Bli medlem

Høring – forslag til forskrift om unntak fra og tilpasninger til universitets- og høyskoleloven for Forsvarets høgskole

Forskerforbundet viser til Forsvarsdepartementets høring om forslag til forskrift om unntak fra og tilpasning til universitets- og høyskoleloven for Forsvarets høgskole.

Forskerforbundet organiserer vitenskapelig ansatte, teknisk-administrativt ansatte og ledere i universitets- og høyskolesektoren, herunder medlemmer ved Forsvarets høgskole. Vi er opptatt av at Forsvarets høgskole, som akkreditert høyskole, må ha rammevilkår som sikrer høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling, samtidig som institusjonens særlige rolle i Forsvaret ivaretas.

Forskerforbundet merker seg positivt at høringsforslaget legger opp til at universitets- og høyskolelovens bestemmelser om akademisk frihet skal gjelde fullt ut for Forsvarets høgskole. Dette er avgjørende. Akademisk frihet er en grunnleggende forutsetning for kvalitet, kritisk kunnskapsutvikling og tillit til høyere utdanning og forskning. Prinsippet gjelder både den individuelle akademiske friheten for vitenskapelig ansatte og det institusjonelle selvstyret som skal sikre at faglige vurderinger ligger til grunn for institusjonens virksomhet.

Samtidig mener Forskerforbundet at enkelte sider ved forslaget reiser spørsmål om den foreslåtte styringsordningen i tilstrekkelig grad understøtter institusjonens uavhengighet, akademiske frihet og faglige forankring.

Styrets sammensetning og vitenskapelig ansattes representasjon

Departementet foreslår å videreføre dagens styresammensetning ved Forsvarets høgskole. Forslaget innebærer at styret skal bestå av ni medlemmer: tre representanter valgt blant de ansatte, hvorav minst én skal være teknisk eller administrativt ansatt, én studentrepresentant, de tre grensjefene og to representanter fra utenfor forsvarssektoren, inkludert styrets leder. Studentene skal i tillegg ha rett til å møte med ytterligere én representant med tale- og forslagsrett.

Forskerforbundet anerkjenner at Forsvarets høgskole har et særskilt samfunnsoppdrag og at Forsvarets behov for kompetanse og operativ relevans må være godt representert i styringen av institusjonen. Det er legitimt at styringsmodellen tar hensyn til høyskolens særlige rolle som del av Forsvaret.

Samtidig er Forsvarets høgskole en akkreditert høyere utdanningsinstitusjon. Det innebærer at styret ikke bare skal ivareta bruker- og sektorhensyn, men også ha et selvstendig ansvar for faglig kvalitet, akademisk frihet og institusjonell integritet. Styret skal treffe beslutninger om utdanning, forskning, faglig utvikling og institusjonens strategiske retning. For at slike beslutninger skal ha tilstrekkelig faglig forankring, må vitenskapelig ansatte være tilfredsstillende representert i styret.

Forskerforbundet mener at den foreslåtte sammensetningen gir grunn til bekymring på dette punktet. Etter universitets- og høyskolelovens normalordning utgjør ansatte og studenter til sammen syv av elleve medlemmer. Ved Forsvarets høgskole vil ansatte og studenter etter forslaget utgjøre fire av ni medlemmer. Videre vil vitenskapelig ansatte etter forslaget bare være representert med én eller to medlemmer, avhengig av sammensetningen av de tre ansatterepresentantene. Dette er en vesentlig lavere representasjon enn etter normalordningen, hvor fire styremedlemmer velges blant ansatte i vitenskapelige stillinger.

Forskerforbundet mener at vitenskapelig ansattes representasjon ikke bare er et spørsmål om interesserepresentasjon. Den er en viktig institusjonell mekanisme for å sikre at styrets beslutninger er forankret i faglig skjønn, forskningsbasert kunnskap og akademiske normer. Dette er særlig viktig ved en institusjon som Forsvarets høgskole, hvor det kan oppstå spenninger mellom operative behov, styringslinjer i Forsvaret og hensynet til uavhengig faglig vurdering.

Forskerforbundet viser til at forslaget innebærer et betydelig innslag av medlemmer som ikke er valgt av ansatte eller studenter ved institusjonen. Grensjefene har fast plass i styret i kraft av sine stillinger, og skal ivareta brukerperspektivet og Forsvarets kompetansebehov. I tillegg kommer to eksterne representanter fra utenfor forsvarssektoren. Samlet sett innebærer dette at seks av ni styremedlemmer ikke er valgt av ansatte eller studenter ved høyskolen. Selv om ingen gruppe alene har flertall, blir den interne faglige representasjonen svakere enn det som normalt gjelder i universitets- og høyskolesektoren.

