Bli medlem

Statsbudsjett 2027 Innspill til Energi- og miljøkomiteen

Forskerforbundet viser til muligheten til å gi skriftlig innspill til forslag til statsbudsjett for 2027 og vil med dette kommentere Regjeringens forskningsinnsats, samt budsjettforslag for Klima- og miljødepartementet og Energidepartementet.

Styrk den totale forskningsinnsatsen

Gode politiske beslutninger er avhengig av et solid kunnskapsgrunnlag. Hvis et politikkfelt følges av sterke forskningsmiljøer, og forskningen leses, diskuteres og anvendes i utformingen og evalueringen av politiske beslutninger, kan vi treffe bedre med politiske tiltak og reformer. Ikke minst kan vi bruke fellesskapets ressurser mer effektivt. Å investere i forskning skaper verdier i hele samfunnet og er helt nødvendig for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling, beredskap og samfunnssikkerhet. Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer imidlertid en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. De offentlige investeringene i FoU utgjør 0,95 prosent av BNP (Skattefunn inkludert). Uten Skattefunn er andelen 0,88 prosent av BNP. Man ligger dermed under målet om 1 prosent. Forskerforbundets beregninger viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjett for 2027 er 3,37 prosent. Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent. Norges manglende satsing på forskning står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Den nordiske Draghi-rapporten (Copenhagen Economics 2026) viser at Norge ligger lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer.

I dag er det stor forskjell på hvor mye ulike politikkområder bruker på forskning. Alle departementer har et ansvar for å finansiere forskning på sitt felt, men hvor stor denne forskningsandelen er, spriker mye. Forskningsandelen går ned i hele 10 av 16 departementer i forslag til statsbudsjett for 2027. Det er flere tematisk viktige forskningssatsinger i budsjettforslaget til Klima- og miljødepartementet (KLD) og Energidepartementet (ED), men for begge departementer er det en realnedgang i FoU-bevilgninger, henholdsvis 2,9% for KLD og 0,7% for ED. Departementenes forskningssatsing er ikke tilstrekkelig dersom vi skal sikre oppdatert kunnskap, langsiktig kunnskapsutvikling og nødvendig infrastruktur for å ivareta konkurransekraft, bærekraftig naturforvaltning og energisikkerhet.

Forskerforbundet ønsker å bruke høstens budsjetthøring til å minne alle komiteer og stortingsrepresentanter på deres forskningsansvar. Det kan være fristende å kutte i forskningsbevilgninger vi ikke merker en umiddelbar effekt av for å få budsjetter i balanse. Det er imidlertid avgjørende å passe på at skattebetalernes penger brukes godt. Da trenger vi forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning.

Miljøforskningsinstituttene bidrar med avgjørende kunnskap som vil styrke Norges evne til å møte natur- og klimakrisen. Grunnbevilgningen er et viktig virkemiddel for å styrke miljøinstituttenes mulighet til å utvikle kompetanse som bidrar til forskningsbasert grønn omstilling i privat og offentlig sektor. Justert for pris- og lønnsvekst står imidlertid den foreslåtte bevilgningen til miljøinstituttene (KLD, Kap. 1410, post 71) på stedet hvil. Det er ikke godt nok. Det er nødvendig å styrke grunnbevilgningen også for å sikre like konkurransevilkår vis a vis institutter i Europa. På sikt må grunnbevilgningen trappes opp til å utgjøre minimum 20 % av instituttenes årlige inntekter.

Kulturminnefondet opplever en stor økning i antall søkere hvert år, blant annet fra fylkeskommuner og museer. Departementets egne undersøkelser viser at nesten 4 av 5 tilskudd har en spesielt framtredende klima- og miljøeffekt, som energieffektivisering, gjenbruk, ny bruk og klimatilpasning. Likevel reduseres beløpet i år. Det betyr skuffende nok mindre penger til tiltak på kulturmiljøfeltet.

«Energidepartementet er også et forskningsdepartement, og vi er opptatt av å styrke energiforskningen», sier statsråden i en kommentar i Khrono (9.10). Men departementet bruker mindre på forskning enn før. Figur 4.4 i EDs budsjettprop. (s. 126) viser hvordan støtte til forskning, utvikling og innovasjon innenfor miljøvennlig energi har falt siden 2022-23. Dette er et skritt i feil retning i lys av behovene knyttet til grønn omstilling og tilgang på klimavennlig energi.

Forskerforbundet foreslår:

  • Inngå et tverrpolitisk forlik om en forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minimum 1,25 prosent av BNP innen 2030. Det er i tråd med EU-kommisjonens anbefalinger og tilsvarende prioriteringer i våre naboland.
  • ED, Kap. Kap. 1850, post 73 Noregs forskingsråd, økes med 100 mill. kr. til forskning på klimavennlig energi og omstilling.
  • KLD, Kap.1410, post 71 Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd: Styrk miljøforskningsinstituttenes grunnbevilgning med 45 mill. kroner.
  • KLD, Kap. 1432 Norsk kulturminnefond, post 50: Styrk posten med 30 mill. kroner.


Med ønske om en god og kunnskapsbasert budsjettprosess.

Vennlig hilsen
Forskerforbundet