Ny felles rammeplan for lærerutdanningene

Vedrørende arbeidet med ny felles rammeplan for lærerutdanningene

Forskerforbundet viser til det pågående arbeidet med å utforme en felles rammeplan for lærerutdanningene, samt ny rammeplan for samisk lærerutdanning. Blant Forskerforbundets drøye 26 000 medlemmer er det mange som jobber i lærerutdanningene. Vi har medlemmer ved samtlige lærerutdanningsinstitusjoner og tilknyttet alle de ulike lærerutdanningskategoriene. Den pågående prosessen er derfor viktig for oss. Vi deltok aktivt med innspill til ekspertgruppen som utredet mulige modeller for mer overordnet styring og er også observatør i UHR-Lærerutdanning (UHR-LU). 

Forskerforbundet vil i samarbeid med Forskerforbundets Forening for lærerutdanning (FFL) gi uttrykk for noen betraktninger og bekymringer tilknyttet den pågående prosessen. 

Felles rammeplan og mer overordnet styring

Forskerforbundet er positive til et mer overordnet styringssystem. Lærerutdanninger av høy kvalitet utvikles best med sterk faglig innflytelse fra lærerutdannerne, tett samarbeid på tvers av fagmiljøene og i nær dialog med praksisfeltet. At institusjoner og fagmiljø sikres et større handlingsrom gir økt fleksibilitet, bedre mulighet til skjønnsutøvelse, kontinuerlig utvikling, kopling av forskning og undervisning og tilpasning til institusjonelle fortrinn og regionale behov. Dette står ikke i motsetning til en fortsatt sterk profesjonstilknytning og behovet for å sikre likeverd gjennom minimumsstandarder. 

Forskerforbundet har ikke eksplisitt tatt stilling til organiserende prinsipp for inndeling i underkapitler, men vi antar det vil være mest hensiktsmessig å organisere rammeplanen etter aldersnivå (barnehage, 1.- 4. trinn, 5.- 7. trinn, ungdomstrinnet, studiespesialiserende fag og yrkesfag) (jfr. også innspill fra UHR-LU til Faglig råd for lærerutdanning). Uavhengig av inndeling må underkapitlene fastsette enkelte krav til innhold og organisering av de ulike lærerutdanningene. Dette for å sikre de profesjonsfaglige elementene og at utdanningene kvalifiserer for ansettelse som lærer i barnehage eller skole. 

Lærerutdanningene er politiserte, og det har over tid vært en lang rekke reformer. Utdanningene er også kjennetegnet av et generelt stort styringstrykk, hvor rammeplanene bare er et av virkemidlene som regulerer utdanningenes utforming og innhold. At det nå legges opp til mer overordnet styring er positivt. Da er det viktig at man ikke samtidig strammer inn handlingsrommet gjennom lovverk, økonomiske rammebetingelser, nasjonale retningslinjer eller nye og eksternt definerte kvalitetskrav. 

De ulike styringsverktøyene må virke godt sammen og legge grunnlaget for videreutvikling av forskningsbaserte og profesjonsnære lærerutdanninger av høy internasjonal kvalitet. Utdanningene må fortsatt ha gradsbetegnelser og lærerutdanninger på mastergradsnivå må gi grunnlag for opptak på ph.d.-utdanning.  

Det kan diskuteres hvor styrende gjeldende rammeplaner faktisk er. Forskerforbundet støtter en forenkling, men mener samtidig forskriftsfestede rammeplaner med tilhørende nasjonale retningslinjer både bør fungere som et bolverk mot uhensiktsmessig politisk styring og som en innramming av lærerutdanningene som profesjonsutdanninger. Vi er derfor fornøyd med forslaget om at hoveddelen skal sikre noen fellesverdier og kjernekompetanser som gjelder alle lærere (jfr. oppdraget til Faglig råd for Lærerutdanning og 2025), men forutsetter at disse formuleres på et overordnet nivå og ikke slik at noen lærerutdanningsfag eller kompetanser gis definisjonsmakt eller særlige fortrinn.    

Tilsvarende bør underkapitlene fastsette tydelige forventninger til praksis og krav til fordypning innenfor fag og kunnskapsområder, fagdidaktikk og pedagogikk. Det må være tydelig presisert hvilke krav som stilles for å kvalifisere for ansettelse og undervisning i barnehagen og ulike deler av grunnopplæringen. Det er viktig både for studiesøkende og arbeidsgiverne.

Kvalitet og finansiering

Høy internasjonal kvalitet i forskning og høyere utdanning legger grunnlaget for profesjonsutøvere som kan utvikle gode, likeverdige og effektive velferdstjenester. Lærerutdanningene må ha rammevilkår som sikrer kvalitet. En mer overordnet rammeplan gir institusjonene økt handlingsrom, men er ingen garanti for at utdanningene er tilstrekkelig finansiert eller at fagmiljøene opplever å få økt autonomi. 

