Endringer i åndsverkloven mv. (Prop. 41 LS, 2025–2026)
Forskerforbundets høringsinnspill vedrørende endringer i åndsverkloven som følge av gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet.
Forskerforbundets høringsinnspill vedrørende endringer i åndsverkloven som følge av gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet.
Forskerforbundet oversender med dette vårt høringsinnspill vedrørende endringer i åndsverkloven som følge av gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet. Vi avgir ikke innspill til nett- og videresendingsdirektivet.
Forskerforbundet støtter i hovedsak departementets forslag til gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet i norsk rett. Våre medlemmer er både opphavere til vitenskapelige og faglige verk og brukere av andres opphavsrettslig beskyttede arbeider i forskning, undervisning og formidling. Det er derfor avgjørende at regelverket balanserer hensynet til forskning, innovasjon og digital utvikling mot vern av opphavernes rettigheter.
Forskerforbundet støtter forslaget om å innføre en egen bestemmelse som gir forskningsinstitusjoner og kulturarvinstitusjoner adgang til tekst- og datautvinning for vitenskapelig forskning.
Bestemmelsen gir et rettslig grunnlag for bruk av moderne forskningsmetoder, herunder maskinlæring og kunstig intelligens. Forskerforbundet støtter departementets vurdering av at trening av KI-modeller kan innebære tekst- og datautvinning, og at bestemmelsene må forstås teknologinøytralt slik at de også kan anvendes på fremtidige analyseteknologier. Samtidig er vi av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å konkludere generelt at unntaket for tekst- og datautvinning til forskningsformål ikke gir grunnlag for å tilgjengeliggjøre resultatet av en tekst- og datautvinningsprosess. Når utvinningen er avsluttet og resultatet tilgjengeliggjøres, skjer det i utgangspunktet ingen ny eksemplarfremstilling som må begrunnes i unntaket for tekst- og datautvinning. Om slik tilgjengeliggjøring skal anses å falle utenfor unntaket, må det i så fall begrunnes i at den senere bruken gjør at selve utvinningen ikke har et forskningsformål. Dette er imidlertid uavklart, og dette bør fremgå av forarbeidene.
Forskerforbundet støtter at forskningsinstitusjoner må kunne lagre fremstilt materiale med sikte på etterprøving, kvalitetskontroll og videre vitenskapelig forskning. Dette er i samsvar med grunnleggende prinsipper om forskningsintegritet, etterprøvbarhet og god vitenskapelig praksis.
Det er positivt at forskningsunntaket ikke begrenses til institusjonens egen forskning, men kan benyttes i offentlig-private forskningssamarbeid. Forskerforbundet vil imidlertid også understreke behovet for å legge til rette for at data som forskere har lovlig tilgang til, gjøres tilgjengelige på en måte og i et format som gjør tekst- og datautvinning mulig. Dette gjelder for eksempel offentlige data som omfattes av den nylig vedtatte loven om datadeling og dataforvaltning, men også opphavsrettslig beskyttet materiale i samlingene til kulturarvinstitusjoner, som Nasjonalbibliotekets samling av pliktavleverte eksemplar.
Digitalmarkedsdirektivet artikkel 4 bygger på en modell hvor rettighetshaver kan reservere seg mot tekst- og datautvinning i kommersielle sammenhenger.
Mange av Forskerforbundets medlemmer er selv opphavere til bøker, artikler, læremidler og annet faglig materiale som kan være aktuelt for kommersiell KI-trening. Reservasjonsretten må være reell for at balansen mellom innovasjon og opphavsrett skal fungere i praksis.
Forskerforbundet mener at det bør utvikles standardiserte og brukervennlige løsninger for reservasjon mot tekst- og datautvinning, blant annet når verk benyttes til trening av KI-modeller. For å sikre rettighetshaverne forutsigbarhet bør det utarbeides felles europeiske standarder.
Det bør i tillegg følges nøye med på om reservasjonsordningen fungerer effektivt i praksis etter at bestemmelsen trer i kraft.
Forskerforbundet deler departementets vurdering av at spørsmålet om opphavsrett og kunstig intelligens fortsatt er under utvikling, og at ytterligere lovgivning kan bli nødvendig etter hvert som rettspraksis og EU-regelverket utvikler seg.
Forskerforbundet vil understreke at universitets- og høyskolesektoren i økende grad baserer seg på digitale læringsressurser produsert av faglig ansatte. Forelesninger, digitale kurs, presentasjoner, videoforelesninger og annet undervisningsmateriale representerer betydelige faglige og kreative bidrag fra den enkelte ansatte.
Forskerforbundet mener regelverket må legge til rette for at undervisere kan bruke opphavsrettslig beskyttet materiale på en praktisk og forutsigbar måte i ordinær undervisning, både fysisk, digitalt og i hybride undervisningsformer.
