Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag

Forskerforbundets innspill til nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag

Forskerforbundet viser til Universitets- og høgskolerådets invitasjon til å gi innspill til forslaget til nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag. I høringsbrevet er det utrykt at det spesielt ønskes tilbakemelding på følgende fem spørsmål:

• Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger?
• Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling?
• Er grepet med felles læringsutbyttebeskrivelser i retningslinjene for pedagogikk og fagdidaktikk et godt grep, eller bør det være spesifikke læringsutbyttebeskrivelser for hvert emne?
• Vurder omtalen av praksisskole/partnerskoleavtaler. Gir dette tilstrekkelig utviklingspotensiale?
• Er detaljeringsgraden i retningslinjene hensiktsmessig for institusjonenes arbeid med undervisnings- og arbeidsformer og vurderings- og eksamensformer?

Vårt høringssvar bygger i all hovedsak på innspill fra Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL). Det gis innledningsvis noen generelle kommentarer, før vi mer spesifikt adresserer spørsmålene over.

Innledende kommentar

Gjennom arbeidet med forskrifter med tilhørende nasjonale retningslinjer viser myndighetene at de har ambisjoner om å gjøre lærerutdanningene bedre. Over tid er det ingen tvil om at lærerutdanningene er blitt mer og mer sentralt styrt, og de nasjonale retningslinjer med læringsutbytteformuleringer er en tydelig markering av dette.

Forskriften og de nasjonale retningslinjene har som formål blant annet en styrking av kvalitet, helhet og sammenheng i lærerutdanningen. Løsningen er en organisering av utdanningen som skal fremme forskningsbasert undervisning (punkt 4.2 og 4.3), og legge til rette for FoU-basert tilnærming i praksisopplæringen (punkt 4.3). Forskerforbundets mener dette er gode intensjoner for utviklingen av lærerutdanningen, og ser dette for lærerutdannerne blant annet impliserer

• Forpliktende samarbeid mellom lærerutdannerne ved utdanninginstitusjonen og i praksisstudiet (punkt 3)
• Koordinering av opplæringen ved institusjon og læringsarena (punkt 3)
• Forankring av undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk til fag- og forskningsmiljøer med relevans for utdanningen (punkt 3)

Dette er oppgaver som i ulik grad allerede er gjeldende ved institusjonene, men oppgavene blir nå mer forpliktende. For lærerutdanningsinstitusjonene og den enkelte lærerutdanner innebærer dette mer omfattende arbeidsoppgaver. Forskerforbundet støtter en slik satsing, men vil understreke at dette må føre til en styrket finansiering og bemanning av lærerutdanningsinstitusjonene.

Forskningsbasert undervisning er et tvetydig begrep. Men slik forskningsforankringen er formulert i punkt 4.3, er det en forutsetning at institusjonene sikres handlingsrom for å oppfylle fordringen om at «Den som underviser i lærerutdanningen bør selv være aktiv eller være del av et fagmiljø der det forskes, …, publiseres og formidles». Forskerforbundet støtter imidlertid en slik formulering.

Kommentarer til enkeltpunkter i de nasjonale retningslinjene

I forordet skrives det at arbeidet med retningslinjene bidrar til utvikling av praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag som en integrert profesjonsutdanning. Det er uklart hva Nasjonalt råd for lærerutdanning her legger i begrepet integrert profesjonsutdanning i forhold til eksempelvis begrepets anvendelse i grunnskolelærerutdanningene. Det bør presiseres at integrasjonen skjer gjennom pedagogikk, fagdidaktikk og praksis.

Et viktig grep ved de nasjonale retningslinjene er at de presiserer at institusjonenes programplaner må beskrive hvordan en del forhold skal sikres (punkt 6). Dette gjelder både hvordan institusjonenes programplaner skal beskrive bestemmelser om faglig innhold, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger, samt at programplanen må tydeliggjøre progresjonskrav knyttet til undervisning, vurdering og praksis. Forskerforbundet mener dette vil bidra til kvalitetsheving av utdanningene, samt gjøre det mulig å sammenlikne ulike institusjoners tilnærminger til disse områdene.

Med utgangspunkt i at dette skal være en integrert utdanning synes det uheldig at punkt 5 om praksisopplæring kommer etter punkt 4.6. Forskerforbundet foreslår å omgruppere disse punktene.

Ulikt retningslinjene for grunnskolelæreutdanningene, inneholder ikke retningslinjene for praktisk pedagogisk utdanning – allmennfag, noe punkt om evaluering av praksis og skikkethet. Dette burde tas inn i punkt 4.6.3, og på en slik måte at det harmoniseres med formuleringene i de nasjonale retningslinjene for grunnskolelæreutdanningene. Med bakgrunn i tidligere erfaringer er Forskerforbundet for øvrig kritisk til bruken av graderte karakterer i praksis.

Vedrørende spørsmålene i høringsbrevet

Avslutningsvis vil Forskerforbundet gi et svar på de fem spørsmålene som er framhevet i høringsbrevet:

• I de nasjonale retningslinjene synes det å være en god balanse mellom nasjonal koordinering og hensynet til frihet for lokale løsninger.

• Om retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene er i tråd med forskningsfronten er avhengig av hva institusjonene selv velger i sine programplaner, og vil med dette åpne for autonomi for institusjoner og undervisere.

• Det er en fare for at felles læringsutbyttebeskrivelser for pedagogikk og fagdidaktikk virker tilslørende med hensyn til betydningen av og målsetninger ved de to fagområdene. Forskerforbundet mener derfor en bør ha spesifikke, og ikke felles, læringsutbyttebeskrivelser for pedagogikk og fagdidaktikk.

• Forskerforbundet kan ikke trekke sikre konklusjoner vedrørende omtalen av praksisskoler og hvorvidt den vil gi tilstrekkelig utviklingspotensiale. I lys av formuleringen innledningsvis i punkt 5.4.1 om at «Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for denne» og formuleringen i punkt 5.4.2 om at «Utdanningsinstitusjonen har det overordnende ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis …» synes det å være behov for en ytterligere tydeliggjøring av rolle- og ansvarsfordeling mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon.

• Forskerforbundet kan svare bekreftende på at detaljeringsgraden i retningslinjene synes å være hensiktsmessig, men viser til våre tidligere kommentarer om evaluering av praksis og skikkethet.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær