Forskerforbundets uttalelse om utkast til retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven § 9, jf. § 10.
Det vises til utkast til retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven § 9, jf. § 10. Forskerforbundet oversender med dette sin uttalelse til utkastet.
Forskerforbundet organiserer den største andelen av landets arkeologer. Tross at de utfører lovpålagte forvaltningsoppgaver, er høyt utdannede og besitter spesialkompetanse innen arkeologiske undersøkelser, er flesteparten av dem midlertidig ansatte, med korte kontrakter og perioder uten arbeid. Dette medfører at de får dårlige lønns- og pensjonsvilkår. Forholdene er godt dokumentert i tidligere undersøkelser og nå også i en ny rapport om norske arkeologer (Disco). Vi har rettet flere henvendelser til myndighetene om problemstillingen og med forventninger om en gjennomgang av den forvaltningsarkeologiske praksisen og finansieringen i Norge. Dette er ikke skjedd.
Forskerforbundet innser at vi ikke kan få løst de store utfordringene gjennom retningslinjene som nå er på høring. Vi hadde likevel håpet at de kunne bidra til en bedring av situasjonen. Vi mener imidlertid at utkastet til retningslinjene vil medføre en forverring av situasjonen for feltarkeologene. Dette særlig fordi fellessatsene som foreslås er lavere enn dagens satser i fylkeskommuner som har noenlunde ryddige arbeidsforhold for arkeologene.
Vi støtter arbeidet med å skape et mer enhetlig og forutsigbart system på tvers av fylkesgrensene hva gjelder standarder for det faglige arbeidet og normer for kostnadene som tilløper tiltakshaver. Likevel mener vi ikke det er dekning for at dette nødvendigvis må skje gjennom én felles timesats, og vi er bekymret for at den fellessatsen som nå foreslås, settes for lavt.
Vi oppfordrer derfor om at Riksantikvaren sammen med KLD finner fram til en organisering og finansiering av kulturminnevernet som i større grad gjør det mulig for fylkeskommunene og landsdelsmuseene å tilsette fast og utnytte arkeologenes kapasitet og kompetanse også i de tidsperiodene hvor det ikke er (mulig å drive) arkeologiske undersøkelser.
Forbundet vil knytte kommentarer til to overskrifter i retningslinjene.
Forskerforbundet støtter ønsket om å innføre en enhetlig og forutsigbar budsjetteringspraksis, men mener at prinsippet om at Riksantikvaren fastsetter én felles timepris ikke er godtgjort eller juridisk vurdert. Dette fratar arbeidsgiver muligheten til å bruke lønn som et middel til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og arbeidstakerne en avtalefestet mulighet til å forhandle lønn reelt.
Vi frykter at med en fast timepris vil ethvert økonomisk insentiv for fylkeskommunen til å tilby faste stillinger, lengre engasjement og et rettferdig lønnsnivå forsvinne. Arbeidsgiver vil med dette få rom til å fremme (flere) korte kontrakter og argumentere for lavere lønn (ettersom det bare er ved store saker man kan budsjettere med høyeste aktuelle lønnsnivå). I en hverdag som preges av økonomiske innstramninger og hvor alt må prioriteres hardt, vil dette i praksis belønne de med dårligst vilkår for sine ansatte. Dersom forslaget vedtas vil bli slik at lavere utgifter til feltarkeologer medfører større inntjening.
I fylkeskommunen hvor prosjektene sjelden er over 300 timer vil dette kunne føre til kompetanseflukt over til museene som har større prosjekter og dermed kan budsjettere med høyeste aktuelle lønnsnivå. Det er bekymringsverdig med tanke på at det er fylkeskommunenes registreringer/arbeid som oftest ligger til grunn videre forskning.
Dessuten vil vi påstå at timesatsen som settes er for lav. Det framkommer ikke av høringssaken hvordan Riksantikvaren har kommet fram til timesatsen på kr. 690,-, ut over at den baserer seg på aktuelt lønnsnivå + sosiale og indirekte kostnader samt utstyr. Fra presentasjonen som ble gitt under høringsmøtet kom det fram at satsen var beregnet ut fra en snittlønn på 520 000 i året fordelt på 1950 timer til kr. 287,- pr time. Vi er blitt gjort oppmerksom på at den mye omtalte Kvåle-dommen faktisk finner bruken av Statskonsults modell, som beregner et «effektivt» arbeidsår til 1453 timer, for «grunnleggende riktig (§ 57). Kanskje er de reelle fakturerbare timene innen arkeologien enda lavere, gitt at man deler av vinteren ikke kan drive undersøkelser. Uansett blir timeprisen med Statskonsults modell med den samme gjennomsnittsårslønna på kr. 358,-, eller kr. 775,- med de nevnte påslagene. Forskerforbundet mener dermed satsen ikke kan være lavere enn kr. 775,-
Konsekvensen av at alle tiltakshavere skal måtte dekke «reelle medgåtte kostnader til reise» og ikke en slags gjennomsnittlig utregnet reisetillegg, vil favorisere tiltakshavere nær fylkeskommunes kontorer og er urimelig for tiltakshavere lenger unna. Dette er kanskje forutsigbart – så lenge fylkesarkeologens kontor ligger fast – men vil virke like urimelig som variasjoner i sjaktering og funnbestemmelser på tvers av fylkesgrensene. Dette vil potensielt medføre et mer negativt syn på kulturminnene og forvaltningsarkeologien, med de konsekvenser det kan få. Det framkommer ikke av Kvåle-dommen, så langt vi kan forstå, at de arkeologiske myndighetene ikke kan operere med gjennomsnittprising på reiseutgifter. Om dette likevel er departementets tolkning av rettspraksis, vil vi sterkt oppfordre til å finne måter å kompensere for dette på, særlig i fylker med store avstander.
Opplæring og videreutvikling av fagkompetanse er vitalt for det feltarkeologiske arbeidet. Disco-undersøkelsen viste at bare 28 % av arkeologene mener de har mottatt tilfredsstillende opplæring da de ble ansatt og langt de fleste arbeidsgiverne gir inntrykk av betydelig opplæringsbehov og etterlyser en rekke ferdigheter som arkeologene i utgangspunktet ikke besitter. Dette problemet forsterkes selvsagt av en kraftige turn-over blant arkeologene.
Behovet for nødvendig opplæring, men også videre oppdatering og kompetanseheving er dermed stort blant arkeologene. Dette er essensielt for å utføre godt arbeid. Derfor er det uheldig at også «kurs og konferanser som anses som faglig egenutvikling» ikke skal kunne medregnes som indirekte utgifter. Spesielt når dette gjelder for arkeologer som er heltidsansatt for å drive forvaltningsarkeologi. Fylkeskommunen har ingen samlinger eller forskningsansvar for kulturminnene, som Kvåle-dommens innsigelser mot å inkludere konservatorenes forskningstid var myntet på. Om arkeologene ikke holder seg oppdatert og deltar på nødvendige kurs, vil de etter hvert gjøre en dårligere jobb. Faglige relevante kurs må derfor inkluderes. Vi mener at all opplæring må inngå som indirekte kostnad og at denne passusen sløyfes i utkastet. Om dette likevel skal stå i retningslinjene, må Riksantikvaren og KLD sørge for at de ansatte tilgodeses med utdanningsmidler på annen måte. Problemet med situasjonen nå og som følger av en slik bestemmelse, er at kun de fast ansatte blir prioritert for videre kompetanseutvikling og faglig utvikling.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Bjørn T. Berg
Fagsjef
Jon Iddeng
Spesialrådgiver
Kopi:
Klima- og miljødepartementet
Unio
