Statsbudsjettet for 2026: Notat til Utdannings- og forskningskomiteen

Forslag til statsbudsjett for 2026
Kommentar til Utdannings- og forskningskomiteen

Gradvis nedbygging av universitets- og høgskolesektoren

Budsjettforslaget innebærer totalt sett nullvekst i bevilgningene til universiteter og høyskoler. Korrigert for prisvekst får imidlertid 29 av 36 statlige og private institusjoner kutt i sine budsjetter. Med kutt i basisbevilgningen til «inndekning for nye satsinger» vil institusjonene få mindre frie midler til drift. Kuttet i basisbevilgning utgjør 346,2 mill. totalt på kap. 260 fordelt med 312,2 mill. kroner over post 50 og 34,0 mill. kroner over post 70. Siden Regjeringen Solberg startet med sine effektiviseringskutt, utgjør sektorens akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 3,1 mrd. kroner med årets budsjett^[1].

Flere av institusjonene står nå i en kritisk økonomisk situasjon som rammer den faglige aktiviteten. Mange har allerede sagt opp ansatte og lagt ned studietilbud. Flere oppgaver skal løses med stadig færre ressurser. Forskerforbundets kuttundersøkelse fra 2024 viste at to av tre ansatte er påvirket av nedskjæringer og frykter for egen stilling. Til tross for noen sterke tematiske satsinger i budsjettforslaget, er det grunn til å frykte at kuttene i grunnbevilgningen vil føre til flere nedleggelser av små, men viktige studietilbud, og nye kutt i forskningstid og antall ansatte.

Tidligere budsjettforhandlinger har ofte ført til økte kutt i kunnskapsbevilgningene. Det er det ikke rom for nå. Vi må sikre kvalitet i forskning og undervisning. Å svekke tilbudet til dagens studenter for å finansiere gjeldslette til tidligere studenter, er ikke akseptabelt. 

Stram økonomi medfører også nedlegging av unike studietilbud. Det er ikke Norge som kunnskaps- og kulturnasjon tjent med. Utdanninger og fagmiljøer som er unike og nødvendige i nasjonal sammenheng må sikres gjennom øremerkede tilleggsbevilgninger. Det må i tillegg utarbeides virkemidler som sikrer helhet og tilstrekkelig bredde i studietilbudet på nasjonalt nivå.

I mange fagområder er forskerne avhengig av å søke eksterne midler for å kunne utføre forskning, da det ikke er ressurser til dette innenfor rammen av egen stilling. Dette gjelder ofte selv mindre beløp. Å gjeninnføre en nasjonal ordning med småforskmidler, vil bety mye for mange forskere.

• Kap. 260, post 50: Statlege universitet og høgskolar og post 70 Private høgskular: Reverser kuttet i basisbevilgningen med henholdsvis 312,2 mill. kroner og 34 mill. kroner.
• Gjeldsletteordningen er et distriktspolitisk virkemiddel og kan ikke finansieres gjennom ytterligere kutt i bevilgningene til UH-sektoren.
• Kap. 260, post 50: Avsett 50 mill. kroner til etablering en nasjonal ordning for ivaretakelse av fagmiljøer og studietilbud av nasjonal betydning for å sikre at landet har den nødvendige kunnskapsberedskap.
• Kap. 260, post 50: Avsett 50 mill. kroner til etablering av en nasjonal ordning med småforskmidler.

Styrk den samlede forskningsinnsatsen og vilkårene for kvalitet i forskning

Perspektivmeldingen er tydelig på at Norge står overfor store omstillinger. For å sikre bærekraft, vekst, samfunnssikkerhet og beredskap kreves derfor en kraftig satsing på forskning og innovasjon. Indikatorrapporten viser imidlertid at inneværende års samlede bevilgning til forskning og utvikling på 3,68 prosent var den laveste siden 2017. Forslaget til statsbudsjett for 2026 innebærer en realøkning av FoU-innsatsen på 1,8 prosent. Veksten skyldes imidlertid i stor grad økt kontingent for deltakelse i europeiske utdannings- og forskningsprogrammer. De offentlige investeringene i FoU utgjør 0,95 prosent, og man ligger dermed under målet om 1 prosent. Foreløpige anslag viser at FoU-bevilgningenes andel av statsbudsjettet for 2026 er 3,52 prosent. Det er det laveste siden 2005.