Forskerforbundet mener derfor at departementet bør vurdere om styrets sammensetning i større grad kan sikre vitenskapelig ansattes representasjon. En mulig løsning er å utvide styret med to medlemmer, slik at styret fortsatt får et oddetall, og at minst ett av de nye medlemmene velges blant vitenskapelig ansatte. Etter Forskerforbundets vurdering bør departementet særlig vurdere en modell der styret utvides med to vitenskapelig ansatte, alternativt med én vitenskapelig ansatt og én student. Begge modeller vil gi bedre samsvar med prinsippene i universitets- og høyskoleloven og styrke den faglige forankringen av styrets arbeid.

Dersom departementet fastholder et styre på ni medlemmer, bør det som et minimum vurderes å presisere at minst to av de tre ansatterepresentantene skal velges blant vitenskapelig ansatte. Departementet bør også vurdere om vitenskapelig ansatte bør gis en tilleggsrepresentant med tale- og forslagsrett, etter modell av den foreslåtte ekstra studentrepresentanten. En slik løsning vil ikke fullt ut avhjelpe den lave stemmeberettigede representasjonen, men vil kunne bidra til at styret får bredere faglige vurderinger inn i beslutningsgrunnlaget.

Forskerforbundet mener at hensynet til et styringsdyktig styre ikke i seg selv kan begrunne en så begrenset representasjon fra vitenskapelig ansatte. Et styre på elleve medlemmer er normalordningen i sektoren og må anses som fullt ut håndterbart, også for en mindre institusjon, særlig når formålet er å sikre legitimitet, akademisk frihet og faglig kvalitet i styringen.

Akademisk frihet og institusjonell uavhengighet

Forskerforbundet støtter at bestemmelsene om akademisk frihet skal gjelde for Forsvarets høgskole. Samtidig er det ikke tilstrekkelig at disse bestemmelsene formelt gjelder dersom styringsstrukturen i praksis svekker de institusjonelle forutsetningene for akademisk frihet.

Akademisk frihet forutsetter at faglige beslutninger treffes på faglig grunnlag, og at institusjonen har reell evne til å ivareta utdanningens og forskningens integritet også der faglige vurderinger ikke uten videre sammenfaller med kortsiktige sektor- eller brukerbehov. Styrets sammensetning er derfor av stor betydning. Når styret har ansvar for institusjonens strategi, faglige prioriteringer, kvalitetssystem og overordnede beslutninger, må styret ha tilstrekkelig faglig kompetanse og representasjon fra de vitenskapelige miljøene.

Forskerforbundet mener at en styringsordning med et stort innslag av eksterne og sektorinterne brukerrepresentanter må balanseres av en tydeligere representasjon fra vitenskapelig ansatte. Dette vil styrke styrets legitimitet, bidra til bedre beslutningsgrunnlag og gi bedre vern om den akademiske friheten.

Forslaget til § 2-12 – behov for presisering av kriterier og begrensninger

Forskerforbundet er også bekymret for rekkevidden av den foreslåtte § 2-12. Etter forslaget kan forsvarssjefen i krig, når krig truer, eller ved styrkeoppbygging etter forsvarsloven § 17 tredje ledd bokstav e, bestemme at universitets- og høyskoleloven delvis eller i sin helhet, med tilhørende forskrifter, ikke skal gjelde for Forsvarets høgskole. Bestemmelsen innebærer en vesentlig utvidelse sammenlignet med dagens forskrift, som kun gir adgang til å gjøre unntak fra bestemmelsene om styret.

Forskerforbundet har forståelse for at Forsvarets høgskole må kunne tilpasse virksomheten i ekstraordinære situasjoner, og at Forsvaret kan ha behov for fleksibilitet i krig, når krig truer eller ved styrkeoppbygging. Samtidig er den foreslåtte hjemmelen svært vid. Den gir adgang til å sette hele universitets- og høyskoleloven med forskrifter til side for Forsvarets høgskole. Dette kan potensielt berøre grunnleggende rettigheter og garantier knyttet til akademisk frihet, institusjonelt selvstyre, kvalitetssikring, studentrettigheter, ansattes rettigheter og forsvarlig saksbehandling.

Forskerforbundet mener derfor at bestemmelsen må presiseres. Det bør fremgå tydeligere hvilke kriterier som må være oppfylt for at unntak kan besluttes, hvilke vurderinger som skal foretas, og hvorfor et delvis unntak ikke er tilstrekkelig før det eventuelt besluttes at loven i sin helhet ikke skal gjelde.

