Endringer i barnehageloven

Høringsuttalelse – endringer i barnehageloven, barn med særlige behov

Forskerforbundet viser til høring i forbindelse med forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) og lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven). Forbundet oversender med dette sin høringsuttalelse i saken.

Forskerforbundet støtter intensjonen om at barn med særlige behov skal få tydeligere rettigheter i barnehageloven. Vi er samtidig opptatt av at disse rettighetene også må omfatte de mest sårbare barna som ikke har begynt i, eller ikke går i barnehage.

Det foreslås at rettighetsbestemmelsen om spesialpedagogisk hjelp skal overføres til barnehageloven med tilnærmet samme ordlyd, og vilkåret for å ha rett til hjelp er at barnet har særlige behov for slik hjelp. Forskerforbundet støtter dette, men mener barnehageloven kan være tydeligere når det gjelder spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder. 

I følge Udir (2015) er det i dag omlag 400 barn som mottar spesialpedagogisk hjelp og ikke går i barnehage. Forskerforbundet vil peke på at mange av de mest sårbare barna og deres familier har behov for spesialpedagogisk hjelp helt ned i tidlig spedbarnsalder, og at retten til slik hjelp må hjemles tydelig i den nye barnehageloven. Det bør komme fram at det ikke er en nedre aldersgrense for å ha denne retten. Det bør videre presiseres hvem som skal gi slik hjelp og hva slags faglig innhold hjelpen skal ha.

Forskerforbundet mener det er riktig at barnehageloven inneholder bestemmelser om klageadgang og støtter ikke høringsnotatets forslag om at det ikke gis klageadgang.

Forskerforbundet støtter intensjonen om at spesialpedagogisk hjelp uttrykkes klarere og at det skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven. Forskerforbundet støtter også forslaget om at det skal stilles krav til presisering av hva vedtaket om innholdet i spesialpedagogisk skal inneholde. Vi ser det også som viktig at innholdet i den sakkyndige vurderingen endres slik at barnets omgivelser inngår i vurderingen. Det er også viktig at vedtak fra kommunen et barn flytter fra, skal gjelde i ny kommune, frem til nytt vedtak blir fattet. Det samme gjelder forslaget om at PPT får større ansvar for systemrettet arbeid og organisasjonsutvikling i barnehagen.

Forskerforbundet vil også slutte seg til departementets påpeking av behovet for avklaring og tydeligere regulering av særlig to forhold i forbindelse med de foreslåtte lovendringene. Det gjelder sammenhengen mellom barnehageloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og uklarheten om skillet mellom spesialpedagogisk hjelp på den ene siden, og individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne på den andre siden. Forskerforbundet ber departementet arbeide videre med den nødvendige faglige og juridiske avklaringen av disse forholdene som grunnlag for fremtidig lovtekst.

Slik forslaget til lovtekst er utformet, bærer det preg av ren overføring av bestemmelser fra opplæringsloven og skolens organisering og arbeidsmåter. Det gjelder eksempelvis under merknadene til ny paragraf 19 e med krav til spesifisering av den spesialpedagogiske hjelpen som individuell hjelp, slik individuell spesialundervisning i grunnskolen ofte legges opp: ‘I vedtaket bør det framgå hvor stor andel av disse timene barnet har rett til direkte hjelp’. Her bør teksten, i likhet med lovforslaget for øvrig, tilpasses barnehagefaglige prinsipper og pedagogiske arbeidsmåter for sosialt fellesskap og inkluderende læringsmiljø for alle barn.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær