evne til å se forskning som kjernevirksomhet i institusjonene.

Forskerforbundet mener at

• Det må være bedre samarbeid og kommunikasjon mellom Kulturdepartementet og de andre departementene for å fremme og prioritere FoU-arbeid i kultursektoren.
• Kulturdepartementet bør ta et koordinerende ansvar for kunnskapsutvikling i kulturfeltet, og vi håper arbeidet med kulturmeldingen er en mulighet til å utrede og fordele forvaltningsansvar på tvers av nivåene i sektoren.

Tilstrekkelige bevilgninger

Norske arkiver, biblioteker og museer forvalter et unikt gjenstands- og tekstmateriale som må ivaretas og formidles til brukerne. Til dette trengs et kompetent fagpersonale som også kan forske som del av arbeidet sitt. Forsknings- og utviklingsarbeid i ABM-sektoren er imidlertid truet når det i kulturpolitikken ikke eksplisitt prioriteres bevilgninger og stillinger til forskning.

Det er store skjevheter i grunnbevilgningene til landets forskningsinstitutter, og kulturforskning er et nisjefelt i instituttsektoren. Likevel har enkelte institutter bygget opp stor fagkunnskap om kulturfeltet i relativt små forskningsmiljøer, noe som understreker betydningen av stabil basisfinansiering. Dersom grunnfinansieringen svekkes gjør det stor skade for de små forskningsmiljøene, og kunnskapsgrunnlaget svinner hen. Nisjemiljøer og små institusjoner rammes også kraftig av effektiviseringskuttene som gjøres i sektoren. Grunnbevilgningene finanserier operativt forskningsarbeid direkte, og mer stabilitet kunne sørget for merutnyttelse av kunnskapsgrunnlaget, og bidratt til rekruttering.

Forskerforbundet mener at

• Kulturdepartementet må ta ansvar for å sikre solid grunnfinansiering til kulturinstitusjonene innen ABM, slik at forskning kan prioriteres sterkere som kjernevirksomhet i sektoren.
• Kulturdepartementet må bidra til flere stillingskategorier med hovedvekt på forskning i ABM-sektoren.
• Det må bevilges tilstrekkelig med midler slik at også behovet for ny kompetanse innenfor støttefunksjoner i kulturinstitusjonene kan ivaretas uten at det går på bekostning av fagstillinger.
• Forsknings- og utdanningsinstitusjoner med kultur som spesialfelt må sikres tilstrekkelig og langsiktig grunnfinansiering slik at forskning på kultur kan opprettholdes og utvikles og kunnskapsgrunnlag kan merutnyttes.
• Utviklingen i den nasjonale kulturforskningen bør sikres i langsiktige forskningsprogram (med lenger horisont enn SAMKUL og KULMEDIA), koordinert via Forskningsrådet. Her bør helhetlige perspektiver og forskning på tvers av forvaltningsnivåer koordineres, og sørge for forskningsrekruttering i kulturfeltet. 

Kunnskapsutvikling i kulturfeltene

Kunnskapsutvikling i kulturfeltene kan forekomme som forskning, utforskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Forskerforbundet er i alle tilfeller opptatt av at kunnskapsutviklingen skjer i former som ivaretar kulturuttrykkenes kvalitative egenart og skjer i tråd med virksomhetenes autonomi.

Forskerforbundet ser en urovekkende utvikling i at skillet mellom forskning og forvaltning øker innen landets arkiver, museum og biblioteker. Disse kultur-institusjonene har forvalteransvaret for det kildegrunnlaget som danner basis for demokratiet vårt og fortellingene om innbyggernes liv. Stor kunnskap opparbeides, men stagnerer uten videreføring og dokumentasjon i læring og forskning.

I kunstfeltet aktiveres samfunnsuttrykkene, og tidsbilder som speiler samfunnets møter med nasjonale utfordringer skapes. Det er viktig å forstå hvordan kunst-uttrykkene utvikles, formidles og erfares, og Forskerforbundet støtter etableringen av en doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Gradsgivende kunstnerisk utviklingsarbeid må skje uten at feltet mister sin kvalitative egenart, men samtidig må arbeidet forankres i forskningsdrevne problemstillinger med ny innsikt som mål, i tillegg til kunstnerisk utvikling.

