Arkivforskning for framtida

Arkivforskning for framtida

Arkiv skaper sjelden overskrifter i media eller danner grunnlag for paroler i demonstrasjonstog. Det burde det gjort, med tanke på den avgjørende betydning arkiv har for vår felles hukommelse, kunnskapsgrunnlag, rettssikkerhet, demokrati og framtidig forskning. Arkivene inneholder primærkilder som gir forskning gyldighet og autentisitet. Kunnskap fra arkiv brukes på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer, og er avgjørende for å forstå både fortid og samtid. For at arkivene skal kunne fylle disse rollene, må materialet være tilgjengelig, etterprøvbart og av høy kvalitet. Vi må stole på kunnskapen vi finner i arkiv.

Digitalisering, kunstig intelligens og automatisering endrer forutsetningene for hvordan dokumentasjon skapes, forvaltes og brukes. Dette skjerper kravene til transparens og kildekritikk. Det blir særlig viktig å sikre dokumentasjon som synliggjør grunnlaget for vedtak i automatiserte prosesser. Det er nødvendig for å ivareta rettighetene til enkeltpersoner og sikre trygghet for både saksbehandlere og forvaltningen. I en tid preget av falske nyheter og økende informasjonsstøy er det viktigere enn noen gang å bevare, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre pålitelig kunnskap. Det er avgjørende for å opprettholde tilliten til samfunnet og institusjonene våre. 

Arkivfeltet har gjennomgått store endringer det siste tiåret. Likevel mangler det en tydelig og langsiktig satsing på forskning. Vi trenger mer kunnskap om hvilke konsekvenser den teknologiske utviklingen får for arkivenes rolle i samfunnet, og hvordan arkivarbeidet må utvikles for å sikre transparens, etterprøvbarhet og autentisitet i en digital virkelighet.

Andre sektorer har fått tydeligere rammer for forskning: Museene har stortingsmeldinger som understreker forskning som en del av samfunnsoppdraget, og biblioteksektoren har nasjonale strategier. I Danmark er forskningsoppgaver forankret i arkivloven. For arkivsektoren i Norge mangler både en nasjonal strategi og et definert forskningsoppdrag.

Det er på høy tid å gi arkivsektoren det løftet den trenger. Det er behov for å forske på eget materiale og å bli bedre på tilrettelegging av materiale. Det må en satsing til for at bevart arkivmateriale digitaliseres og tilgjengeliggjøres for framtidas forskere og andre. Vi trenger tverrfaglige forskningsprogrammer for arkivfeltet, en nasjonal strategi som samordner utviklingen i sektoren, og en offensiv satsing på privatarkiv. 

Arkiv, bibliotek og museum må anerkjennes som en del av den forskningsutførende sektoren i Norge – og behandles deretter. Kulturdepartementet må på banen når forskningspolitikken for sektoren utformes. Departementet har i for liten grad løftet opp arkivene og forskning på arkiv som eget felt. De har sektoransvar for det mangfold av kildemateriale som arkivene representerer og må ivareta dette. Grunnlaget for sikker og pålitelig kunnskap i framtida legges nå. Uten en styrket satsing på arkiv risikerer vi at fundamentet svekkes.

Arkivforbundet ved Kjetil Landrog og Ole Martin Rønning
Forskerforbundet ved Steinar A. Sæther og Hilde Gunn Slottemo
Arkivarforeningen ved Janne Carina Strand