Nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger
Forskerforbundets uttalelse om UHRs forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger.
Forskerforbundets uttalelse om UHRs forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger.
Forskerforbundets takker for anledningen til å gi høringsinnspill til UHRs forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger 1-7 og 5-10. De nasjonale retningslinjene for GLU 1-7 og GLU 5-10 er inndelt i en generell del og en fagspesifikk del. Samtidig inneholder begge dokumentene for en stor del identiske formuleringer. Forskerforbundet velger å gi en felles høringsuttalelse og spesifiserer hvilken GLU det gjelder.
Forskriften og de nasjonale retningslinjene har som formål å styrke kvaliteten, helheten og sammenhengen i lærerutdanningen. Utdanningen skal fremme forskningsbasert undervisning, forpliktende samarbeid mellom lærerutdannere og praksisfeltet og legge til rette for en god sammenheng mellom aktiviteter på campus og praksisfeltet (punkt 2). Forskerforbundet mener dette er gode intensjoner for utviklingen av lærerutdanningen, samtidig som det innebærer mer omfattende arbeidsoppgaver for lærerutdannerne. Dette må føre til en styrket finansiering av lærerutdanningsinstitusjonene, særlig når det gjelder FoU-ressurser.
Forskerforbundet har ved høringen av forskriftene til ny GLU påpekt at det ikke er ønskelig å benytte betegnelsen profesjonsfag, men at faget skal hete pedagogikk. Videre påpekte vi at det var uheldig at (K)RLE skulle ha en egen definert modul i faget til trengsel for andre pedagogikkfaglige emner. Forskerforbundet fastholder disse punktene og advarer mot å svekke pedagogikkfaget og dermed den nye lærerutdanningen.
Et viktig grep ved retningslinjene er at de presiserer at institusjonenes programplaner må beskrive hvordan en del forhold sikres. Dette vil i neste omgang gjøre det mulig å sammenlikne ulike institusjoners tilnærminger til disse områdene.
I siste avsnitt i punkt 2 står det: «Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for læreryrket.» Her bør det tilføyes «i tett samarbeid med praksislærer».
Formuleringen «For å nå målet om gjennomgående forskningsforankring, skal alle lærerutdanningsfag være forankret i et forskningsmiljø med relevans for utdanningen», har en litt uheldig dobbel bruk av uttrykket forankring (hentet fra en maritim verden), som bør omskrives.
Til punkt 2.1, siste linje: «Studenten skal kunne søke om overgang fra en institusjon til en annen etter tredje studieår». Dette gode ønsket om mobilitet kan få store implikasjoner for organiseringen av studiene, dvs. hva som kan legges til de tre første og de to siste årene i en integrert master. Dette medfører en klar begrensing på institusjonsautonomien og ideen om en integrert master. Vi er usikre på hvor gjennomtenkt og heldig dette er.
I punkt 2.2, siste avsnitt vises det til «intern internasjonalisering». Dette er vi positive til. Men formuleringen er uklar. Er det her tenkt at en skal utvikle engelskspråklige studier, eller at deler av undervisningen skal foregå på engelsk?
Under 3.2 Utdanningens innhold savner Forskerforbundet noe om etikk og etiske dilemma man utfordres på som lærer.
På side 8, under Perspektiv som inngår i studentens utdanning brukes begreper som «skal … ha inngående kunnskap», «må tilegne seg kompetanse», «må kunne utvikle» og «skal kunne». Disse begrepene framstår noe uklare. Dersom man tenker seg forskjell i grader av oppnåelse, bør dette tydeliggjøres.
Forskerforbundet støtter ellers opp om beskrivelsen av tilpassa opplæring og minner om at tilpasset opplæring skal gjelde alle elever, også de som trenger større faglige utfordringer. Dette gjelder ikke minst i matematikk.
Begrepet «Globalt medborgerskap» er nytt i lærerutdanningssammenheng, og det er noe uklart om det eksisterer en omforent forståelse av dette. Begrepet bør presiseres.
Forskerforbundet foreslår at det innenfor begrepet bærekraftig utvikling også inngår forbrukerlære og personlig økonomi.
Under punkt 3.3, Forskningsforankring, siste avsnitt: «Den som underviser i lærerutdanningene bør selv være aktiv forsker eller være del av et fagmiljø der det forskes og publiseres på områder som er relevante for grunnskolelærerutdanningen og læreryrket». Dette er viktig, men Forskerforbundet oppfatter denne formuleringen som noe snever. På den ene siden mener vi at disiplinfaglig forskningsaktivitet også må anerkjennes og på den andre siden at noe av det viktigste som skjer i fagmiljøene er praksisnært utviklingsarbeid som formidles i lærerkollegiet og på erfaringsutvekslingsmøter. Vi foreslår derfor en liten omformulering: «Den som underviser i lærerutdanningene bør selv være aktiv forsker eller være del av et fagmiljø der det forskes og drives utviklingsarbeid i områder som er relevante for grunnskolelærerutdanningen, skolefagene og læreryrket»
Til 3.4: For å forberede studentene på masteroppgaven og sikre FoU-kompetansebygging bør det tydeliggjøres at FoU-oppgaven er en individuell oppgave, og ikke åpne for gruppeoppgaver. Det er videre uklart hva som menes med at FoU-oppgaven skal være godkjent. Skal den bedømmes og karaktersettes, eller skal den gjøres til et arbeidskrav uten karakter, med den konsekvens at alle må passere en vagt lokalt formulert liste. Forskerforbundet synes de nasjonale retningslinjene må tydeliggjøre dette. Vi foreslår at oppgaven må være bestått med karakteren C eller bedre, for å sikre en FoU-kompetanse som normalt vil kreves for å gjennomføre en master.
Punkt 3.5 om «Praksisopplæring»: Forskerforbundet mener at tilrettelagt observasjonspraksis er viktig og bør komme først og foreslår derfor følgende formulering som første avsnitt:
«Praksisopplæringen består av minst fem dager tilrettelagt observasjon i grunnskolen tidlig i studiet og minst 110 dager veiledet og vurdert praksis. Av disse skal fem dager vektlegge overgangen barnehage-skole og kan legges til barnehage. Praksisopplæringen skal fordeles over minst fire år med minst 80 dager i løpet av de tre første åra og minst 30 dager i løpet av de siste to åra. Den enkelte … ».
I siste avsnitt side 10 «Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått eller med graderte karakterer i slutten av hvert studieår der det inngår vurdert praksis». Ulik vurderingspraksis vil kunne føre til noen utfordringer. Med bakgrunn i tidligere erfaringer og alminnelig bruk av karakterskalaen (med E som en ståkarakter), ønsker Forskerforbundet ikke graderte karakterer i praksis.
Under «Krav til organisering av praksisopplæringen» i det siste kulepunktet står det: «Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i veiledning ...» og at «Utdanningsinstitusjon har ansvar for … tilbud på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning». Forskerforbundet støtter generelt kompetanseheving for aktører i skolen og utdanning. Slik vi forstår formuleringen, forplikter institusjonene seg til å tilby kompetanseheving på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning. Spørsmålet er om kompetansekravet på det som tilsvarer et semesters fulltidsstudium er i overkant mye og hvem som er ansvarlig for å dekke kostnadene til dette. Institusjonene har ellers store utgifter til praksisopplæringen, ulikt mange andre profesjonsutdanninger som har nedfelt praksis i sine rammeplaner. Forskerforbundet vil peke på at dette ikke må komme i konflikt med andre relevante undervisningsrelaterte oppgaver, og minner om at det også er behov for kompetanseheving for lærerutdannere, blant annet innenfor veiledning. I den integrerte masteren vil det være et stort behov for studentveiledning i alle fag, og lærerutdannere må på lik linje med praksislærere få tilbud om å ta kurs i veiledning, noe som må inngå i lærerutdannernes arbeidsplaner.
I høringsuttalelsen til forskriften om rammeplan foreslo Forskerforbundet at man etablerer muligheter for en 3+2 ordning også i den femårige grunnskolelærerutdanningen. For at studenter som av ulike grunner ikke klarer å gjennomføre en master likevel skal kunne få noe ut av sin utdanning og at institusjonene ikke skal føle seg forpliktet til å senke kravene, foreslo Forskerforbundet at man etter f.eks. 3 år kan benytte den oppnådde kompetansen til videre studier. Dette kan f.eks. være å kvalifisere seg til en stilling som lærerassistent/faglærer i det faget man har 60 stp i. Vi foreslår å ta inn et punkt 4.1 om overgang til og kvalifisering som lærerassistent/faglærer.
Forskerforbundet er fornøyd med at det psykososiale læringsmiljøet er løftet fram, men vil foreslå at man her eksplisitt føyer til mobbing. I siste kulepunkt foreslår vi formuleringen praktiske og estetiske læringsprosesser.
Forskerforbundet foreslår følgende tilføyelse i slutten av andre avsnitt i punkt 6.1: «Praksis i denne syklusen skal vise studentens utvikling i ferdigheter og sosialisering til læreryrket samt undervisningskunnskap i undervisningsfagene».
Læringsutbyttebeskrivelsene i punkt 6.2 knyttet til Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse – syklus 1 og 2 - benyttes begreper som «har kunnskap om», «kan», «kan anvende» «har innsikt» og i innledning til syklus to brukes begreper «inngående», «mer inngående». Jf hva vi skriver over under 3.2. Det er også her uklart hva som ligger i dette, og om det ligger en forskjell i grader av oppnåelse. Vi mener derfor på samme måte at dette må tydeliggjøres.
Formuleringene i de enkelte fag viser en inkonsistens som det bør det ryddes opp i. Dette gjelder
- antall læringsutbyttebeskrivelser
- viktigheten av/begrunnelse for faget i grunnskolen
- formulering av læringsutbytteformuleringer uten faglig innhold
I det følgende berøres visse sider av profesjonsfaget (pedagogikk) og visse andre profesjonsfag. Det tas utgangspunkt i punktinndelingen i de nasjonale retningslinjene for GLU 1-7, men kommentarene gjelder også de tilsvarende punktene i GLU 5-10. Det står lite om FoU og masteroppgaven i disse beskrivelsene, noe som bevisst eller ubevisst gir stort rom til utdanningsinstitusjonen.
