Tiltak mot trygdemisbruk mv
Forskerforbundets innspill til Unio - Høring om tiltak mot trygdemisbruk mv.
Forskerforbundets innspill til Unio - Høring om tiltak mot trygdemisbruk mv.
Forskerforbundet viser til Unios oversendelse av 27.08.07 vedrørende høring om tiltak mot trygdemisbruk mv.
Forskerforbundet mener at bekjempelse av trygdemisbruk er viktig og at myndighetene må ha mulighet til å innføre adekvate metoder for å komme problemet til livs. Tiltakene som foreslås i høringen er primært begrunnet i å oppnå en effektiv saksbehandling, uten at effekten av tiltakene er dokumentert. Det gis kun pekepinner om mulige økonomiske innsparinger.
Det foreligger i dag betydelige muligheter for kontrolltiltak for å bekjempe trygdemisbruk i regelverket. En utvidelse av muligheten til kontroll må derfor være grundig begrunnet. Nye kontrolltiltak må i tillegg stå i forhold til hvor inngripende de er overfor borgerne og hvor stor effekt tiltakene vil ha enkeltvis og samlet ut over dagens ordninger. Etter Forskerforbundets mening er dette for dårlig belyst i høringen.
Forskerforbundet vil knytte noen kommentarer til enkelte av forslagene til tiltak.
I henhold til folketrygdloven § 22-15 kan feilutbetaling av ytelser kreves tilbakebetalt. Det er en begrensing i bestemmelsen, nemlig at bare utbetalinger som er i strid med redelighet og god tro kan kreves tilbake. Det foreslås å fjerne denne begrensingen. Begrunnelsen er at bestemmelsen virker støtende på mange og skaper ekstra problem med tilbakekrevingen.
Tilbakekreving av feilutbetalt beløp vil kunne foretas når mottakeren har opptrådt uaktsomt, dvs. forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil. Departementet legger til grunn at dette uten unntak vil dekke feilutbetalingstilfellene.
Forskerforbundet er skeptisk til å fjerne alternativet som innebærer at tilbakebetaling ikke kan foretas når ytelsen ikke er mottatt i strid med redelighet og god tro, og mener at reglene om ”condictio indebiti” og erstatningskrav må være tilstrekkelig til å dekke behovet for tilbakebetaling. Vi viser i den forbindelse til at det kan være flere årsaker til feilutbetalinger, også feil som kan lastes Arbeids- og velferdsetaten selv.
Folketrygdloven § 21-3 gir Arbeids- og velferdsetaten (etaten) hjemmel til å kreve kontrollundersøkelser av den som krever eller mottar trygdeytelse (stønadsmottaker). I høringen foreslås det å hjemle en rett for etaten til å bestemme hvilken lege som skal foreta undersøkelsen. Dette begrunnes med at erfaringer viser at behandlende lege opptrer som ”advokat” for pasienten i trygdesaken.
Etter Forskerforbundets syn må stønadsmottaker ha rett til å velge legen som skal foreta kontrollundersøkelsen. Legeundersøkelser er svært personlige og pasienten må ha tillit til legen. Dersom Arbeids- og velferdsetaten skal ha rett til å velge lege, vil dette kunne oppfattes som om legen er etatens ”advokat”.
Forskerforbundet savner forslag til mellomløsninger som kan ivareta både etatens behov for objektive vurderinger og stønadsmottakers rettssikkerhet.
Folketrygdloven § 21-4 gir Arbeids- og velferdsetaten hjemmel til innhenting av informasjon fra en stor krets instanser, blant annet behandlingspersonell, nåværende og tidligere arbeidsgivere, offentlig myndighet, bank, Posten, forsikringsselskap og privat pensjonsordning.
Det forslås å utvide retten til å innhente informasjon fra tredjemann ved å innføre en generell hjemmel til å kreve opplysninger. Innhenting av opplysninger om andre stønadsmottaker omfattes også av forslaget.
