Kunnskap som forutsetning for omstilling 

Forskerforbundet oversender med dette innspill til Omstillingskommisjonen.

Kunnskap som forutsetning for omstilling

Norge står overfor omfattende omstillinger i tiårene fremover. Nedgangen i petroleumsrettede næringer, økende behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, klima- og naturutfordringer og teknologisk utvikling vil føre til store endringer i norsk arbeids- og næringsliv. Skal vi lykkes med å utvikle nye næringer og arbeidsplasser, styrke produktiviteten og videreutvikle velferdssamfunnet, må vi investere i forskning, høyere utdanning og kompetanseutvikling. Perspektivmeldingen 2024 tydeliggjør disse utfordringene og behovet for langsiktige prioriteringer. Tilsvarende fremheves kunnskap, forskning og teknologiutvikling som sentrale virkemidler for økt produktivitet, omstilling og konkurransekraft i regjeringens Plan for Norge (2025–2029).

Forskerforbundet mener investeringer i forskning, høyere utdanning og kompetanse er blant de viktigste forutsetningene for å lykkes med omstillingen av norsk økonomi og samfunn. Kunnskap er grunnlaget for ny verdiskaping, innovasjon og bedre ressursutnyttelse, men også for å møte samfunnsutfordringer, sikre gode velferdstjenester og videreutvikle demokratiet. Draghi-rapporten peker også på at forskning og innovasjon er avgjørende for å opprettholde produktivitetsveksten og dermed også for å finansiere Europas velferdssystemer fremover. I tråd med dette blir det viktig å arbeide for at forskningssystemet og de næringsrettede FoU-virkemidlene utvikles og dimensjoneres slik at de svarer på fremtidige utfordringer. Det er en samvariasjon mellom næringslivets investeringer i FoU og produktivitet og mellom innovasjonsevne og livskvalitet. 

Forskerforbundet oppfordrer Omstillingskommisjonen til å legge følgende perspektiver til grunn for sitt arbeid:

Styrket forskningsinnsats er nødvendig for økt omstillingsevne

Forskning og utvikling er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser, utvikle nye næringer og gjøre eksisterende virksomheter mer produktive og konkurransedyktige. Norsk næringsliv må både utvikle egen forskningskapasitet og ha tilgang til sterke forskningsmiljøer ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutt. 

Samtidig må forskningspolitikken ha et langsiktig perspektiv. Vi kjenner ikke alle fremtidens utfordringer eller hvilke kunnskapsbehov som vil oppstå. Sterke fagmiljøer, grunnforskning, faglig bredde og akademisk frihet er avgjørende for å utvikle ny kunnskap og gi samfunnet flere handlingsalternativer. Forskningsmiljøer og kompetanse tar lang tid å bygge opp, men kan raskt svekkes dersom finansieringen ikke er tilstrekkelig og forutsigbar.

Norge investerer mindre i forskning og utvikling som andel av BNP enn våre nordiske naboland. Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer dessuten en realnedgang i forskningsbevilgningene. Forskerforbundet beregninger viser i tillegg at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er på det laveste nivået siden 2005. Dette er en utvikling som står i motsetning til de økende omstillingsbehovene.

Forskerforbundet mener kommisjonen bør anbefale en langsiktig og forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minst 1,25 prosent av BNP, kombinert med virkemidler som stimulerer til økt forskning og innovasjon i næringslivet. En slik satsing må sikre sterke forskningsmiljøer i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren, og legge til rette for samarbeid og kunnskapsoverføring mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor.

Høyere utdanning og kompetanse er grunnlaget for et omstillingsdyktig arbeidsliv og samfunn

Arbeidslivets omstillingsevne avhenger av mennesker med relevant kompetanse og evne til å tilegne seg ny kunnskap. Forskningsbasert høyere utdanning gir ikke bare faglig og spesialisert kompetanse, men utvikler også evnen til kritisk tenkning, selvstendig vurdering, problemløsning og livslang læring. Dette er grunnleggende egenskaper i et arbeidsliv preget av raske endringer.

Høyere utdanning har samtidig en bredere samfunnsoppgave. Den skal bidra til å utvikle kunnskapsrike, kritisk tenkende og selvstendige medborgere som kan delta aktivt i samfunnsliv og demokrati. Dette er en viktig del av samfunnets langsiktige omstillingsevne.

Universiteter og høyskoler må utvikle utdanningstilbudene i dialog med arbeids- og samfunnslivet, men utdanningspolitikken kan ikke alene styres av kortsiktige kompetansebehov. Å opprettholde faglig bredde og sterke utdanningsmiljøer er også en investering i fremtidig kunnskapsberedskap.

