Evaluering av Norges forskningsråd

Kommentarer til evalueringen av Norges forskningsråd: ”A Good Council? Evaluation of the Research Council of Norway.”

Forskerforbundet oversender med dette sine kommentarer til evalueringen Norges forskningsråd (NFR).

Et hovedbudskap i evalueringen er at NFR fungerer godt og at norsk forskning er god, men kan bli enda bedre. Forskerforbundet slutter seg til hovedkonklusjonen, og er glad for at evalueringen så tydelig viser at NFR har gjort en god jobb de siste årene. Dette gir et godt grunnlag for det forbedringsarbeidet som skal skje og som til dels allerede er igangsatt.

Behov for å styrke den frie og grunnleggende forskningen

Forskerforbundet vil særlig trekke frem evalueringens anbefaling om å styrke midlene til frie prosjekter (FRIPRO): «særlig til bedre å behandle tverrfaglig og høy-risiko forskning og å øke kvalitet. I tillegg kan Store programmer utvides til også å inneholde en dimensjon som eksplisitt ivaretar mer grunnleggende forskning.» Den høye avslagsprosenten til FRIPRO er svært uheldig ved at mange gode søknader blir avslått. I tillegg har tildelingen per prosjekt økt kraftig og dette sammen medfører at ordningen i økende grad blir et virkemiddel for etablert og allerede eksellent forskning i stedet for å stimulere mer uferdig og mer risikabel forskning.

Evalueringen av FRIPRO peker på at det er en spenning mellom FRIPROs rolle som det ene virkemiddelet for uavhengig grunnleggende forskning som er åpent for alle fagområder, og dets rolle som et spisset virkemiddel for et lite antall svært gode prosjekter. Forskerforbundet mener derfor at det i større grad bør prioriteres å gi støtte til mindre prosjekter og prosjekter med høyere risiko. Dette er nødvendig for å stimulere grensesprengende og fornyende forskning. For å sikre gjennomslag for unge forskere og nye sektorer foreslår Forskerforbundet at det opprettes et eget program med årlige utlysninger for fri prosjektstøtte.  Videre bør spesifiseringen innenfor de tematiske forskningsprogrammene reduseres for å gi økt rom for fri forskning også innenfor rammen av programforskningen.

Forskerforbundet slutter seg til de fleste sentrale anbefalingene i evalueringen, men har følgende kommentarer til enkelte av forslagene:

Kommentarer til de sentrale anbefalingene fra evalueringen

Forskerforbundet er enig i at det er behov for sterkere koordinering av den nasjonale forskningspolitikken. Bedre kvalitet og mer langsiktighet er et ansvar for Regjeringen som helhet og må implementeres i enkeltdepartementenes strategier for forskningsfinansiering. Vi foreslår at behovet for koordinering løses ved å styrke Regjeringens forskningsutvalg. Dette kan blant annet gjøres ved at utvalget ledes av statsministeren samt ved at det opprettes et forskningspolitisk råd av aktive forskere etter modell av Danmarks forskningspolitiske råd.

Forskerforbundet støtter forslaget om at målet om økt kvalitet bør vektlegges sterkere i Forskningsrådet. Vi forutsetter at dette ikke innebærer at enda mer av støtten gis til etablert og anerkjent forskning. En slik satsing på kvalitet må kombineres med mekanismer som sikrer at også grensesprengende og mer risikofulle prosjekter får støtte. Forskerforbundet vil derfor fremheve evalueringens forslag om at det bør etableres mekanismer som fremmer og utvikler mer grensesprengende virkemidler innen grunnforskning og anvendt forskning.

Forskerforbundet går mot forslaget om at NFR skal ha større strategiske ressurser og handlingsrom til å utvikle og finansiere nye satsinger på eget initiativ for å være i forkant av samfunnets og politikernes behov og forventninger. Det fremgår heller ikke av evalueringen hvilken merverdi dette vil gi for forskningsinnsatsen. Vi mener derfor at det ikke er behov for å styrke den strategiske evnen til NFR ytterligere. Forskningen drives først og fremst videre i fagmiljøene og gjennom de enkelte forskerne og forskningsmiljøenes faglige virksomhet og ikke gjennom strategiske vurderinger i NFR.

Forskerforbundet er skeptisk til forslaget om å øke NFRs ressursbruk på evalueringer og fremtidsstudier som virkemiddel for å utfordre de konserverende kreftene ved den brede involveringen av brukerne. Evalueringer og fremtidsstudier i NFR vil ikke kunne svare på hvilke næringer og kunnskapsbehov Norge vil ha i fremtiden. For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og svare på spørsmål vi ennå ikke har, må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. Dette er forskning hvor forskningstemaer ikke er definert på forhånd, og hvor problemstillingene og målene utvikles av enkeltforskere, forskergrupper eller på annen måte fra forskningsmiljøene ved universiteter, institutter og i næringslivet. Den beste måten NFR kan utfordre de konserverende kreftene er å sørge for at FRIPRO og programforskningen i økt grad både stimulerer og tildeler støtte til grensesprengende og mer risikofulle prosjekter.

Når det gjelder instituttsektoren vil Forskerforbundet understreke evalueringens konklusjon om «På dette stadium ser det ikke ut til å være noen åpenbar gevinst å hente ved å gjøre mer av basisfinansieringen konkurranseutsatt». Basisfinansieringens formål er å sikre en faglig sterk instituttsektor av internasjonal kvalitet. For å oppnå dette er det nødvendig å sikre rammebetingelser som gjør at forskerne i sektoren gis mulighet for langsiktig kompetanseutvikling. Forskningsinstituttene må ha rammevilkår som sikrer at ikke all tid for forskerne går med til å innhente og gjennomføre forskningsoppdrag. Basisbevilgningen for de norske forskningsinstituttene er i gjennomsnitt 10% mens de fleste europeiske konkurrenter har 25-50%. Forskerforbundet mener derfor det er nødvendig å styrke forskningsinstituttenes basisbevilgning uten at den konkurranseutsatte delen økes. Dette kan gjerne kombineres med en sterkere grad av styring av instituttsektoren enn tilfelle er i dag der styringen for det meste er overlatt til et kvasimarked som fungerer dårlig både for forskningskvaliteten og for arbeidsvilkårene for de ansatte ved instituttene.

Forskerforbundet er skeptisk til forslaget om å løfte styringen i enda større grad fra aktiviteter til mål innenfor systemet med mål og resultatstyring. Vi er ikke sikre på at økt vektlegging av målstyring vil stimulere til mer risikotaking og mer aksept for å gjøre feil. Vi er redd for at økt grad av målstyring vil føre til at enda mer av aktiviteten innrettes mot trygge og anerkjente prosjekter.

Andre kommentarer

Rollen til NFR vedrørende bruken av midlertidig tilsetting
Forskerforbundet er sterkt bekymret for den utstrakte bruken av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren og til dels i forskningssektoren for øvrig som for eksempel innenfor universitetssykehusene. En medvirkende årsak til problemet kan være utformingen av tilskuddene fra NFR. I dag brukes en stor andel av tildelingene til å finansiere midlertidige tilsettinger i forskerstillinger samt i stipendiat- og postdoktorstillinger. Forskerforbundet mener det må iverksettes en gjennomgang av tildelingene fra NFR for å kartlegge hvordan de kan endres med henblikk på redusert bruk av midlertidig tilsetting i forskningssektoren.

Museumssektoren og instituttsektoren
I tilknytning til evaluering av NFR er det naturlig å vurdere hvordan de ulike forskningsutførende sektorene er ivaretatt innenfor dagens tildelingsregime.

Museenes samlinger, formidling og faglige arbeid skal være forskningsbasert. Museene er viktige som læringsarena og inngår i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning. For at de ansatte ved museene skal kunne fylle disse rollene på en god måte, må de sikres tid og ressurser til forskning og faglig utvikling. Det er nødvendig for at museene skal kunne oppfylle samfunnsoppdraget sitt. Forskerforbundet foreslår at det opprettes et program i NFR hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter.

Dagens finansieringssystem for instituttsektoren gir mindre økonomisk uttelling for programforskning enn for oppdrag fra privat næringsliv og offentlig sektor. Dette medfører at det ikke lønner seg for instituttsektoren å konkurrere på kvalitet, men heller oppfordre potensielle oppdragsgivere om å kanalisere midlene utenfor NFR-systemet. Forskerforbundet foreslår derfor at finansieringssystemet til forskningsinstituttene endres slik at den økonomiske uttellingen av gjennomslag i NFR økes.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
Leder

Sigrid Lem
generalsekretær