Bli medlem

Forskerforbundets kommentarer til Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040

Forskerforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling. Det inkluderer ansatte ved helseprofesjonsutdanningene, forskere og kunnskapsarbeidere i sykehus og helseforvaltning (både sentralt og regionalt), samt en egen fagpolitisk forening for helseprofesjonsgruppen kliniske ernæringsfysiologer. 

Forskerforbundet er langt på vei enige i situasjonsbeskrivelsen i stortingsmeldingen. Det vil både være behov for å øke tilbudet av arbeidskraft og samtidig være viktig med tiltak som demper arbeidskraftbehovet ved en mer hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling, teamorganisering og økt bruk av teknologi. Vårt utgangspunkt er at kunnskapsbaserte tjenester og kvalifisert helsepersonell er en forutsetting for å kunne få til den nødvendige omstillingen. Den foreslåtte økningen i studieplasser innen helsefagene krever investering i utdanningskapasitet og fagmiljøer.

I møte med en aldrende befolkning, økende forekomst av kroniske sykdommer og knapphet på helsepersonell, må ernæring anerkjennes som et sentralt virkemiddel i forebygging, behandling og rehabilitering. Kliniske ernæringsfysiologer er helsepersonellgruppen med særskilt kompetanse innen medisinsk ernæringsbehandling og Forskerforbundet mener det er en svakhet ved Helsepersonellplan 2040 at ikke denne kompetansen og helsepersonellgruppen gis en tydeligere og mer forpliktende plass.

Kapittel 4 En helse- og omsorgstjeneste for hele livet

Medbestemmelse og medvirkning
Forskerforbundet støtter meldingens premiss om at partssamarbeidet er en grunnpilar i den norske arbeidslivsmodellen og en viktig forutsetning for omstillingsevne og høy sysselsetting. Partssamarbeidet må derfor være på plass for å sikre arbeidsvilkår som gjør det attraktivt å velge en yrkeskarriere i helsesektoren, men ikke minst å sikre at sektoren får beholde kvalifisert arbeidskraft. Forskerforbundet vil understreke betydningen av medvirkning fra de ansatte og tillitsvalgtes medbestemmelse for å sikre et godt arbeidsmiljø, bærekraftige arbeidstidsordninger, kompetanseutvikling og god organisering og planlegging av arbeidet.

Kapittel 5 Utdanning for helse og omsorgstjenesten

Kapasitet og kvalitet i fagmiljøene
De ulike institusjonenes utdanningstilbud og kapasitet avhenger av mange ulike faktorer. Det varslede kompetansebudsjettet vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag om framtidig kompetansebehov og bidra til universitetenes og høyskolenes planlegging og dimensjonering. Forskerforbundet vil understreke at Kompetansebudsjettet bør være et kunnskapsgrunnlag for dimensjonering, og ikke bli et system for detaljstyring av institusjonenes studieporteføljer. Skal økt utdanningskapasitet faktisk gi flere kvalifiserte helsearbeidere, må kapasiteten bygges i hele utdanningskjeden – i fagmiljøene, undervisningen og praksisfeltet. Ambisjonen om flere kandidater må følges av fullfinansierte studieplasser, flere ansatte, sterke forsknings- og undervisningsmiljøer og nødvendig infrastruktur. Flere studenter uten tilsvarende ressurser til fagmiljø, veiledning og praksis vil kunne svekke kvaliteten i utdanningene. Sentrale profesjonsutøvere i velferdssamfunnet vårt skal ikke bare «gjøre ting riktig» de må også «gjøre de riktige tingene», derfor er det avgjørende med sterke fagmiljøer som har tid til forsknings- og utviklingsarbeid, og som utdanner ferdige kandidater som har et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag med seg inn i den profesjonelle yrkesutøvelsen. 

Økt kapasitet i praksis
En økning i antallet studieplasser innen helseprofesjonsfagene vil gi kapasitetsutfordringer i praksisopplæringen. De aller fleste av de helsefaglige utdanningene har retningslinjer med krav om ekstern, veiledet praksis. Økt praksiskapasitet kan ikke baseres på at den enkelte ansatte skal veilede stadig flere studenter innenfor eksisterende rammer. Veiledning er en ressurskrevende faglig oppgave som må løses på en forsvarlig måte for å sikre at veiledningen ikke blir dårligere som følge av økt press og svekkede rammevilkår. Forskerforbundet kan ikke se at Helsepersonellplan 2040 svarer på de kapasitetsutfordringene som vil oppstå når de samme tjenestene som skal effektivisere bort 17300 årsverk samtidig skal ta imot studenter i praksis tilsvarende 6500 nye årsverk.  
Hvordan skal praksiskapasiteten sikres uten at det går på bekostning av kvaliteten eller bidrar til økt arbeidsbelastning?

