Statsbudsjettet for 2027: Notat til Familie- og kulturkomiteen

Forskerforbundets kommentar til forslag til statsbudsjett for 2027 til Familie- og kulturkomiteen.

Bakgrunnene for innspillet er Prop 1 S (2026–2027) Kultur- og likestillingsdepartementet. kap. 320, 325, 326, 328, 329 og Prop 1 S (2026–2027) Klima- og miljødepartementet kap. 1432.

Forskerforbundet organiserer 1600 fagansatte i arkiv, bibliotek og museumssektoren (ABM), i tillegg til kommunalt og fylkeskommunalt ansatte innen kulturminnevern. Virksomhetene i kultur- og ABM-sektoren er institusjoner som forvalter og tar vare på vår felles historie, hukommelse og identitet med betydning for demokratiet vårt og borgernes kunnskapsutvikling, rettsikkerhet, mangfold og inkludering. Forskning er en av kjerneoppgavene til virksomhetene i ABM-sektoren. Kulturdepartementet har det overordnede ansvar for forskning i ABM-sektoren. 

Forskerforbundet er glad for vekst i kultursektoren som går til nødvendig vedlikehold og oppgradering av bygg, som ferdigstilling av Domkirkeodden på Hamar. Vi skulle også gjerne sett en tydeliggjøring av at kulturnæringene i større grad skal være forsknings- og kunnskapsbasert. 

Forskning i museum (kap. 328)

Museene har et samfunnsoppdrag som omfatter forskning. Likevel ser vi at de ansatte som har forskning som arbeidsoppgave ikke kan søke midler fra Forskningsrådet på selvstendig grunnlag fordi de aller fleste museumsvirksomheter ikke er godkjent som forskningsinstitusjoner. De har heller ikke tilgang til faglitteratur på linje med sine kolleger i andre forskningsutførende sektorer. Forskerforbundet oppfordrer Kulturdepartementet til å samarbeide med Kunnskapsdepartementet og andre relevante aktører for å ordne opp i disse hindringene snarest. Forskerforbundet ber om at det settes av midler i årets budsjett til å gi museene tilgang til faglitteratur.

Forskning i arkiv (kap. 329)

Forskerforbundet ønsker den foreslåtte økte bevilgningen til redaktørstyrte medium, for å redusere spredning av desinformasjon, varmt velkommen. Det er imidlertid avgjørende at grunnlaget for å drive kildekritikk, nemlig arkiv, er ivaretatt. At vi kan stole på informasjon i arkivene er viktig for å hindre spredning av desinformasjon og omskriving av historie. Samtidig som digitalisering tar større plass i arkivene når det gjelder ressurser og personale, er det viktig å beholde og utvikle annen arkivfaglig kompetanse. Forskerforbundet ber om at det settes av midler til et tverrfaglig forskningsprogram i og på arkiv. 

Kulturminnefondet

På Kulturminnefeltet har vi sett en svekkelse over år av Kulturminnefondet (post 50, kap. 1432 i KLDs proposisjon). I år ser vi en reell nedgang på 17 prosent i tilskuddet til Kulturminnefondet. Fondet opplever en stor økning i antall søknader hvert år, fra museer og fylkeskommuner, uten at tilskuddet har økt. Undersøkelser viser at ivaretakelse av kulturminner genererer 3,5 kroner i økonomisk aktivitet gjennom oppdrag til andre og innkjøp av materialer. Forskerforbundet foreslår å øke posten med 26 millioner for å sikre videreføring av tilskuddsnivået for 2025. 

Statsstipendiatene

Forskerforbundet registrerer at statsstipendiatordningen avvikles. Statsstipendet har en lang tradisjon i norsk samfunns- og kulturliv, og har siden 1895 vært utdelt til sentrale skikkelser i norsk samfunns- og kulturliv som Ivar Aasen, Karen Christine Friele og Jon Fosse. Statsstipendet har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunns- og kulturliv, med bredt nedslagsfelt. Rene kunstnerstipender erstatter ikke ordningen og norsk kulturliv blir nå litt fattigere. 

Kilden

Vi ser av post 70, kap. 351 at tilskudd til Kilden, informasjonssenter for kjønnsforskning, ikke videreføres. Dette mener Forskerforbundet er uklokt, da Kilden har en nasjonal funksjon som formidler av kjønnsforskning, og dermed en annen funksjon enn andre fagmiljøer som forsker på kjønn. Vi ber om at tilskuddene videreføres.

Styrking av forskning

Gode politiske beslutninger er avhengig av et solid kunnskapsgrunnlag. Forskning utgjør en viktig del av dette grunnlaget. Hvis et politikkfelt følges av sterke forskningsmiljøer, og forskningen leses, diskuteres og anvendes i utformingen og evalueringen av politiske beslutninger, kan vi treffe bedre med politiske tiltak og reformer. Ikke minst kan vi bruke fellesskapets ressurser mer effektivt.

Forskerforbundet ønsker å bruke høstens budsjetthøring til å minne alle komiteer og stortingsrepresentanter på deres forskningsansvar. Det kan være fristende å kutte i forskningsbevilgninger vi ikke merker en umiddelbar effekt av for å få budsjetter i balanse. Det er imidlertid avgjørende å passe på at skattebetalernes penger brukes godt. Da trenger vi forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning. 

Å investere i forskning skaper verdier i hele samfunnet og er helt nødvendig for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling, beredskap og samfunnssikkerhet. Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer imidlertid en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. Det er en realnedgang i FoU-bevilgningene på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett på 0,9%. 

De offentlige investeringene i FoU inkludert Skattefunn utgjør 0,95 prosent av BNP. Uten Skattefunn er andelen 0,88 prosent av BNP. Man ligger dermed under målet om 1 prosent. Forskerforbundets beregninger viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjett for 2027 er 3,37 prosent. Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent. Norges manglende satsing på forskning står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Den nordiske Draghi-rapporten (Copenhagen Economics 2026) viser at Norge ligger lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer. 

For å ivareta og styrke sektoransvaret for forskning og legge grunnlag for en kunnskapsbasert politikk og forvaltning, anbefaler Forskerforbundet: 

• Departementer som investerer lite i forskning trapper fra og med 2027 gradvis opp sine bevilgninger til 1,0 prosent. 
• For budsjettåret 2027 har KUD en reell nedgang i sine FoU-bevilgninger. Kuttet må reverseres og FoU-bevilgningen øke med 4 mill. kr.
• Styrk forskning i ABM-sektoren ved å øremerke 10 mill. kr til forskningsprogram for arkivsektoren (kap. 325, post 70) og 15 mill. kr til forskningsprogram for museene, inkludert verktøy for tilgang til faglitteratur (kap. 328, post 70).
• Oppretthold rammen for bevilgninger til Kulturminnefondet på fjorårets nivå og styrk posten med 26 millioner.

Med ønske om en god og kunnskapsbasert budsjettprosess. 

Vennlig hilsen
Forskerforbundet