Bli medlem

Budsjettinnspill til Stortingets Helse- og omsorgskomité

Forskerforbundet har en generell kommentar knyttet til behovet for økt forskningsinnsats og vil deretter gi kommentarer knyttet til noen utvalgte programkategorier og kapitler. 

Styrk den totale forskningsinnsatsen

Perspektivmeldingen er tydelig på at Norge står overfor store samfunnsutfordringer. Utviklingen av ny kunnskap gjennom forskning, ikke minst den langsiktige grunnforskningen, utgjør mye av grunnlaget vi står på når vi skal håndtere utfordringer og kriser. For å sikre bærekraft, vekst, samfunnssikkerhet og beredskap kreves derfor en kraftig satsing på forskning og innovasjon. Forslag til statsbudsjett innebærer en realøkning av FoU-innsatsen på 1,8 prosent. Veksten skyldes imidlertid i stor grad økt kontingent for deltakelse i europeiske utdannings- og forskningsprogrammer. 

For å nå målene som omtales i perspektivmeldingen er det nødvendig med et tverrpolitisk forlik for å øke den offentlig forskningsinnsatsen i likhet med våre naboland. Forskning er ikke først og fremst en utgift, det er lønnsomme investeringer som skaper verdier for hele samfunnet. Eksempelvis er det anslått at EUs investeringer i Horisont 2020-programmet gir en fem ganger så høy verdi for EUs BNP fram mot 2040. 

  • Offentlige investeringer i forskning og innovasjon må økes til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030 for å sikre kunnskapsutvikling og stimulere til forskning, utvikling og innovasjon (FoUI).

Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning
Kapittel 745, post 01, driftsutgifter til Folkehelseinstituttet

God organisering og oppgavedeling i helseforvaltningen, samt sterke fagmiljøer, er avgjørende for både folkehelsen og samfunnsberedskapen. Forskerforbundet er svært kritisk til kuttene som Folkehelseinstituttet (FHI) ble utsatt for før koronapandemien og i etterkant av pandemien. FHI har de siste årene vært gjennom store budsjettkutt som har medført omstillinger og nedbemanninger. FHI har et helt sentralt oppdrag i den nasjonale og globale helseberedskapen, og som kunnskapsprodusent og kunnskapsstøtte for nasjonale myndigheter og kommuner. Koronapandemien viste med all tydelighet betydningen av Folkehelseinstituttets virksomhet. I lys av dette er det urovekkende at regjeringen foreslår å redusere driftsbudsjettet til FHI med 40,1 mill. kroner som et effektiviseringstiltak. I tillegg legger budsjettet opp til igangsetting av to nye tiltak, henholdsvis nasjonalt register for uønskede pasienthendelser og skreddersydd statistikk på legemiddelområdet, uten at det følger tilstrekkelig med midler med til å fullfinansiere tiltakene. Noe som vil gå på bekostning av andre av FHIs aktiviteter. Kutt i FHIs driftsbudsjett er ikke kutt i byråkrati, men vil innebære kutt i forebygging, kutt i forskning for bedre helse, kutt i beredskap for helsekriser og kutt i infrastruktur for helsedata. FHIs omdømme og tillit i befolkningen er avgjørende for å møte trusler mot kunnskapsbasert informasjon. 

Forskerforbundet ber komiteen avvise det foreslåtte kuttet i driftsbudsjettet til FHI. FHI må sikres rammebetingelser slik at beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas, og at ytterligere nedbemanning ikke blir nødvendig.

  • Reverser forslaget om å kutte 40,1 millioner i FHIs driftsutgifter.

Programkategori 10.60 Kommunetjenesten
Kapittel 760, post 60

Siden 2021 har det i statsbudsjettene vært bevilget midler til Modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten. Erfaringen fra tilskuddet er udelt positive. Regjeringen skriver selv at prosjektene har bidratt til at ernæringsarbeidet er mer systematisk og til økt ernæringsfaglig kompetanse. Alle prosjektene har vektlagt tverrfaglig samarbeid, og de ulike modellene oppleves å bidra til bedre tjenester for målgruppene. Over 80 kommuner har søkt om tilskudd tilsvarende 93 millioner siden oppstart i 2021. Dette i sterk kontrast til de om lag 5 millioner årlig som er bevilget. En videreføring og styrking av modellutviklingsprogrammet vil gi flere kommuner muligheten til å kvalitetssikre og styrke ernæringsarbeidet. 

  • Modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiologi for omsorgstjenesten må videreføres og økes til 30 millioner i 2026.

Programkategori 10.80 Kunnskap og kompetanse
Kapittel 780, post 70

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er helse løftet frem som et prioritert område. Regjeringen legger opp til en svak vekst i Helse- og omsorgsdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd. Dette er langt fra den kraftfulle satsingen som trengs for å følge opp ambisjonene i langtidsplanen. 

  • Helse- og omsorgsdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd må styrkes.