Kliniske ernæringsfysiologer inn i HELSEMOD
Kliniske ernæringsfysiologer er en personellgruppe som er relativt liten, men som fyller funksjoner som klart er avgjørende for effektivitet og kvalitet i tjenestetilbudet. Utdanningskapasitet bør vurderes i tråd med dokumenterte behov, og på sikt bør kliniske ernæringsfysiologer inkluderes som egen personellgruppe i HELSEMOD.

Kapittel 6 Ansvars- og oppgavedeling

Forskerforbundet mener oppgaver i helse- og omsorgstjenesten bør løses på riktig, ikke nødvendigvis lavest, kompetansenivå. Oppgavefordeling må baseres på kvalitet, pasientsikkerhet og faglig forsvarlighet.

Kompetansekrav
Forskerforbundet  vil advare mot å fjerne kompetansekravene i helse- og omsorgsloven. Dagens kompetansekrav innebærer ikke normering av bemanning eller detaljerte føringer for organisering, men stiller kun krav om at kommunene har tilgang på nødvendig fagkompetanse. Kompetansekravene ble innført for å sikre kvalitet, forsvarlighet og likeverdige tjenester etter at flere oppgaver ble flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. De fungerer som en garanti for at innbyggerne mottar helsehjelp fra kvalifisert personell. Når krav om tilgang på ulik helsefaglig kompetanse ikke er tydelig forankret gjennom lovkrav eller andre sterke virkemidler, ser vi at stillinger, som følge av økonomisk usikkerhet i kommunene settes i spill, til tross for at oppgavene fortsatt skal løses. Det har vi erfart allerede for kliniske ernæringsfysiologer som i dag ikke er en lovpålagt kompetanse.

Regjeringen skriver i meldingen at forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet alltid skal være styrende for tjenesteutøvelsen i kommunene. Til tross for den dokumenterte betydningen av ernæringsbehandling og på effekt av å innlemme kliniske ernæringsfysiologer i team- og tverrfaglig samarbeid, er tilgangen til kliniske ernæringsfysiologer fortsatt begrenset. Mange kommuner mangler denne kompetansen, og kapasiteten i spesialisthelsetjenesten er flere steder utilstrekkelig. Manglende tilgang på kliniske ernæringsfysiolog kan føre til forsinket eller dårlig ernæringsbehandling, økt ressursbruk og større belastning på øvrige helse- og omsorgstjenester.. Forskerforbundet mener minstekrav om kompetanse i kommunene må videreføres og at klinisk ernæringsfysiolog må inngå i slike minstekrav.

Rekvireringsrett for næringsmidler på blå resept
Forskerforbundet støtter forslaget om å gi kliniske ernæringsfysiologer rekvireringsrett for næringsmidler på blå resept. Dette vil sikre raskere og mer korrekt medisinsk ernæringsbehandling og en mer hensiktsmessig oppgavedeling i helse- og omsorgstjenesten.

Kapittel 8 Effektiv ressursbruk og prioritering

Helsebiblioteket
Forskerforbundet støtter regjeringen i at god tilgang til oppdatert kunnskap som gir helsepersonell god beslutningsstøtte, er helt sentralt for både å sikre kvalitet i tjenestene og hensiktsmessig ressursbruk. 

Helsebiblioteket gir helsepersonell gratis tilgang til oppslagsverk, retningslinjer, databaser og andre kunnskapsressurser, og bidrar til kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester med høy kvalitet. Samtidig har tilbudet gjennom Helsebiblioteket blitt betydelig redusert over flere år på grunn av kutt. Som følge av kutt har en rekke avtaler som sikret nasjonal tilgang til forskning og sentrale databaser blitt sagt opp, noe som har medført at faglitteratur og kvalitetssikrede kunnskapsoversikter ikke lenger er tilgjengelig for vitenskapelig ansatte, helsefagstudenter eller ansatte i primærhelsetjenesten.  

Forskerforbundet har ved flere anledninger og statsbudsjettbehandlinger bedt om en styrking av Helsebibliotekets budsjett slik at nasjonale tilganger kan reetableres. Vi støtter forslaget i Helsepersonellplan om en trinnvis videreutvikling av Helsebiblioteket, inkludert Omsorgsbiblioteket, til en offentlig infrastruktur for kunnskapsformidling  der det utvikles løsninger som gir helsepersonell god beslutningsstøtte basert på Helsebibliotekets kilder. Det vil kreve at det prioriteres ressurser til arbeidet. 


Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder 

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Åshild Olaussen
+47 924 65 843 | ashild.olaussen@forskerforbundet.no