Forskerforbundet ber departementet særlig presisere:

  • hvilke konkrete forhold som kan begrunne bruk av § 2-12
  • hvem som skal vurdere om vilkårene er oppfylt, og hvordan vurderingen skal dokumenteres
  • at unntak bare kan gjøres så langt det er nødvendig og forholdsmessig
  • at delvis unntak alltid skal vurderes før det gis unntak fra loven i sin helhet
  • hvilke bestemmelser i universitets- og høyskoleloven som uansett bør gjelde så langt situasjonen tillater det
  • hvordan hensynet til akademisk frihet, faglig kvalitet og studentenes og de ansattes rettigheter skal ivaretas også i en krise-, krigs- eller styrkeoppbyggingssituasjon
  • hvordan beslutningen skal etterprøves, tidsavgrenses og regelmessig vurderes på nytt

Forskerforbundet mener at bestemmelsen bør utformes slik at den gir nødvendig operativ fleksibilitet, men samtidig inneholder rettslige skranker som hindrer mer vidtrekkende unntak enn situasjonen krever. Det bør ikke være tilstrekkelig å vise generelt til krig, krigstrussel eller styrkeoppbygging. Det må også foretas en konkret vurdering av hvilke deler av universitets- og høyskoleloven som ikke kan følges, og hvorfor.

Forskerforbundet foreslår at § 2-12 endres slik at det tydelig fremgår at unntak bare kan besluttes når det er nødvendig for å ivareta Forsvarets operative behov, at unntaket skal være forholdsmessig og tidsbegrenset, og at det skal begrunnes skriftlig. Videre bør det presiseres at hensynet til akademisk frihet og grunnleggende kvalitetskrav skal ivaretas så langt det overhodet er mulig.

En mulig presisering kan være:
«I krig eller når krig truer, eller ved styrkeoppbygging etter forsvarsloven § 17 tredje ledd bokstav e, kan forsvarssjefen, når det er nødvendig for å ivareta Forsvarets operative behov, bestemme at universitets- og høyskoleloven med tilhørende forskrifter helt eller delvis ikke skal gjelde for Forsvarets høgskole. Unntak skal ikke gjøres i større utstrekning eller for lengre tid enn nødvendig. Før det besluttes at loven i sin helhet ikke skal gjelde, skal det vurderes om formålet kan ivaretas gjennom delvise unntak. Beslutningen skal begrunnes skriftlig og angi hvilke bestemmelser det gjøres unntak fra, hvorfor unntaket er nødvendig, og hvordan hensynet til akademisk frihet, faglig kvalitet og studentenes og de ansattes rettigheter skal ivaretas. Vurderingen skal foretas på nytt minst hvert halvår.»

Forskerforbundet ber også departementet vurdere om enkelte bestemmelser bør skjermes særskilt fra unntak, eller om det i forskriften bør fremgå at bestemmelser om akademisk frihet og grunnleggende kvalitetskrav bare kan fravikes dersom det er strengt nødvendig.

Oppsummering

Forskerforbundet støtter at Forsvarets høgskole fortsatt skal omfattes av universitets- og høyskolelovens bestemmelser om akademisk frihet. Vi mener likevel at forslaget bør styrkes på to punkter.

For det første bør vitenskapelig ansatte sikres bedre representasjon i styret. Dette er nødvendig for å ivareta institusjonens uavhengighet, akademiske frihet og faglige forankring. Departementet bør vurdere å utvide styret med to medlemmer, hvorav minst ett medlem velges blant vitenskapelig ansatte, eller alternativt presisere at minst to av de tre ansatterepresentantene skal være vitenskapelig ansatte. Dersom styrets størrelse ikke endres, bør det vurderes å gi vitenskapelig ansatte en tilleggsrepresentant med tale- og forslagsrett.

For det andre bør forslaget til § 2-12 presiseres. Bestemmelsen innebærer en vesentlig utvidelse sammenliknet med dagens forskrift, og det bør fremgå klarere hvilke kriterier som må være oppfylt for å benytte unntakshjemmelen. Forskerforbundet mener at forskriften må sikre at unntak fra universitets- og høyskoleloven bare kan gjøres når det er nødvendig, forholdsmessig, tidsavgrenset og konkret begrunnet, og at hensynet til akademisk frihet, faglig kvalitet og rettssikkerhet ivaretas også i ekstraordinære situasjoner.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder     

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Bjørn Berg
+47 995 74 264 | bjorn.berg@forskerforbundet.no