Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til endringer i finansieringsordningen for UH

(23.06.03) Forskerforbundets innspill til endringer i finansieringsordningen for universiteter og høgskoler

Utdannings- og forskningdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo

Oslo, 23.06.03, SL

FINANSIERINGSORDNING FOR UNIVERSITETER OG HØGSKOLER - INDIKATORER FOR TILDELING AV INSENTIVBASERT FORSKNINGSDEL

Dagens finansieringsordning for tildeling av bevilgninger til universiteter og høgskoler ble innført 01.01.2002. Selv om ordningen er bedre enn den gamle ordningen, blant annet fordi den gir uttelling for innsats og resultater, er det kommet kritikk mot den både fra de høyere utdanningsinstitusjonene og fra de ansatte. Kritikken har særlig rettet seg mot forskningskomponenten og indikatorsettet for den insentivbaserte forskningsdelen. Etter Forskerforbundets mening bør kritikken tas på alvor og ordningen kan med fordel justeres. Forskerforbundet er kjent med at Utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med å videreutvikle og justere finansieringsordningen og indikatorene. Forbundet har derfor drøftet eventuelle justeringer av både forskningskomponenten og indikatorene for den insentivbaserte forskningsdelen.

Kritikken mot finansieringsordningen har dels gått på bruk av kvantitative indikatorer i stedet for indikatorer som belønner kvalitet og dels på omfanget av forskningskomponenten som utgjør 6% for høgskolene og 22% for universitetene. Forskerforbundet har vurdert disse forholdene, men vil ikke fremme forslag om et nytt indikatorsett. Forbundet har i stedet samlet seg om noen overordnede prinsipper for den insentivbaserte forskningsdelen og har også synspunkt på hvilke indikatorer som kan inngå i et justert sett.

OVERORDNEDE PRINSIPPER

Etter Forskerforbundets mening bør finansieringsordningen ikke bare bidra til fordeling av bevilgninger mellom institusjonene, den bør også stimulere til økt forskningsinnsats ved institusjonene og høyere kvalitet på forskningen som utføres. Derfor bør indikatorene i den insentivbaserte forskningsdelen, direkte eller indirekte måle og belønne innsats og kvalitet i forskningen.

Hovedproblemet med den insentivbaserte forskningsdelen er at den beregnes ut fra en omfordelingsmodell (nullsum-spill), dvs indikatorene bidrar bare til å fordele en gitt sum penger mellom institusjonene, og uansett innsats og resultater øker ikke potten til fordeling. Dersom den insentivbaserte forskningsdelen skal kunne stimulere til økt forskningsinnsats og bedre kvalitet på forskningen, bør den vært basert på samme modell som den resultatbaserte studentbevilgningen.

For å stimulere til høyere forskningskvalitet og forskningsinnsats hadde det vært ønskelig med et indikatorsett som medfører at forskningsmidler tildeles på grunnlag av kvalitetsvurderinger og oppnådde resultater. Forskerforbundet erkjenner at det er vanskelig å måle kvalitet på en dekkende måte uten at det blir svært arbeidskrevende, men mener enkelte indikatorer reflekterer kvalitet mer eller mindre direkte. Eksempel på slike indikatorer er andel eksterne forskningsmidler fra nasjonale eller internasjonale kilder når midlene tildeles etter søknad, antall publikasjoner i internasjonale tidskrifter med referee-ordninger og antall sentre for fremragende forskning. Også antall dr.grader og mastergrader gir uttrykk for kvalitet over et visst minimumsnivå. Flere av indikatorene nevnt over gir også uttrykk for forskningsinnsats/-resultater, dette gjelder i særlig grad antall publikasjoner, antall dr.grader og til en viss grad antall mastergrader.

Forskningskomponenten ved høgskolene utgjør 6% av den totale tildelingen mens den ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene utgjør 22%. Begrunnelsen er blant annet at høgskolene har en lavere forskningsaktivitet enn de andre institusjonstypene. Forskerforbundet ser at et flertall av høgskolene ikke har en forskningsaktivitet som tilsier at forskningskomponenten skal utgjøre like mye som ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Samtidig er høgskolene i endring og forskningsaktiviteten er generelt sett økende. For å stimulere denne utviklingen ytterligere, bør høgskolene få uttelling for sin forskningsaktivitet ved å la forskningskomponenten ved høgskolene gradvis øke på bekostning av den resultatbaserte studentbevilgningen.

Samtidig er indikatorene for tildeling av insentivbasert forskningsdel ved høgskolene forskjellige fra indikatorene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Begrunnelsen er også her lavere forskningsaktivitet i høgskolesektoren. Som nevnt over erkjenner Forskerforbundet dette, men mener samtidig at det er viktig å ha indikatorer som stimulerer til økende forskningsaktivitet i høgskolene. Et alternativ kan derfor være å bruke ett felles sett med indikatorer, men med ulik vekting av de enkelte indikatorene avhengig av institusjonstype.

