Bli medlem

Høring om veileder dosentløpet

UHR har sendt ut til medlemsinstitusjonene Høring - veiledning til dosentløpet. Forskerforbundet organiserer mange ansatte dette er aktuelt for og oversender med dette våre innspill.

Det er mye bra i veilederen og flere av våre tillitsvalgte har uttrykt støtte til arbeidet og at det framstår som en god og nyttig veileder. Det er positivt at Frascati-manualen legges tydelig til grunn for utviklingsarbeidet, men forskning kunne vært bedre integrert og tydeliggjort som del av FoU her. Kompetansematrisen framstår særlig nyttig for behandlingen av søknaden i komité. Likevel framstår veilederen noe mindre oppklarende enn flere ønsker seg, da de forventer at en veileder i større grad bør oppklare og gi råd, enn å utfylle og gi grunnlag.

Forskerforbundets konkrete innspill angår kapitlene 3 og 5.

1. Arbeider for vurdering som dosent – ulikebehandling i løpene (kap. 3 e.)

I sakkyndige vurderinger av professorkompetanse (jf. UHRs veiledere) legges hele den vitenskapelige produksjonen til grunn, hvor man bedømmes på bredden og spissen i dette arbeidet, selv om det selvsagt er en selektering av hva som sendes inn til vurdering. Det er ikke slik at vitenskapelig produksjon som er vurdert ved ansettelse eller opprykk til førsteamanuensis ikke kan medregnes i en kvalifikasjonsvurdering for ansettelse eller opprykk til professor. Da er det uheldig at det her nedfelles helt andre regler for dosent. Under punkt 3 e) i forslaget til veileder heter det: «Likeledes kan ikke det faglige arbeidet som lå til grunn for førstelektoropprykk, inngå i kvalifiseringsgrunnlaget for opprykk til dosent» (s. 5). Vi er klar over at det flere steder har vært praktisert slik, men dette har ingen hjemmel i forskriften og vi kan ikke skjønne hvor denne ulikebehandlingen stammer fra.

Faglige arbeider som har ligget til grunn for førstelektoropprykk er på samme måte som doktoravhandlinger og andre publiseringer meritterende også videre i karriereløpet når man skal vurdere omfang og kvalitet. En søker kan også anvende tidligere arbeider i nye faglige sammenhenger, hvor det vil være nødvendig å se disse i sammenheng. Å avskjære søkere å få en samlet vurdering av de vitenskapelige arbeidene på denne måten, kan virke som en devaluering av dosentløpet og som gjør det vesentlig vanskeligere å kvalifisere til dosent enn professor.

2. Struktur, innhold og dokumentasjon for søknaden (kap. 5)

Punkt 5 i veilederen gir veiledning til søkere, men starter med lister over aktuelle dokumenter som man dels har omtalt tidligere og som det må forventes at søkeren har kjennskap til før man begynner en søknadsprosess. Ett punkt på lista er tilsynelatende til veilederen selv:

  • Veiledning til søkere og sakkyndige: UHR veiledning om vurdering av kompetanse ved søknad om ansettelse og opprykk til førstelektor og dosent (2024) med tilhørende kompetansematrise, alternativt institusjonens kompetansevurderingsmatrise

I kap. 5 burde veilederen nøye seg med å gi søkeren gode råd om hva som bør inkluderes i en søknad og hvordan man kan presentere det. Veilederens nummererte elementer henger ikke helt sammen med hva som skal inkluderes i en søknad, og etterfølges av en rekke tilsvarende overskrifter uten nummer, som det er uklart om hører inn under punkt 5.4 profileringsdokument. Vi anbefaler derfor å jobbe litt videre med denne delen slik at den blir tydeligere og mer åpen. Det er nødvendig for at søkerne skal kunne presentere og representere en helhetlig og unik kompetanseprofil.

I punktene 5.3 og 5.4 er det beskrevet to dokumenter søker skal utforme, profileringsdokument og pedagogisk mappe. Det er naturlig i flere fagområder å tenke at disse dokumentene i stor grad vil være komplementære, og i mange tilfeller gå over i hverandre. Forskerforbundet oppfordrer derfor til at veilederen til å vurdere om dette må være to dokumenter eller om de kan slås sammen til ett sammenhengende dokument som belyser hele karrieren til søker.

3. Utkastets språklige format

Veilederen inneholder en rekke siteringer fra andre dokumenter som belyser sentrale begreper. Den relativt omfattende bruken av kursiv (særlig i kap. 3) virker umotivert og gjør dokumentet vanskeligere å lese. Med et så stort omfang av siteringer, henvisninger og kursiverte ord og uttrykk virker dokumentet fragmentarisk. For eksempel henvises det kontinuerlig til ulike elementer i UH-forskriften. Det er å forvente at søkere og sakkyndige kjenner til grunnlagsdokumentet for å søke opprykk ved individuell søknad eller ved ansettelse i stilling. Veilederen bør i større grad fortolke og gi veiledning med tanke på denne dokumentasjonen enn å sitere den. At man har annen nummerering i underkapitlene i kap. 3 (bokstav) og kap. 5/6 (tall) virker også uryddig. Et par «i forhold til» kan også mer enn gjerne erstattes av andre og bedre formuleringer.

Veilederen framstår ganske teknisk og akademisk spissfindig. Vi foreslår derfor at UHR innhenter synspunkter også utenfor medlemsinstitusjonene og arbeidsgruppa, gjennom å forelegge utkastet til veileder for aktuelle praksisfelt og profesjonsfaglige miljøer, for på den måten også å sikre god veiledning til aktuelle søkere fra arbeidslivet utenfor UH.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Jon Wikene Iddeng
+47 902 87 989 | jon.wikene.iddeng@forskerforbundet.no