Bli medlem

Forskerforbundets kommentar til forslag til statsbudsjett for 2026 til Familie- og kulturkomiteen

Bakgrunnene for innspillet er Prop1 S (2025–2026) Klima- og miljødepartementet (KLD) og Prop 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Forskerforbundet ønsker å gi innspill til kap. 1410, 1429 og 1432 (KLD) og kap. 320, 325, 326, 328, 329 (KUD).

Forskerforbundet organiserer 1600 fagansatte ved Arkiv, bibliotek og museumssektoren (ABM), i tillegg til kommunalt og fylkeskommunalt ansatte innen kulturminnevern. Dette er institusjoner som forvalter og tar vare på vår felles historie, hukommelse og identitet. Forskning er en av kjerneoppgavene til virksomhetene i ABM-sektoren og utgjør viktige kunnskapsinstitusjoner over hele landet, med betydning for borgernes kunnskapsutvikling, rettssikkerhet, mangfold og inkludering. Kulturdepartementet har det overordnede ansvar for forskning i ABM-sektoren.

ABM-sektoren

Nasjonalbiblioteket har lenge vært i front når det gjelder utvikling av nye språkmodeller til bruk for kunstig intelligens og nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens. Dette er et felt som er i stadig endring og utvikling, og modellene og infrastrukturen krever vedlikehold og utvikling. Det er derfor gledelig med en bevilgning til Nasjonalbiblioteket (på 45 mill. kr) slik at de kan fortsette sitt arbeid med norske og samiske språkmodeller.

Det er positivt med økning i bevilgninger til oppgradering av museumsbygg og driftsmidler til nye museumsbygg som Anno museums historiesenter, og til forprosjekter som Universitetsmuseet i Tromsø. Det er gledelig og nødvendig. I proposisjonen fra Kulturdepartementet pekes det på at mange museer melder om store etterslep knyttet til kulturhistoriske bygg og at det er utfordringer knyttet til manglende finansiering, klimaendringer, tilgang på handverkskompetanse og uavklarte ansvarsforhold (s. 110). Det generelle forskningsbehovet løses imidlertid ikke med enkelte prestisjeprosjekter.

Museumsmeldingen (2021–2023) slo fast at det skal forskes i alle museum. Det er samtidig et vedvarende problem at ansatte i museum og kulturminneforvaltning mangler tid og ressurser til forskings- og utviklingsoppgaver. Krav om forskning må følges opp med økte bevilgninger som gir ansatte tid til forskning og utvikling, tilgang til faglitteratur og forskningsmidler. Det er også nødvendig med bevilgninger for å styrke ansattes digitale kompetanse. Det er positivt med en videreføring av bevilgningene til Norges forskningsråd over kap. 325, post 70, men det representerer ikke en tiltrengt satsing på forskning i museumssektoren. KUD understreker selv at museene skal ha en enda tydeligere rolle som kunnskapsinstitusjoner knyttet til forskning, immateriell kulturarv, kulturelt samspill og kritiske perspektiver i sin proposisjon. Da må det en satsing til. Forskerforbundet foreslår en økning i midlene som går til forskning og til å gi alle muséer tilgang til faglitteratur.

Arkivlovutvalget (NOU 2019:17) satte søkelys på forskningsbehov som en følge av de endringer sektoren gjennomgår med tanke på digitalisering og KI. Dette behovet har økt betraktelig siden 2019, samtidig som vi ser at arkivutdanningene er under press. Det er derfor nødvendig å øremerke midler fra post 70 i kap. 325 til forskningsmidler til forskning i og på arkivsektor.

Forskerforbundet foreslår i tråd med dette en styrking av kap. 325, post 70 med 20 mill. kr, der 10 mill. kr går til forskningsprogram for konsekvenser av digitalisering og KI i arkivsektoren.

Regionale kulturfond

Kapittel 325, post 60 viser kutt i bevilgning til regionale kulturfond på omtrent 35 mill. Selv om museene ikke er målgruppen for denne ordningen, melder mange av våre medlemmer at de opplever effekten av fylkeskommunale kutt og de frykter kutt i disse ordningene bidrar til å forsterke disse virkningene. Ordningen har vist se gå treffe godt og det er tøff kamp om midlene. Forskerforbundet foreslår å øke denne posten med ti mill.

Kulturminnefondet

På kulturminnefeltet savner Forskerforbundet en styrking av Kulturminnefondet (kapittel 1432, post 50 i KLDs proposisjon). Den foreslåtte økningen tilsvarer prisstigningen. Kulturminnefondet opplever en stor økning i antall søkere hvert år, blant annet fra fylkeskommuner og museer, uten at beløpet som deles ut øker. Undersøkelser viser at midler fra Kulturminnefondet mer enn dobler samfunnets innsats for å ivareta kulturminneverdiene til tilskuddsmottaker. Hver krone fondet deler ut genererer 3,5 kroner i økonomisk aktivitet gjennom oppdrag til andre og innkjøp av materialer. Forskerforbundet foreslår å øke posten fra 35 mill. til 45 mill.

Grunnbevilgning til miljøinstituttene

Norge må investere i anvendt forskning som tas i bruk og som tar sikte på å løse samfunnsutfordringer. Det trengs en kraftig satsing på kunnskapsberedskap og forskning for å utvikle et mer klima- og bærekraftig samfunn. Kapittel 1410, post 71 i KLDs proposisjon viser ingen økning i grunnbevilgning til miljøinstitutter under Norges forskningsråd (bla a NILU, NINA, CICERO, NIKU, NIVA) . Forskerforbundet foreslår en økning i bevilgninger til forskningsinstituttene og at kap.1410, post 70 styrkes slik at instituttene sikres en grunnbevilgning på 20 prosent. Dermed vil instituttene være nærmere en grunnbevilgning på linje med forskningsinstitutter i Europa, som de norske instituttene samarbeider og konkurrerer med. Europeiske institutter har en grunnbevilgning på mellom 20 og 50 prosent.

Forskerforbundets hovedbudskap til Familie- og kulturkomitéen:

  • Styrk forskning i ABM -sektoren med 20 mill. kr, der 10 mill. øremerkes forskningsprogram for arkivsektoren.
  • Øk bevilgningene til Regionale kulturfond med 10 mill. kr.
  • Styrk Kulturminnefondet med 10 mill. kr.
  • Øk bevilgningene til forskningsinstitutter under Klima- og miljødepartementets sektoransvar slik at de sikres 20 prosents grunnbevilgning.