Bli medlem

Kommentar til forslag til statsbudsjett for 2027

Forskerforbundet oversender med dette våre kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2027. 

Gode politiske beslutninger er avhengig av et solid kunnskapsgrunnlag. Forskning utgjør en viktig del av dette grunnlaget. Hvis et politikkfelt følges av sterke forskningsmiljøer, og forskningen leses, diskuteres og anvendes i utformingen og evalueringen av politiske beslutninger, kan vi treffe bedre med politiske tiltak og reformer. Ikke minst kan vi bruke fellesskapets ressurser mer effektivt.

Å investere i forskning skaper verdier i hele samfunnet og er helt nødvendig for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling, beredskap og samfunnssikkerhet. Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer imidlertid en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. De offentlige investeringene i FoU inkludert Skattefunn utgjør 0,95 prosent av BNP. Uten Skattefunn er andelen 0,88 prosent av BNP. Man ligger dermed under målet om 1 prosent. Forskerforbundets beregninger viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er 3,37 prosent. Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent. Norges manglende satsing på forskning står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Den nordiske Draghi-rapporten (Copenhagen Economics 2026) viser at Norge ligger lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer. Samtidig øker omstillingsbehovene. 

I dag er det stor forskjell på hvor mye ulike politikkområder bruker på forskning. Alle departementer har et ansvar for å finansiere forskning på sitt felt, men hvor stor denne forskningsandelen er, spriker mye. Forskerforbundets beregninger viser at det i forslag til statsbudsjett for 2027 er en realnedgang i forskningsbevilgningen i hele 10 av 16 departementer. For kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er realnedgangen fra inneværende år på hele 16,3 prosent. 

Med forslag til statsbudsjett er FoU-andelen i KDD på kun 0,10 prosent. Det er forsvinnende lite og er den laveste andelen av samtlige departementer. 

Forskerforbundet ønsker å bruke høstens budsjetthøring til å minne alle komiteer og stortingsrepresentanter på deres forskningsansvar. I en tid med strammere budsjetter, kan det være fristende å kutte i forskningsbevilgninger vi ikke merker en umiddelbar effekt av. Men nettopp i en tid med strammere budsjetter er det avgjørende å passe på at skattebetalernes penger brukes godt. Da trenger vi forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning. 

Både Perspektivmeldingen (Meld. St. 31 (2023–2024) og Kommunekommisjonen (NOU 2026:1) peker på demografiske endringer, mangel på arbeidskraft og mindre økonomisk handlingsrom som store utfordringer i årene framover. Dersom vi skal ivareta distriktene, utvikle attraktive lokalsamfunn og sikre kvalitet i kommunale tjenester, er det behov for forskningsbaserte løsninger og innovasjoner som reduserer risikoen til og bidrar til kostnadseffektive og gode tjenester i kommunesektoren. Det vil har stor betydning for å redusere kostnadene i offentlig sektor.

Forskning i kommuner og fylkeskommuner er et nasjonalt ansvar. Dersom forskningssystemet skal kunne være en drivkraft for nye innsikter og løsninger på utfordringer i distriktene og lokalsamfunn, må det videreutvikles og styrkes. Det må satses på grunnforskning og anvendt forskning, på evaluering av reformer og tiltak og på virkemidler som bidrar til at kunnskap kan tas i bruk. Forskerforbundet mener det er nødvendig å utvikle langsiktige forskningssamarbeid der kommuner, fylkeskommuner, regionalt næringsliv og forskningsmiljøer sammen identifiserer kunnskapsbehov, utvikler løsninger og evaluerer effektene av tiltak og reformer. Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) er viktig i den sammenheng. 

KS har etterlyst en helhetlig og tverrsektoriell forsknings- og innovasjonspolitikk som gir kraft til omstillingen som må skje i kommunene og fylkeskommunene. Tilsvarende peker Forskningsrådet i sitt innspill til statsbudsjett for 2027 på store kunnskapsbehov. 

Forskerforbundet mener at forskningsinnsatsen på Kommunal- og distriktsdepartementets ansvarsområder må styrkes betydelig. Kommunene og fylkeskommunene forvalter store deler av fellesskapets ressurser og har avgjørende betydning for innbyggernes velferd, regional utvikling og samfunnets omstillingsevne. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved at departementet har den laveste FoU-andelen av samtlige departementer. 

Vi mener videre det grunn til å stille spørsmål ved at regjeringen foreslår å avvikle FORREGION og MABIT fra 2027 (jfr. Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon). FORREGION skal bidra til at flere virksomheter bruker forskning i innovasjonsarbeidet. Ifølge budsjettproposisjonen fikk nærmere 1 900 virksomheter kompetansemegling gjennom ordningen i 2025. Dette bidro blant annet til om lag 600 søknader om forskningsfinansiering og gjennomføring av 179 forprosjekter.
Forslaget om avvikling bør vurderes opp mot regjeringens mål om økt forskningsbasert innovasjon, raskere anvendelse av forskningsresultater og økte FoU-investeringer i næringslivet. Det er særlig viktig å sikre at virksomheter i distriktene har tilgang til forskningskompetanse og virkemidler som gjør det mulig å utvikle forskningsbaserte innovasjonsprosjekter. Kuttet henger dårlig sammen med regjeringens mål om at kunnskap må tas raskere i bruk samt målet om å øke næringslivets investeringer i FoU. 

For å ivareta og styrke sektoransvaret for forskning og legge grunnlag for en kunnskapsbasert politikk og forvaltning, anbefaler Forskerforbundet: 

  • Departementer som investerer lite i forskning trapper gradvis opp sine bevilgninger til 1,0 % fra og med 2027. 
  • Kommunal- og distriktsdepartementet øker sine samlede FoU-bevilgninger med 500 mill. kroner i 2027, som et første trinn i en forpliktende opptrapping mot en FoU-andel på 1 prosent av departementets samlede utgifter. En forpliktende opptrapping mot 1,0 prosent legges inn i ny langtidsplan for forskning og innovasjon. 
  • Påplussingen benyttes til å styrke forskningsinnsatsen på områder som faller inn under kommunal- og distriktsdepartementets sektoransvar, og med mål om å utvikle langsiktige partnerskap der kommuner- og fylkeskommuner, lokalt og regionalt næringsliv og forskningsmiljøene sammen identifiserer utfordringer, utvikler løsninger, evaluerer effekter og bygger kapasitet for implementering. 
  • Det sikres fortsatt finansiering av forskningsbasert innovasjon og mobilisering i regionene, slik at funksjonene som ivaretas gjennom FORREGION ikke faller bort.
  • Den kommende langtidsplanen for forskning og innovasjon må konkretisere hvordan alle departementene skal ivareta og styrke sitt sektoransvar for forskning.

Med ønske om en god og kunnskapsbasert budsjettprosess. 

Vennlig hilsen
Forskerforbundet