Forskerforbundet viser her også til Infosoc-direktivet artikkel 3.1 som regulerer opphavers enerett til overføring til allmenheten. Når klasseromsregelen oppheves, faller man tilbake på overføringsretten til allmenheten. Forskerforbundet viser til at det er ikke klarlagt hva som utgjør en "allmennhet" etter artikkel 3 (1). Dette innebærer en uklarhet knyttet til rekkevidden av allmennhetsbegrepet.
Digital tilgjengeliggjøring av undervisning bør ikke skape uklarhet om hvem som er opphaver til materialet eller gi grunnlag for utvidede disposisjonsrettigheter for arbeidsgiver uten særskilt avtale.
Forskerforbundet støtter departementets forslag om å styrke opphavernes kontraktsmessige stilling gjennom reglene om rimelig vederlag, vederlagsjustering og opplysningsplikt.
For den enkelte opphaver har innsyn i hvordan verk utnyttes stor betydning. Dette gjelder særlig i en digital økonomi hvor verk kan utnyttes gjennom komplekse lisens- og distribusjonsmodeller som er vanskelige for opphaveren å få oversikt over.
Forskerforbundet støtter derfor innføringen av den nye opplysningsplikten i § 69 a og legger til grunn at bestemmelsen må praktiseres slik at den får reell betydning for individuelle opphavere. Terskelen for å anvende unntakene knyttet til uforholdsmessig byrde eller ikke-betydelige bidrag bør tolkes restriktivt.
Opplysningsplikten er også viktig fordi den danner grunnlaget for å kunne håndheve retten til rimelig vederlag og eventuelt kreve vederlagsjustering etter § 69 tredje ledd.
Forskerforbundet er positiv til at det innføres en generell tilbakekallingsrett når overdratte rettigheter ikke tas i bruk innen rimelig tid. Vår erfaring er at arbeidsgivere i kunnskapssektoren gjennom særskilt avtale og interne reglementer, sikrer seg rettighetene til åndsverk som arbeidstakerne har skapt i arbeidsforholdet.
Vi stiller derfor spørsmål ved forslaget om å unnta arbeidsforhold generelt fra bestemmelsen. Store deler av kunnskapsproduksjonen som omfattes av åndsverkloven, skapes av ansatte forskere, undervisere og fagpersoner som arbeider innenfor et ansettelsesforhold. Et generelt unntak kan føre til at ansatte opphavere får et svakere vern enn andre opphavere, selv om hensynene bak tilbakekallingsretten i mange tilfeller kan gjøre seg like sterkt gjeldende.
Forskerforbundet mener derfor at et generelt unntak for alle verk som er overdratt i arbeidsforhold går for langt. Vi ber Stortinget vurdere om unntaket kan utformes mer målrettet, slik at det tas hensyn både til arbeidsgivers legitime behov for å disponere over ervervede rettigheter og til den ansattes interesse i å kunne utnytte et verk som arbeidsgiver ikke tar i bruk. Dette er særlig viktig i kunnskapssektoren, hvor hensynet ikke bare er økonomisk, men hvor det også handler om forskeres mulighet til å publisere, formidle og videreutvikle eget faglig arbeid. Forskerforbundet mener derfor at en mer hensiktsmessig formulering vil være at tilbakekallingsretten kun begrenses når arbeidsgiver har et legitimt eller dokumenterbart behov for fortsatt eksklusivitet.
Forskerforbundet støtter forslagene som legger til rette for at kulturarvinstitusjoner kan fremstille eksemplarer av verk i sine samlinger for bevaringsformål. Vi mener reglene gir et viktig og nødvendig grunnlag for digital bevaring av kulturarv og støtter at ordningen også legger til rette for bistand til digitalisering på tvers av institusjoner.
Forskerforbundet mener proposisjonen i hovedsak representerer en balansert gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet. Forslaget vil styrke forskningssektorens muligheter til å benytte moderne digitale metoder og kunstig intelligens i forskning, samtidig som det innføres flere tiltak som bidrar til bedre vern av opphavernes økonomiske og ideelle interesser.
Særlig viktig er bestemmelsene om tekst- og datautvinning til forskningsformål, opplysningsplikt og rimelig vederlag. Samtidig mener Forskerforbundet at spørsmålene knyttet til reservasjonsrett ved kommersiell KI-trening og unntaket for arbeidsforhold i tilbakekallingsbestemmelsen ikke er tilstrekkelig avklart. Dette bør derfor vurderes nærmere under den videre behandlingen av lovforslaget.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Steinar A. Sæther
Leder
Birgitte Olafsen
Generalsekretær
Saksbehandler: Jorunn Dahl Norgård
+47 402 46 492 | jorunn.dahl.norgaard@forskerforbundet.no