Felles likestillings- og diskrimineringslov

Høring – forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Hovedsynspunkt

Hovedinnvendingen mot en felles lov er at dette kan medføre en svekkelse av allerede gjeldende diskrimineringsvern. Særlig gjelder dette kjønnslikestillingen, ved at presiseringen i likestillingsloven § 1, formålsbestemmelsen, om at loven tar «særlig sikte på å bedre kvinners stilling», og rapporteringsplikten for virksomheter bortfaller.

Forskerforbundets erfaring er at formålsbestemmelsen i likestillingsloven er viktig for å ivareta kvinners stilling på områder der de er underrepresentert og på områder som legitimerer positiv særbehandling. Situasjonen er fremdeles slik at kvinner diskrimineres i større grad enn menn, og at kvinner har en svakere stilling enn menn på mange samfunnsområder.

Vi er skeptiske til at ny lovgivning ikke viderefører samme formulering i formålsparagrafen som tidligere når det gjelder vernet mot kjønnsdiskriminering. Dette kan gjøre arbeidet med positiv særbehandling av kvinner vanskeligere, og svekke arbeidet med å fremme kvinners posisjon på de tradisjonelle mannsarenaer og på de områder der kvinner er underrepresentert.

Videre er vi kritiske til at rapporteringsplikten ikke videreføres. Etter vårt syn svekker dette arbeidet med å fremme kjønnslikestillingen. Virksomheter har per i dag en plikt til å redegjøre for (kjønns)likestillingen i sine årsberetninger. Vår oppfatning er at dette tvinger virksomheten og virksomhetens ledelse til å tenke gjennom og ta stilling til likestillingsproblematikk og tiltak for likestilling.

Å ansvarliggjøre virksomhetens ledelse i likestillings- og diskrimineringsarbeid har vist seg effektivt for at likestilling blir et tema i virksomheten. En slik redegjørelsesplikt som likestillingsloven gir anvisning på har stor nytteverdi ved at det gir en systematisk faktabasert oversikt over indikatorene på kjønnslikestillingen. Oversikten har også offentlig interesse. Erfaringer fra Sverige viser at redegjørelsesplikten har gitt resultater i arbeidet med å fremme kjønnslikestillingen.

Så lenge disse ovennevnte forhold ikke er ivaretatt i forslaget til ny felles lov er det vanskelig å se at en felles lov vil styrke diskrimineringsvernet. Det må være en forutsetning for en felles lov at disse forholdene ivaretas bedre enn det som ligger i dagens forslag. Se også kommentarene til de enkelte paragrafer nedenfor.

Utover dette er vi positive til at de ulike diskrimineringsgrunnlagene samles i en lov, da det gir et mer oversiktlig og helhetlig lovverk. 

Konkret om de enkelte bestemmelsene i forslaget

Ad. punkt 3 Lovens formål

For å ikke svekke kjønnslikestillingen mener vi i tråd med ovennevnte at det er avgjørende at formuleringen «å styrke kvinners stilling» videreføres. Vernet mot å diskrimineres på grunn av kjønn gjelder alle, det er ikke en minoritetsproblematikk. Derfor fremstår det hensiktsmessig med en slik presisering i formålsparagrafen, uten at det nødvendigvis presiseres for de andre grunnlagene.

Når det gjelder vernet for personer med nedsatt funksjonsevne foreslås det å fjerne følgende formulering: «Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes.» Det er vanskelig å se at dette bidrar til å det styrke diskrimineringsvernet for personer med nedsatt funksjonsevne. Slik formuleringen er i dag er dette et viktig signal fra lovgiver om at det som er problematisk er de samfunnsmessige hindre, og ikke forhold ved enkeltindividet selv. Formuleringen er retningsgivende ved at ansvaret for manglende likestilling blir plassert på riktig sted, og bør derfor opprettholdes.

Ad punkt 4 Lovens virkeområde

4.1 Saklig virkeområde
Her innsnevres virkeområdet i forhold til gjeldende rett når det gjelder kjønnslikestillingen. Likestillingsloven mellom kjønnene § 2 omfatter familieliv og personlige forhold, noe som i foreslåtte lov ikke videreføres. Vi støtter på dette punktet mindretallets forslag og argumentasjon. Ikke minst har dette en verdi for minoritetskvinner/jenter som pga tradisjonelle kjønnsrollemønster kan ha behov for et vern også i familielivet.

Dette vil ikke være særlig inngripende så lenge dette ikke kan håndheves, men det vil uansett gi et sterkt signal om at dette ikke er tillatt.

4.2 Geografisk virkeområde
Det er vanskelig å se bakgrunnen for at reglene om universell utforming og individuell tilrettelegging ikke skal gjelde for Svalbard. Personer med nedsatt funksjonsevne bør i utgangspunktet ha samme rett til som andre til å bosette seg på Svalbard. De lokale forholdene på Svalbard vil uansett bli vektlagt i vurderingen knyttet til uforholdsmessighetsbegrensningen.

Ad punkt 6 Diskrimineringsgrunnlag

Forskerforbundet er positivt innstilt til en «sekkebestemmelse» slik utvalget foreslår, da dette gir rom for en dynamisk rettsanvendelse med hensyn til diskrimineringsgrunnlag.  Imidlertid bør det fremgå av paragrafen hvilke grunnlag man har tenkt, og at grunnlagene angis som eksempler og at listen ikke er uttømmende.

6.6 Sammensatt diskriminering
Det er positivt at det lovfestes et vern mot sammensatt diskriminering. Imidlertid er det uklart hvordan slik sammensatt diskriminering skal vurderes med tanke på beviskrav. Det er uklart om man må vurdere grunnlagene for diskrimineringen for seg eller om beviskravet er mindre strengt der man har samvirkende diskrimineringsgrunnlag. Dette bør avklares i loven.

Ad punkt 7 Forbudet mot diskriminering

7.3 Positiv særbehandling
Ettersom «det å fremme kvinners stilling» er tatt ut av formålsparagrafen, mener vi at lovutkastet i mindre grad enn tidligere tar hensyn til at kvinner diskrimineres i større grad enn menn, og at kvinner har en svakere stilling enn menn på mange samfunnsområder. Dette signaliserer en svakere adgang til positiv særbehandling på området kjønnslikestillingen enn tidligere.

Ad punkt 10 Særlige regler i ansettelsesforhold

Intervjusituasjonen bør nevnes særskilt da det erfaringsmessig er mange arbeidssøkende som opplever å bli forskjellsbehandlet i intervjusituasjonen.