Finansiering er vesentlig for at utøvelsen av læreryrkene bygger på solide forskningsbaserte og profesjonsnære utdanninger. Forskerforbundet har over tid uttrykt bekymring for den økonomiske situasjonen i lærerutdanningene. Det er nå mange eksempler på at stram økonomi svekker fagmiljøenes mulighet til å tilby lærerutdanninger i tråd med de krav og målsettinger til kvalitet, innhold og læringsutbytte som følger av styringsdokumentene. 

Reduksjon i forskningstid, endringer i faktorberegninger for undervisning, kutt i fagtilbud og i oppfølging av praksis går utover både ansatte og studenter. Arbeidspresset øker og studentene opplever å få både mindre veiledning og færre fag å velge mellom. Dette kan bidra til å forsterke den allerede sviktende studentrekrutteringen. 

Forskerforbundet anerkjenner institusjonenes behov for å utnytte de samlede ressursene best mulig, men frykter at man i dagens situasjon må foreta kutt og endringer som er økonomisk mer enn faglig funderte. Nedgang i studenttall tvinger fram både mer fellesundervisning på tvers av eksempelvis lærerutdanningskategorier og/eller profesjons- og disiplinfag. Faren er at profesjonsinnretningen svekkes, og at studentene i mindre grad får undervisning som forbereder for de ulike lærerrollenes egenart, eksempelvis for begynneropplæring i barneskolen. 

Det er vesentlig at ikke økt handlingsrom blir ensbetydende med ytterligere kutt i kostnadsdrivende elementer. Lærerutdanningene er komplekse utdanninger og må finansieres deretter. Man må holde fast på det forskningsbaserte og man må sikre en fullgod dekning av praksiskostnader. Det er særlig viktig at omfang av praksis reguleres i rammeplanen. Det må framgå at praksis skal være veiledet, variert og vurdert og at praksisveiledning skal skje i samarbeid mellom praksisinstitusjon og faglærer fra universitet/høgskole. Samtidig bør det åpnes for ulik organisering og gjennomføring av praksis. 

Medvirkning og videre prosess

Kunnskapsdepartementet har presisert at den politiske intensjonen med innføring av én felles rammeplan er å gjennomføre en styringsreform. Institusjonene skal ikke pålegges nye krav. Tvert imot skal mer overordnet styring gi lærerutdanningene økt autonomi. Reformen kan sik sett gjennomføres uten at det blir vesentlig endringer i de ulike lærerutdanningene den enkelte institusjon tilbyd per i dag. Samtidig åpner inndeling i underkapitler for at institusjonene både utformer studieprogram som går på tvers av dagens utdanninger eller etablerer helt nye. Det innebærer at institusjonene kan utforme utdanninger som dekker både faglige bredde og dybde. Det må i så fall være basert på faglige hensyn og med mål om å fremme kvalitet. 

Gitt at institusjonene er i en presset økonomisk situasjon og at mange av lærerutdanningene sliter med å tiltrekke seg studenter, frykter Forskerforbundet at mange institusjoner vil benytte anledningen til å justere sitt studietilbud av primært ressursmessige hensyn. Det vises her til endringene i nivåkrav for opptak som ble gjennomført for å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene. Dette var mangelfullt utredet og i liten grad forankret i lærerutdanningsmiljøene. Mange mente endringene svekket kvaliteten. Likevel ble dette en reform som de fleste institusjonene i konkurransen om studentene, så seg nødt til å gjennomføre (jf. Forskerforbundets innspill 7. juni 2024). Å ivareta en mer differensiert studentgruppe mht. forkunnskaper innebærer merarbeid for fagmiljøene. Dette er i liten kompensert. 

Innføring av en felles rammeplan åpner for frivillige endringsprosesser som vil være ressurskrevende. Uavhengig av hvor store endringer den enkelte institusjon velger å legge opp til, så vil ny rammeplan få konsekvenser for blant annet utforming av læringsutbyttebeskrivelser og studieprogramplaner. Forskerforbundet forutsetter derfor at institusjonene i det videre arbeidet gis tilstrekkelig tid og ressurser til å vurdere eventuelle endringer i sitt lærerutdanningstilbud, og til å implementere disse. Beslutninger om det framtidige lærerutdanningstilbudet ved den enkelte institusjon må gjøres i tett dialog med fagmiljøene og ha forskningsforankring, profesjonsnærhet og kvalitet som bærende prinsipp. 

Forskerforbundet ser fram til å bidra i den videre prosessen og vil over sommeren komme tilbake med forslag til kandidater til de ulike undergruppene, samt til rammeplanutvalget for samisk lærerutdanning. Vi vil delta i den ordinære høringen når forslag til nye rammeplaner foreligger.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder     

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Jorunn Dahl Norgård
+47 402 46 492 | jorunn.dahl.norgaard@forskerforbundet.no

Kopi:
Faglig råd for lærerutdanning,
UHR-Lærerutdanning