Forskerforbundet er skeptisk til å innføre en ny generell hjemmel til å kreve opplysninger fra tredjemann (f. eks borettslagsleder), og særlig opplysninger om andre enn stønadsmottakeren. Vi mener at folketrygdloven § 21-4 må være tilstrekkelig til å dekke behovet for innhenting av informasjon.
Det foreslås videre å innføre en hjemmel som gir Arbeids- og velferdsetaten rett til stedlig kontroll. I dag har etaten rett til å innhente nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter tvistemålslovens bestemmelser eller ved politiet. Det vises til at andre etater har en slik hjemmel og at Rikstrygdeverket/ Arbeids- og velferdsetaten har deltatt på slike kontroller med godt resultat i forhold til arbeidet mot trygdemisbruk.
Forskerforbundet støtter ikke forslaget om å gi etaten hjemmel til stedlig kontroll, da vi mener gjeldende regelverk må anses for å gi tilstrekkelige muligheter til å ivareta behovet.
Etter folketrygdloven § 21-4 kan Arbeids- og velferdsetaten kreve taushetsbelagte opplysninger i forbindelse med behandling av en konkret sak. Forsikringsselskaper og pensjonsordninger har ikke hjemmel til på selvstendig grunnlag å gi taushetsbelagte opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten.
Det foreslås å opprette en hjemmel som gir forsikringsselskapene og pensjonsordningene adgang til å gi taushetsbelagt informasjon til Arbeids- og velferdsetaten når trygdemisbruk er kjent og ved mistanke om trygdemisbruk. Det skal være en opplysningsrett, men ikke en opplysningsplikt.
Forskerforbundet ser at gjeldende regelverk bidrar til at forsikringsselskaper og pensjonsordninger i dag tvinges til å være passiv i de nevnte tilfellene, og mener at det er en uheldig virkning av taushetsbestemmelsene. Vi støtter derfor forslaget til at disse instansene gis hjemmel til å gi slike opplysninger på eget initiativ.
Det foreslås videre at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne gi taushetsbelagte opplysninger til forsikringsselskapene og pensjonsordningene for å bidra til å hindre forsikringssvindel. Varslingsretten skal kunne brukes i de tilfellene Arbeids- og velferdsetaten har foretatt urettmessige utbetalinger og vilkårene for tilbakekreving er oppfylt. Etaten må kjenne til at det verserer en sak for eller blir gitt utbetalinger fra et konkret forsikringsselskap eller pensjonsinnretning. Forskerforbundet mener også her at det må være rimelig å gi adgang til utveksling av informasjon fra etaten i disse begrensede tilfellene.
Forskerforbundet støtter ikke forslaget fra Finansnæringens Hovedorganisasjon om at velferdsetaten skal melde inn aktuelle saker til Hovedorganisasjonen for at det skal lages et register som selskapene kan søke i. Vi støtter departementets vurdering om at det går vesentlig lenger enn å hindre forsikringssvindel i konkrete tilfeller.
Forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 gir hjemmel til utveksling av taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltingsorganer. Bestemmelsen gir liten mulighet for Arbeids- og velferdsetaten til å gi opplysninger som bidrar til å forhindre økonomisk kriminalitet på andre forvaltningsorganers område. Det foreslås at hjemmelen til å forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 skal kunne brukes for å hindre ”utrettmessig betaling av offentlige midler”.
Det framkommer av høringen at det råder usikkerhet med hensyn til i hvilken grad og i hvilke tilfeller en slik hjemmel vil kunne brukes, og det stilles spørsmål om det bør etableres en selvstendig hjemmel for unntak av taushetsplikten.
Forskerforbundet mener spørsmålet ikke er tilstrekkelig belyst til at det kan gis tilslutning til forslaget.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Kari Kjenndalen
generalsekretær
Hildur N. Nilssen
juridisk rådgiver