Forskerforbundet mener at

• Kunnskapsproduksjon i ABM-sektoren krever langsiktighet og bredde i politikkutforming og finansiering. Det trengs også dialog om utvikling av insentivordninger og sektortiltak som gjør forskningssatsing attraktivt.
• Kulturdepartementet bør jobbe for at FoU-arbeid fra ABM-institusjonene kan inkluderes i rapporteringssystemet CRIStin. CRIStin er en arena der viktig arbeid i ABM-sektoren kan ses i sammenheng med annen forskning. CRIStin bør utvides slik at også forskning som ikke leder frem til tradisjonelle publikasjoner kan registreres, for eksempel forskningsbaserte utstillinger.
• Kulturforskningen ved universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene må kjennetegnes av mangfold, bredde og internasjonal kvalitet. Det forutsetter solide fagmiljø som forsker på kunst og kultur i form av grunnforskning, oppdragsforskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Digitalisering

Også kulturvirksomhetene møter problemstillinger knyttet til digitalisering i sektoren og i samfunnet generelt. Digitalisering sørger for tilgjengeliggjøring av mye kulturinnhold, men for å fungere som brede kunnskapsbanker med samfunnsnytte forutsettes gode rutiner for datalagring, søkbarhet og bruk av metadata i prosessene. I museums- og arkivsektorene er digitalisering med på å sette agenda for FoU-arbeidet fordi prosessene krever aktiv utvelgelse av institusjonenes innhold.

Forskerforbundet mener at

• Det må finnes kunnskapsbaserte bestemmelseskriterier for utvelgelsen i digitaliseringsprosesser av kulturmateriale.
• De faglig ansatte må sikres medbestemmelse og medvirkning i digitaliseringsprosessen. ABM-sektorens formål som garantist for demokratiet krever at kulturinstitusjonenes fagautonomi beskyttes. Avgjørelsene om hva som har bevaringsverdi må ikke styres av ytre eller praktiske behov.
• Bevaringskriteringene for materiale og gjenstander må være forskningsbasert, og utarbeides av kunnskapsarbeidere i sektoren.

Kultur og næring – verdiskapende kultur

Forskerforbundet mener satsing på kulturnæringer er viktig og at samarbeidet mellom kulturinstitusjoner og næringsliv kan styrkes. Samarbeid mellom reiselivsnæringer og kulturnæringer er positivt. Kulturaktiviteter er egnede turistmål og kulturminnevern har stort potensial for attraksjonsutvikling. Det er også stort næringspotensial i privatarkivene, der næringstiltak kan bidra til å både bevare og synliggjøre norsk kulturarv. Satsing på kulturnæringer må imidlertid ikke redusere kulturvirksomhet til varer og tjenester som kan omsettes på et marked, på bekostning av den verdiskapingen som ikke kan måles i penger. Som et viktig prinsipp mener Forskerforbundet at langsiktighet og bærekraftig utvikling må ligge til grunn for næringsperspektivene som skapes i politikken. Det er utopisk å forvente raske prosesser innen kultur- og næringsutvikling.  For at kulturfeltet og dets innhold skal tas på alvor må næringsvirksomhet bygges opp over tid og få virke over tid.

Forskerforbundet mener at

• Politikkutvikling med kulturnæring som formål som prinsipp skal være kunnskapsdrevet og forskningsbasert, og at Kulturdepartementet parallelt bidrar med midler til forskning på kulturnæringene.

FNs bærekraftsmål

Kulturarenaene i det norske samfunnet er viktige i et pågående nasjonalt inkluderingsarbeid. Institusjoner innen ABM forvalter bred kompetanse om mangfold og inkludering. Forskerforbundet mener disse må bli tydelige og synlige aktører i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Dette understreker behovet for at finansiering av kulturvirksomhet og kulturforskning i statsbudsjettet i større grad sidestilles med andre lovpålagte områder som helse, skole, utdanning o.l. Forskerforbundet oppfordrer Kulturdepartementet til å synliggjøre kulturfeltets potensiale i arbeidet med realiseringen av FNs bærekraftsmål. Dette bør spesifikt knyttes opp mot arbeidet med å:

• Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle (mål 4)
• Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige (mål 11)
• Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling (mål 16).

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær