Bli medlem

Høring: Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven (studieavgift, advokatutgifter og klagesensur)

Forskerforbundet viser til departementets høringsnotat og avgir med dette vårt høringssvar til forslag om endringer i universitets- og høyskoleloven.

Oppsummering av Forskerforbundets standpunkt

  • Studieavgift: Forskerforbundet er imot egenbetaling og mener gratisprinsippet må vernes. Primært foreslår vi derfor å fjerne § 2-6. Subsidiært mener vi at departementets forslag om å fjerne kravet om at egenbetaling minst skal dekke institusjonens kostnader er en forbedring. For å reversere nedgangen i antall studenter fra land utenfor EØS og Sveits må studieplassene sikres tilstrekkelig finansiering. Vi foreslår derfor at de må omfattes av den resultatbaserte uttellingen.
  • Dekning av advokatutgifter: Forskerforbundet støtter ikke forslaget om maksprisordning. Dagens regler bør videreføres uendret av hensyn til studentenes rettssikkerhet.
  • Klagesensur (blind klagesensur): Forskerforbundet støtter forslaget om å oppheve blind klagesensur, og foreslår i tillegg en presisering av hvilken informasjon klagesensorene skal få.

Egenbetaling for statsborgere fra land utenfor EØS og Sveits

Forskerforbundet har vært imot egenbetaling og mener det bryter med vårt langvarige og viktige gratisprinsipp. Innføringen av studieavgift føyer seg inn i en gradvis nedtrapping av innsatsen overfor utdanning og det globale sør. Det er lite solidarisk og svekker internasjonalisering og mangfold ved norsk akademia. Internasjonale studenter tilfører læringsmiljøet verdifulle perspektiver som kan løfte utdanningskvaliteten. Etter innføringen av egenbetaling i 2023 har det vært en kraftig reduksjon i antall studenter og det gjør Norge fattigere som kunnskapsnasjon. Det er derfor behov for å avvikle egenbetalingen i sin helhet slik at studieplassene for studenter utenfor EØS og Sveits finansieres på ordinær måte over statsbudsjettet. Forskerforbundets primære standpunkt er at bestemmelsen §2-6 avvikles.

Subsidiært er departementets forslag om å fjerne kravet i uhl. § 2-6 første ledd andre punktum om at egenbetalingen minst skal dekke institusjonens kostnader en forbedring sammenlignet med dagens bestemmelse. Studieplassene for borgere utenfor EØS (og Sveits) vil imidlertid ikke være fullfinansierte siden de verken finansieres over de strategiske eller den resultatbaserte bevilgningen. Med de omfattende kuttene i institusjonenes budsjetter de siste årene, som følge av blant annet ABE-reformen, inndragninger til satsinger og reduserte reisekostnader, har institusjonene lite handlingsrom til å opprettholde aktiviteter som ikke er tilstrekkelig finansiert. For å reversere nedgangen i antall studenter fra land utenfor EØS er det nødvendig å sikre tilstrekkelig finansiering av studieplassene ved at disse studieplassene omfattes av den resultatbaserte uttellingen. 

Dekning av advokatutgifter

Forskerforbundet støtter ikke departementets forslag om endringer i reglene for dekning av advokatutgifter i saker om utestenging, bortvisning, utelukkelse og skikkethet. Vi ønsker å understreke viktigheten av å opprettholde studentenes rett til advokatbistand slik ordningen fungerer i dag.

Studentenes rettssikkerhet må være det overordnede hensynet. Vedtak om utestenging, bortvisning, utelukkelse og skikkethet er svært inngripende, og kan ha store faglige, personlige og yrkesmessige konsekvenser for den enkelte student. Det er derfor avgjørende at studentene har tilgang til profesjonell juridisk bistand gjennom hele prosessen.

Etter universitets- og høyskoleloven §§ 12-9 og 12-10 har studenter rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand fra klagebehandling i Felles klagenemnd til og med behandling i tingretten, samt for lagmannsretten dersom staten anker tingrettsdommen. 
Denne ordningen er viktig for å sikre at studentene reelt kan ivareta sine rettigheter. 

Departementet foreslår å innføre en maksprisordning for dekning av advokatutgifter. Forskerforbundet mener dette vil svekke studentenes rettssikkerhet. En fastsatt makspris vil kunne føre til at advokater ikke har tilstrekkelig tid til å sette seg inn i komplekse saker, særlig i skikkethetssaker som ofte er svært personlige og omfattende. Det kan også føre til at advokater ikke ønsker å ta slike saker, noe som vil begrense studentenes reelle tilgang til juridisk bistand.

Studentene står ofte alene mot institusjonen og staten, og advokatbistand er en nødvendig motvekt. Dagens ordningen sikrer at saker også kan prøves for domstolene uten at studentene må bære en uoverkommelig økonomisk byrde. Studentenes rettssikkerhet er best ivaretatt ved at de har fri tilgang til advokatbistand gjennom hele prosessen. 

Forskerforbundet mener at dagens ordning med dekning av advokatutgifter må opprettholdes uendret. Studentenes rettssikkerhet må veie tyngre enn hensynet til kostnadsbesparelser. Vi ber derfor departementet om å videreføre gjeldende regler i universitets- og høyskoleloven 
§ 12-9, slik at studentene fortsatt har rett til full dekning av advokatutgifter i saker om utestenging, bortvisning, utelukkelse og skikkethet.

Klagesensur (blind klagesensur)

Vi støtter forslaget fullt ut, og vil i tillegg foreslå en presisering som etter vår vurdering ytterligere styrker kvalitet og rettssikkerhet i klagebehandlingen. Blind sensur gir et dårligere utgangspunkt for ny sensur fordi den mangler kontekst, sammenligningsgrunnlag og ikke tilgjengeliggjør alle opplysninger. Blind sensur blir dermed dårligere førstesensur. 

Opplysning av en sak er nødvendig for å sikre kvalitet på et vedtak. Hvis det er grunn til å tro at det hefter feil eller mangler ved det opprinnelige vedtaket, er det sentralt å utfylle saken med all tilgjengelig informasjon for å sikre et bedre vedtak i klageomgangen. En klagebehandling etter forvaltningslovens regler, hvor studenten kan begrunne sin klage, gir bedre rettssikkerhet for studentene. Departementet skriver at det mener en klageordning hvor studenten kan begrunne sin klage og hvor saken er så godt opplyst som mulig, gir best grunnlag for riktig vedtak. Vi støtter derfor oppheving av universitets- og høyskoleloven § 11-11 andre ledd andre punktum, og foreslår i tillegg en presisering av hvilken informasjon klagesensorene skal få.

Forskerforbundet foreslår at § 11-11 andre ledd endres som følger (ny tekst i kursiv):
«Det skal være minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern, ved klagesensuren. Sensorene skal få opprinnelig karakter, sensorveiledning, opprinnelig sensors begrunnelse der den foreligger og studentens begrunnelse for klagen.»

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder     

Birgitte Olafsen
Generalsekretær       

Saksbehandler: Jon Wikene Iddeng
+47 902 87 989 | jon.wikene.iddeng@forskerforbundet.no