Samtidig må arbeidstakere ha reelle muligheter til å oppdatere og videreutvikle sin kompetanse gjennom hele yrkeslivet. Det forutsetter et godt samspill mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, og rammevilkår som gjør det mulig å kombinere arbeid og kompetanseutvikling.

Omstilling av offentlig sektor må bygge på forskning og kunnskap

Offentlig sektor står overfor store utfordringer med økende oppgaver og knapphet på arbeidskraft og økonomiske ressurser. Skal vi opprettholde og videreutvikle gode velferdstjenester, må vi finne bedre måter å organisere og løse oppgavene på.

Dette krever forskning og kunnskapsutvikling innen blant annet helse, arbeidsliv, organisering, forebygging og offentlig tjenesteproduksjon. Ny teknologi og kunstig intelligens kan åpne for betydelige forbedringer, men gevinstene kommer ikke av seg selv. De forutsetter kompetanse, god organisering og systematisk utprøving og evaluering av nye løsninger.

Et godt kunnskapsgrunnlag er også nødvendig for å sikre riktige prioriteringer og effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Forskerforbundet mener kommisjonen bør understreke betydningen av forskning i alle deler av offentlig sektor og anbefale at departementene ivaretar sitt sektoransvar for forskning.

Omstilling av norsk arbeids- og næringsliv forutsetter forskning, kompetanse og medbestemmelse

Norsk arbeids- og næringsliv står overfor store strukturelle endringer i tiårene fremover. Som Perspektivmeldingen (Meld. St. 31 (2023–2024), Norge mot 2060) peker på, vil nedgangen i petroleumsrettede næringer, økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester og knapphet på arbeidskraft kreve betydelig omstilling. Norge må utvikle nye næringer og arbeidsplasser, samtidig som eksisterende virksomheter må bli mer produktive og omstillingsdyktige.

Forskning, innovasjon og høyere utdanning er avgjørende for å lykkes med denne omstillingen. Utvikling av nye næringer krever ny kunnskap og teknologi, mens et høyt kompetansenivå i befolkningen gjør det mulig å ta i bruk nye løsninger og omstille arbeidskraften til nye oppgaver og virksomheter. Det er derfor nødvendig både å stimulere til økt forskning og innovasjon i næringslivet og å sikre at utdanningssystemet gir befolkningen den kompetansen og omstillingsevnen som fremtidens arbeidsliv krever.

Både Produktivitetskommisjonen (NOU 2016:3) og Perspektivmeldingen framhever at den norske modellen, med høy tillit, små forskjeller og et organisert arbeidsliv, har bidratt til høy produktivitet og god omstillingsevne. Disse kvalitetene må videreutvikles. Omstilling lykkes best når arbeidstakernes kompetanse og erfaringer tas i bruk, og ansatte får medvirke i utviklingen av nye arbeidsformer og løsninger. Kompetanseutvikling, medbestemmelse og partssamarbeid er derfor viktige forutsetninger for en produktiv og sosialt rettferdig omstilling.

Forskerforbundets anbefalinger

Forskerforbundet oppfordrer Omstillingskommisjonen til å gjøre forskning, høyere utdanning og kompetanseutvikling til en sentral del av sin strategi for bærekraftig omstilling, verdiskaping og konkurransekraft.

Kommisjonen bør særlig anbefale:

  • En langsiktig og forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minst 1,25 prosent av BNP, og økt forskningsinnsats i næringslivet.
  • Styrking av universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene, med gode rammer for langsiktig forskning, grunnforskning og faglig bredde.
  • En helhetlig kompetansepolitikk som sikrer høy kvalitet og bredde i høyere utdanning, og gir arbeidstakere muligheter for kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet.
  • At omstilling av næringsliv og offentlig sektor understøttes av forskning, innovasjon, kunnskapsdeling og internasjonalt samarbeid.
  • At Norge sikrer full deltakelse i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa (2028–2034), og det nye europeiske konkurranseevnefondet, for å styrke norsk forskning, innovasjon og næringslivets omstillingsevne.
  • At den norske arbeidslivsmodellen videreutvikles gjennom kompetanseutvikling, medbestemmelse og et sterkt partssamarbeid.

Norges fremtidige verdiskaping, konkurransekraft og velferd avhenger av vår evne til å utvikle, ta i bruk og videreutvikle kunnskap. En langsiktig satsing på forskning og kompetanse er derfor ikke bare en investering i kunnskapssektoren, men i hele samfunnets evne til å møte fremtidens utfordringer.


Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder     

Birgitte Olafsen
Generalsekretær       

Saksbehandler: Jorunn Dahl Norgård
+47 402 46 492 | jorunn.dahl.norgaard@forskerforbundet.no