Oppsummert vil Forskerforbundet ha kriterier som stimulerer til og vektlegger forskningsinnsats og økt kvalitet på forskningen. Den insentivbaserte forskningsdelen bør ikke være en omfordelingsmodell, men bør basere seg på samme modell som den resultatbaserte studentbevilgningen. Omfanget av forskningskomponenten ved høgskolene bør økes. Ordningen med ulike indikatorsett for høgskolene på den ene siden og universitetene og de vitenskapelige høgskolene på den andre siden kan videreføres. Det bør imidlertid vurderes å bruke samme indikatorsett for alle institusjonstyper men med ulik vekting, slik indikatorsettet for universitetene og de vitenskapelige høgskolene i dag er utformet.


INDIKATORER

Forskerforbundet har ikke forslag til nytt/nye indikatorsett, men vil kommentere aktuelle indikatorer som dels inngår i dagens indikatorsett. Generelt mener forbundet at indikatorer bør baseres på tall og opplysninger som innrapporteres fra institusjonene i andre sammenhenger slik at institusjonene ikke pålegges nye administrative oppgaver.

Mulige indikatorer som gir uttrykk for kvalitet og/eller forskningsinnsats:
Eksterne forskningmidler fra nasjonale eller internasjonale kilder når midlene tildeles etter søknad. Dette er også i dag en indikator og inngår i indikatorsettet for alle institusjonstyper.

Antall publikasjoner i internasjonale tidskrifter med referee-ordninger. Dette er innen mange fagområder et anerkjent mål for kvalitet. Imidlertid har de forskjellige fagområdene ulike publiseringstradisjoner. I enkelte fag er det vanlig med mange artikler av relativt lite omfang, i andre fag har publikasjonene større omfag, for eksempel bøker og monografier. I enkelte fag publiseres det på engelsk i internasjonale tidsskrift, i andre fag på norsk i norske og nordiske tidsskrift. Det kan også diskuteres hvilke tidsskrifter som kan betraktes som anerkjente. Dette gjør at det ikke er uproblematisk å bruke antall publikasjoner som indikator, og eventuell bruk av antall publikasjoner som indikator må ta hensyn til ulike fagtradisjoner.

Avlagte dr.grader. Disse inngår i dag i indikatorsettet for universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Antall dr.grader er uttrykk for forskningsinnsats og til en viss grad kvalitet og kan inngå i indikatorsettet ved de høgskolene som har rett til å tildele doktorgrad.

Avlagte hovedfags-, profesjons- og mastergrader. Disse inngår i kriteriesettet for universiteter og vitenskapelige høgskoler. Avlagte grader på dette nivået inneholder et forskningselement og kan dermed være uttrykk for forskningsinnsats. På den andre siden skal avlagte mastergrader inngå i beregningsgrunnlaget for den resultatbaserte studentbevilgningen og vil dermed telle to ganger. Hvis indikatoren beholdes, bør den også inngå i indikatorsettet for høgskolene.

Kommersialisering av forskningsresultater / patentrettigheter. Dette kan gi uttrykk for forskningsinnsats.

Andre indikatorer:
Avlagte studiepoeng. For høgskolene er en av indikatorene for den insentivbaserte forskningsdelen avlagte studiepoeng, noe også den resultatbaserte studentbevilgningen baserer seg på. Dermed teller avlagte studiepoeng to ganger, og høgskolenes økonomi blir enda mer avhengig av beståtte eksamener enn det den resultatbaserte studentbevilgningen medfører. Avlagte studiepoeng er heller ikke uttrykk for forskningskvalitet eller -innsats og bør ikke brukes som indikator ved beregning av den insentivbaserte forskningsdelen.

Antall stillinger fra førsteamanuensis /-lektor og høyere. Dette er ikke et mål for forskningskvalitet eller -innsats og bør derfor ikke brukes.

Sentre for fremragende forskning. Dette gir uttrykk for kvalitet, men så lenge det bare er 13 sentre, vil dette bli for snevert og er lite egnet som indikator.

Oppsummert mener Forskerforbundet at følgende indikatorer kan inngå i et indikatorsett ved beregning av insentivbasert forskningsdel; eksterne forskningmidler, antall publikasjoner i internasjonale tidskrifter hvis en løser problemene knyttet til ulike publiseringstradisjoner, antall avlagte dr.grader og mastergrader og kommersialisering av forskningsresultater/patentrettigheter.

Følgende mener forbundet er lite egnet som indikatorer; avlagte studiepoeng, antall førstestillinger og høyere og antall sentre for fremragende forskning.


Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
Leder

Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Kopi til:
Universitets- og høgskolerådet
Akademikerne
Norges forskningsråd