Forskrift om krav til mastergrad
Forskerforbundets høringsuttalelse til utkast til forskrift om krav til mastergrad.
Forskerforbundets høringsuttalelse til utkast til forskrift om krav til mastergrad.
Det vises til brev av 11.02.02 fra Utdannings- og forskningsdepartementet vedlagt utkast til forskrift om krav til mastergrad. Forskerforbundet har behandlet utkastet til forskrift og har følgende merknader.
Forskerforbundet har i tidligere uttalelser om kvalitetsreformen støttet innføring av en ny gradstruktur med 3-årig Bachelorgrad og 2-årig Mastergrad i de allmenne fagene. En forutsetning for Forskerforbundets støtte har hele tiden vært at ny gradsstruktur ikke skulle svekke kvaliteten og faglig nivå på utdanningene/gradene. Forbundet mener at utkastet med de foreslåtte krav til blant annet det skriftlige arbeidet i mastergraden vil kunne bidra til at kvalitet og faglig nivå ikke opprettholdes, og beklager dette sterkt.
I paragrafen er det foreslått at omfanget av det skriftlige arbeidet skal minimum tilsvare 30 studiepoeng / ½ års arbeid. Samtidig forutsettes det i merknaden til paragrafen at graden skal være av like høy faglig standard som dagens høyere grad. Forskerforbundet kan ikke se hvordan dette vil være mulig og mener at et skriftlig arbeid på 30 studiepoeng vil svekke gradens faglige nivå og ikke minst det faglige grunnlaget for doktorgradsstudier.
Det er videre foreslått at mastergraden skal bygge på et faglig grunnlag på 80 studiepoeng i stedet for 90 som i dag. Alene ville denne reduksjonen neppe fått store konsekvenser, men sammen med den betydelige reduksjonen i omfanget av det skriftlige arbeidet vil dette bidra til svekket faglig nivå.
Forskerforbundet foreslår at omfanget av det skriftlige arbeidet i mastergraden, når graden skal danne grunnlag for doktorgradsstudier, må tilsvare 60 studiepoeng. Hvis omfanget av det skriftlige arbeidet blir mindre, må mastergraden bygge på en faglig enhet på minimum 90 studiepoeng i bachelor-graden.
Forskerforbundet har ingen innvendinger til at opprettes mastergrader med enhetlige løp på 300 studiepoeng/ 5 års varighet. Forbundet er imidlertid meget betenkt over at kravet til omfanget av det skriftlige arbeidet er foreslått satt til minimum 20 studiepoeng / 1/3 studieår. I flere av fagene der denne graden vil bli opprettet, vil graden danne grunnlag for doktorgradsstudier. Et omfang på bare 20 studiepoeng vil måtte medføre at det faglige grunnlaget for doktorgradsstudier i betydelig grad svekkes, og forbundet går mot forslaget. Det vises for øvrig til vår kommentar til § 3 over.
Forskerforbundet vil foreslå at kravet til omfang av det skriftlige arbeidet når dette skal danne grunnlag for doktorgradsstudier, settes til 60 studiepoeng/ 1 års studier.
I denne paragrafen foreslås det at erfaringsbaserte mastergrader skal ha et omfang på 1 eller 11/2 års varighet. Forskerforbundet har som tidligere nevnt støttet innføringen av 2-årige mastergrader, men har ingen innvendinger til at det lages sideordnede mastergrader av kortere varighet. Forbundet synes imidlertid det blir svært uryddig og forvirrende hvis også slike grader skal kalles mastergrader og mener det bør gå tydelig frem hvilken grad dette er.
Det er viktig at disse gradene bygger på solid yrkespraksis fordi erfaringen fra yrkeslivet skal trekkes inn i gradsstudiet. Av denne grunn finner Forskerforbundet at kravet om 2 års relevant yrkespraksis er satt alt for lavt.
Forskerforbundet foreslår at erfaringsbaserte mastergrader får en betegnelse som tydeliggjør hvilken grad dette er. Videre foreslår forbundet at kravet til yrkespraksis settes til minst 4 år.
Forskerforbundet antar at disse gradene ikke vil danne grunnlag for doktorgradsstudier og i så fall har forbundet ingen merknader til at omfanget av det skriftlige arbeidet er på minimum 20 studiepoeng. Dersom det likevel skulle vise seg at slike erfaringsbaserte mastergrader kan komme til å danne grunnlag for doktorgradsstudier, vil forbundet under henvisning til sine kommentarer over til §§ 3 og 4, ta sterkt avstand fra dette.
Forskerforbundet ser behovet for å kunne tilby utenlandske studenter påbygningsstudier på 1 og 11/2 års varighet som ledd i internasjonalisering av norsk utdanning. Forbundet synes imidlertid, som for de erfaringsbaserte mastergradene, at gradssystemet blir svært uoversiktlig dersom ikke også de internasjonale gradene gis en egen betegnelse som tydeliggjør hvilke grader det er. Hvis så skjer har forbundet ingen innvendinger til gradens omfang, varighet og faglig fordypning.
Dersom disse gradene skal kunne danne grunnlag for doktorgradsstudier, må de faglige kravene til fordypning og selvstendig arbeid i betydelig grad skjerpes. Det vises for øvrig til våre kommentarer til §§ 3-5.
Forskerforbundet foreslår at internasjonale mastergrader får en betegnelse som tydeliggjør hvilken grad dette er. Hvis internasjonale mastergrader skal danne grunnlag for doktorgradsstudier, må omfanget av det skriftlige arbeidet i graden utgjøre 60 studiepoeng.
Forskerforbundet har ingen andre kommentarer til utkastet til forskrift.
Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND
Kolbjørn Hagen
Leder
Kari Kjenndalen
Generalsekretær
Gjenpart til:
Akademikerne
Universitets- og høgskolerådet