Både EU og våre naboland øker nå forskningsinvesteringene for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling og samfunnssikkerhet. Som del av Kunnskapsalliansen, oppfordrer Forskerforbundet til et tverrpolitisk forlik for å trappe opp den offentlig forskningsinnsatsen. Forskning er ikke først og fremst en utgift, det er lønnsomme investeringer som skaper verdier for hele samfunnet. Eksempelvis forventes hver euro investert i Horisont Europa å generere inntil 11 euro i BNP-gevinst fram mot 2045^[2].

Akademisk frihet er nødvendig for velfungerende demokratier, for vitenskapelig kvalitet og for tillit til forskning og kunnskap. Globalt er den akademiske friheten under sterkt press og til tross for lovregulering, så utfordres den også i Norge. Vi mangler systematisk kunnskap om hvordan forskerne i de ulike forskningsutførende sektorene oppfatter situasjonen. Å undersøke dette er viktig for å kunne identifisere trusler og innføre relevante tiltak for å verne om og videreutvikle den akademiske friheten.

Regjeringen varslet i Systemmeldingen av den vil se nærmere på insentivene for næringslivets investeringer i FoU. Evalueringer viser at SkatteFUNN er for lite treffsikker, og ordningen må strammes opp for å gi økt kvalitet og samspill. Det bør stilles større krav om samarbeid med godkjente forskningsmiljøer som forutsetning for at prosjektene skal få støtte. Det vil bidra til å sikre kunnskapsdeling og til at offentlige forskningsressurser kommer fellesskapet til gode.

Det må legges til rette for fortsatt høy deltakelse for norske forskningsmiljøer i Horisont Europa. Det forutsetter i første omgang videreføring av Retur-EU på åpen ramme. I tillegg må ordningen innrettes slik at kostnader ved deltakelse dekkes fullt ut. Det er særlig viktig for forskningsinstitutter med lav grunnbevilgning. Det neste rammeprogrammet (2028–2034) vil ha en vesentlig høyere budsjettramme. Det tilsier økt kontingent for deltakelse og dersom Norge skal opprettholde en høy tilslagsprosent, må Retur-EU og støttefunksjoner i regi av Forskningsrådet styrkes tilsvarende.

• Vi oppfordrer partiene til å inngå et tverrpolitisk forlik om en forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minimum 1,25 prosent av BNP innen 2030.
• Kap. 201, post 50 forsking om utdanning og forsking – avsett 5 mill. kroner til kartlegging av hvordan forskerne vurderer status for forskningens frihet i Norge.
• Initier en justering og videreutvikling av SkatteFUNN med strengere krav til forskningsinnhold og samarbeid med forskningsmiljøer.
• Viderefør og styrk Retur-EU slik at kostnader ved deltakelse dekkes fullt ut.

Styrk forskningsinstituttenes grunnbevilgning

Forskningsinstituttene spiller en viktig rolle for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Det gjenspeiles ikke i rammevilkårene. Instituttenes grunnbevilgning skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging og sikre at forskningsinstituttene kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. I 2023 lå grunnbevilgningen samlet sett på 13 prosent. Tilsvarende for institutter i Europa er 20-50 prosent.

I systemmeldingen (Meld. St.14. (2024–2025)) anerkjenner regjeringen at mange av forskningsinstituttene står i en krevende økonomisk situasjon som følge av fallende oppdragsinntekter fra næringslivet og økende konkurranse om offentlige forskningsmidler. Flere forskningsinstitutter står allerede i krevende nedbemanningsprosesser. Fagmiljøer forvitrer og det svekker både kunnskapsberedskap og omstillingsevne på viktige samfunnsområder. For å sikre like konkurransevilkår vis a vis institutter i Europa, må grunnbevilgningen trappes gradvis opp til å utgjøre minimum 20 prosent av instituttenes årlige inntekter.

For de samfunnsvitenskapelige instituttene innebærer statsbudsjettet ingen realendring. Dermed styrkes heller ikke kunnskapsberedskapen innen arbeidsliv, helse- og sosialpolitikk, regional utvikling eller utenriks- og sikkerhetspolitikk.

• Kap. 285, post 73 Grunnløyving til samfunnvitenskapelege forskningsinstitutt økes med 20 mill. kr ut over regjeringens budsjettforslag til 282,7 mill. kr.