Bli medlem

Statsbudsjett 2026: Innspill til Energi- og miljøkomiteen

Forskerforbundet viser til muligheten til å gi skriftlig innspill til forslag til statsbudsjett for 2026 og vil med dette kommentere Regjeringens forskningsinnsats, samt budsjettforslag for Klima- og miljødepartementet Kap. 1410, post 71 Grunnbevilgninger under Norges Forskningsråd til miljøforskningsinstituttene.

Styrk den totale forskningsinnsatsen

Perspektivmeldingen er tydelig på at Norge står overfor store omstillinger og samfunnsutfordringer. For å sikre bærekraftig vekst, energisikkerhet, naturmangfold, samfunnssikkerhet og beredskap kreves derfor en kraftig satsing på forskning og innovasjon. Indikatorrapporten viser imidlertid at inneværende års samlede bevilgning til forskning og utvikling på 3,68 prosent var den laveste siden 2017. Forslaget til statsbudsjett for 2026 innebærer en realøkning av FoU-innsatsen på 1,8 prosent. Veksten skyldes imidlertid i stor grad økt kontingent for deltakelse i europeiske utdannings- og forskningsprogrammer. De offentlige investeringene i FoU utgjør 0,95 prosent, og man ligger dermed under målet om 1 prosent. Foreløpige anslag viser at FoU-bevilgningenes andel av statsbudsjettet for 2026 er 3,52 prosent. Det er det laveste siden 2005. 

Både EU og våre naboland øker nå forskningsinvesteringene for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling og samfunnssikkerhet. Som del av Kunnskapsalliansen, oppfordrer Forskerforbundet til et tverrpolitisk forlik for å trappe opp den offentlige forskningsinnsatsen. Forskning er ikke først og fremst en utgift, det er lønnsomme investeringer som skaper verdier for hele samfunnet. Eksempelvis er det anslått at EUs investeringer i Horisont 2020-programmet gir en fem ganger så høy verdi for EUs BNP fram mot 2040. 

Det er flere tematisk viktige forskningssatsinger i budsjettslaget til Klima- og miljødepartementet (KLD) og Energidepartementet (ED). At det er realvekst i KLD og EDs FoU-innsats på hhv. 4,7 og 3,0 prosent er positivt. Likevel er ikke departementenes forskningssatsing tilstrekkelig dersom vi skal sikre oppdatert kunnskap, langsiktig kunnskapsutvikling og nødvendig infrastruktur for å ivareta konkurransekraft, bærekraftig naturforvaltning og energisikkerhet. 

  • Forskerforbundet oppfordrer partiene til å inngå et tverrpolitisk forlik om en forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minimum 1,25 prosent av BNP innen 2030. Det er i tråd med EU-kommisjonens anbefalinger og tilsvarende prioriteringer i våre naboland.

Styrk forskningsinstituttenes grunnbevilgning

Det er bred enighet om at forskningsinstituttene spiller en svært viktig rolle for en kunnskapsbasert og bærekraftig samfunnsutvikling og for norsk omstillings- og innovasjonsevne, men det gjenspeiles ikke i rammevilkårene. Instituttenes grunnbevilgning skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging og sikre at forskningsinstituttene kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. I 2023 lå grunnbevilgningen samlet sett på 13 prosent. Tilsvarende for institutter i Europa er 20–50 prosent. 

I systemmeldingen (Meld. St.14. (2024–2025) anerkjenner regjeringen at mange av forskningsinstituttene står i en krevende økonomisk situasjon, dels som følge av fallende oppdragsinntekter fra næringslivet og dels på grunn av økende konkurranse om offentlige forskningsmidler. Forskerforbundet er bekymret for de nedskjæringene og nedbemanningsprosessene som nå pågår ved flere institutter. Konsekvensen er at viktige fagmiljøer forvitrer. Det svekker kunnskapsberedskapen på helt vesentlige samfunnsområder. 

Det er nødvendig å styrke grunnbevilgningen for å ivareta viktige fagmiljøer, sikre langsiktig kunnskapsutvikling og like konkurransevilkår vis a vis institutter i Europa. På sikt må grunnbevilgningen trappes opp til å utgjøre minimum 20 % av instituttenes årlige inntekter.

Klima- og naturkrisen må møtes med forskning og omstilling. Grunnbevilgningen er et viktig virkemiddel for å styrke miljøinstituttenes mulighet til å utvikle kompetanse som bidrar til forskningsbasert omstilling i privat og offentlig sektor. Justert for pris- og lønnsvekst står imidlertid den foreslåtte bevilgningen til miljøinstituttene (KLD, Kap. 1410, post 71) på stedet hvil. Det er ikke godt nok. 

  • KLD, Kap.1410, post 71 Grunnbevilgninger under Norges Forskningsråd til miljøforskningsinstituttene økes med 40 mill. kroner ut over regjeringens budsjett, til 287 mill. kr. Det vil styrke Norges evne til å møte natur- og klimakrisen.