Forskerforbundet velger kun å kommentere punkt 7 (Profesjonsfag – pedagogikkfag), 8 (matematikk), 9 (norsk) og 11 (KRLE).
Forskerforbundet viser til høring av forskriften der forbundet ønsker at faget skal hete pedagogikk. Forskerforbundet ønsker ikke at (K)RLE er en modul i profesjonsfaget (pedagogikk). Vi vil derfor foreslå å stryke formuleringen «For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, utgjør emner knyttet til religion, livssyn og etikk en integrert modul i faget». I denne sammenhengen er det heller ikke opplagt at RLE er det mest egnede fagmiljøet på temaer som f.eks. menneskeretter, barns rettigheter og kulturelt mangfold, pluralistiske samfunn, skolens verdigrunnlag og profesjonsetiske spørsmål. På mange av disse temaene er samfunnsfaget et like relevant fagmiljø. Imidlertid er vi ikke bekymret for hvilket fagmiljø som er best egnet til en slik modul, men at modulen kommer til trengsel for andre pedagogiske emner.
Det er mange og omfattende læringsutbytteformuleringer under Kunnskaper og Ferdigheter. Generell kompetanse har et «overkommelig» antall. Flere av formuleringene er også så store og krevende at det vil være urealistisk å kunne gi god nok kunnskap. I sjuende kulepunkt under kunnskap foreslår vi imidlertid at mobbing tas inn.
Det andre læringsutbyttepunktet under generell kompetanse lyder: «har kunnskap om didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold». Forskerforbundet mener dette gjelder de fleste fag i skolen.
Innledningen er god. Også for matematikkfaget bør det imidlertid tas inn en redegjørelse for viktigheten av faget i skolen.
Under presentasjon av emnet i 8.2 foreslår Forskerforbundet at man legger til et punkt om bruk og forståelse av matematikk i media, herunder sentrale statistiske begreper og grafiske framstillinger.
Læringsutbyttebeskrivelsen (i første kulepunkt under Kunnskap) «har kunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen», synes å være mer et faglig mål. Forskerforbundet tar det for gitt at begynneropplæringen vil være et sentralt emne i institusjonenes programplaner. Det samme kan sies om formuleringen for GLU 5-10 «har kunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5–10». Begge disse formuleringene er for svake. En lærer bør ha betydelig mer enn kunnskap om den matematikken elevene arbeider med. I nåværende plan brukes uttrykket «undervisningskunnskap», som er bedre. Tilsvarende finner en også en faglig målformulering under Matematikk 2 i punkt 8.3 GLU 1-7: «har kunnskap om den systematiske oppbygningen av matematiske teorier, spesielt plangeometri og tallteori». Første kulepunkt i punkt 13.3 i GLU 5-10 har en tilsvarende formulering.
Under ferdigheter, gjerne i forbindelse med siste kulepunkt, foreslår Forskerforbundet at retningslinjene inkluderer noe om elever som trenger større faglige utfordringer.
Her foreslår Forskerforbundet at man tar inn en formulering om at studentene får kunnskap om overgang barnehage - skole og mellomtrinn – ungdomstrinn.
Det er valgt å ha et spesielt fokus på litteratur, noe som kan være snevert for å ivareta alle norskfaglige disipliner i syklus 1 og 2. Det må tydeligere inn at studentene skal ha undervisningskunnskap i alle de norskfaglige emner.
Forskerforbundet foreslår følgende tilføyelse i nest siste kulepunkt under Ferdigheter: «kan samarbeide med elevar, kolleger, føresette og aktørar i lokalmiljøet».
I høringsnotatet ber UHR spesielt om svar på fire spørsmål og vi avslutter med å knytte noen kommentarer til disse.
1. Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til frihet for lokale løsninger?
Det er en balanse mellom nasjonal koordinering og hensynet til frihet for lokale løsninger i fellesdelen, selv om dette ikke kommer så tydelig fram i retningslinjene. Forskerforbundet ser noen utfordringer knyttet til autonomien på institusjonsnivå. Se kommentar gitt under punkt 2.1.
2. Er retningslinjene og læringsutbyttene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling?
Dette spørsmålet er avhengig av hva institusjonene velger i sine programplaner, og vil med dette åpne for autonomi for institusjoner og undervisere.
3. Er utbytteformuleringene for syklus 2 tilstrekkelig detaljert som grunnlag for utvikling av emneplaner på institusjonsnivå?
Formuleringene er vage, se kommentarer til side 8 og punkt 6.2. På den måten sier disse utbytteformuleringene ikke mer enn kvalifikasjonsrammeverket.
4. Er perspektivene som ifølge fellesdelen skal inn i alle fag, godt nok ivaretatt i læringsutbytteformuleringene for fagene?
Dette synliggjøres ulikt i ulike fag. Forskerforbundet anbefaler at utbytteformuleringene harmoniseres i alle fag.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Petter Aaslestad
Leder
Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær