Bli medlem

Innspill tilknyttet Europakommisjonens forslag om et nytt konkurranseevnefond og nytt Horisont Europa fra 2028

Forskerforbundet viser til vår deltakelse på nasjonalt innspillsmøte 24. november og oversender med dette skriftlig innspill til regjeringens vurderinger av norsk deltakelse i henholdsvis nytt konkurranseevnefond og nytt Horisont Europa.

Forskerforbundet støtter full norsk deltakelse

Forskerforbundet viser til Forskningsrådets anbefaling om full norsk assosiering til Horisont Europa og Det Europeiske konkurranseevnefondet med de begrunnelsene som der er gitt. Vi er enige i denne anbefalingen og mener full assosiering til både rammeprogrammet og fondet er en forutsetning for å opprettholde og styrke Norge som kunnskapsnasjon. Da deltar vi i hele verdikjeden – fra grunnleggende forskning til kunnskap i bruk.

Internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon er nødvendig for å løse store omstillingsbehov og et utvidet utfordringsbilde. Deltakelsen må derfor forstås som en investering med betydelig merverdi. Ved å delta fullt ut får norske forskningsmiljøer, det offentlige og næringslivet tilgang til samarbeidsarenaer, kompetanse og infrastruktur som langt overstiger kostnadene ved deltakelse.

Full deltakelse er også nødvendig for å sikre tilgang til andre EU-programmer utover Horisont Europa. Dette er programmer som i henhold til forslaget fra EU-kommisjonen vil inngå i fondet, har betydelig forskningsmidler og følgelig er viktige for norske forskningsmiljøer. Et eksempel her er EUs romprogram, hvor Copernicus er en av komponentene. Deltagelse i romprogrammet har stor verdi både for forskningen og norsk næringsliv og i en endret geopolitisk kontekst der nordområdene får økt sikkerhetspolitisk betydning.

Forutsetninger for deltakelse

I invitasjon til nasjonalt innspillsmøte 24. november etterspørres problemstillinger myndighetene bør være særskilt oppmerksomme på. Forskerforbundet vil her framheve følgende:

Et fortsatt selvstendig rammeprogram for forskning

Gjennom vår overbygging i Europa, ETUCE, har Forskerforbundet tatt til ordet for at Horisont Europa må videreføres som et fortsatt selvstendig rammeprogram - med et selvstendig budsjett og en tydelig forskningsinnretning. Forskerforbundet er derfor godt fornøyd med at nytt Horisont Europa i forslaget både har en ambisiøs finansiering og som mål å bevare og styrke grunnleggende forskning. [1]

Samtidig må det være en god balanse mellom forskning og innovasjon. Det legges opp til tette koplinger mellom rammeprogram og fond, både tematisk og i styringsstruktur. Det er vi bekymret for, i likhet med flere andre aktører som på innspillsmøtet påpekte behov for klargjøring. Det synes fornuftig at rammeprogram og fond har de samme fire tematiske prioriteringene, men vi må påse at ikke vektleggingen av innovasjon og konkurransekraft blir vel førende for forskningsprioriteringene. Det er behov for at forskningsbasert kunnskap kommersialiseres og bidrar til ny verdiskaping og ny industri. Men forskning kan ikke primært være et verktøy for vekst og industristrategi. Forskning er samfunnsberedskap og en demokratisk nødvendighet.

Nye Horisont Europa må forbli et forskningsprogram som vektlegger faglig bredde og fremmer forsknings brede samfunnsoppdrag. Det må hegne om og styrke vitenskapens frihet og ha en styringsstruktur hvor forskerne er godt representert. Det er behov for en sterkere vektlegging av samfunnsvitenskap og humaniora. I en tid med økte geopolitiske og kulturelle spenninger hvor demokratiene utfordres, har disse fagområdene en opplagt egenverdi. De må ikke presses inn i en konkurranse- og innovasjonslogikk som ikke passer.

Langsiktighet og kraftfull finansiering en forutsetning for aktiv deltakelse

EU satser nå tungt på forskning og innovasjon og har foreslått en dobling av budsjettet. For 2026 er FoU-bevilgningenes andel av statsbudsjettets totale utgifter den laveste siden 2005. Det bekymrer, ikke minst når vi vet at full deltakelse vil innebære både betydelige kontingentkostnader samt nye krav til samfinansiering og «additional activites».

Det må være bedre samsvar mellom nasjonale politikk og investeringer og ambisjonene for deltakelse i Europa. De siste årene har kontingentøkninger stått for en vesentlig del av realveksten i forskningsbevilgningene. Det spiser av kunnskapsreservoaret. Økte kostnader knyttet til deltakelse i fond og rammeprogram kan ikke finansieres gjennom kutt i institusjonenes grunnbevilgninger eller svekking av det nasjonale virkemiddelapparatet. Vi må bygge kompetanse nasjonalt for å sikre best mulig gjennomslag og avkastning i både fondet og rammeprogrammet. Da må den offentlige forskningsinnsatsen økes til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030.

Å rigge oss nasjonalt betyr også å satse på forskerne. I følge SSB gikk antall forskerårsverk ned med 2200 fra 2023 til 2024. Konsekvensen av manglende satsing er at fagmiljøer forvitrer og at forskeryrket blir mindre attraktivt. Usikkerheten blir stor og flere kvier seg for å ta fatt på et veldig givende, men også krevende karriereløp. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viser at bare 1 av 3 unge forskere, og bare 1 av 5 postdoktorer, vil anbefale andre unge en forskerkarriere. Dette har Norge som kunnskapsnasjon ikke råd til og det svekker grunnlaget for framtidig deltakelse i Europa. Denne utviklingen må regjeringen bidra til å snu. Det er nødvendig å satse på både langsiktig kapasitetsbygging og kompetanseutvikling.

Styrk instituttsektoren, viderefør Retur-EU

Forskerforbundet er bekymret for instituttsektoren. Flere evalueringer har vist at vi ikke lykkes i å utnytte det innovasjons- og omstillingspotensialet instituttene representerer. En viktig årsak er den lave grunnbevilgningen. Den ligger langt under nivået for sammenlignbare institutter i Europa, som man både samarbeider og konkurrerer med. Grunnbevilgningen skal bidra til langsiktig kunnskapsutvikling og kompetansebygging. Det igjen er grunnlaget for framtidige prosjektsøknader. Dersom instituttene skal kunne oppretthold sin høye deltakelse og suksessrate i Europa, må rammebetingelsene styrkes.

Situasjonen er nå særlig kritisk. Flere institutter har nylig redusert forskerstaben, ved andre pågår det nå omfattende nedbemanningsprosesser. Både Havforskningsinstituttet, Folkehelseinstituttet, Norce, NOFIMA og NIBIO har fagmiljøer med spisskompetanse på en eller flere av de fire hovedprioriteringene i konkurranseevnefondet og rammeprogrammet. Når kapasiteten nå bygges ned flere steder, risikerer vi å miste verdifull kompetanse. Samtidig svekker vi forutsetningene for deltakelse i Europa. Dette er kortsiktig politikk.

For forskningsinstitutter med lav grunnfinansiering er nasjonale ordninger som Retur-EU helt avgjørende for å kunne gjennomføre prosjektene uten tap. Når Horisont-budsjettet øker, må derfor Retur-EU styrkes i takt med ambisjonene og gjøres gjeldende for hele programperioden. I tillegg må støtteapparatet for EU-søknader ivaretas og styrkes. Høsten 2026 kommer revidert strategi for instituttsektoren. Den må være ambisiøs og langsiktig og inkludere både et nasjonalt og europeisk perspektiv.

Dialog om videre implementering av ERA politikkagenda 2025–2027

Avslutningsvis vil Forskerforbundet minne om ERA politikkagenda 2025–2027. Det er positivt at EU gjennom denne agendaen vil styrke vitenskapens frihet og at det legges stor vekt på forskerne og på virkemidler for å gjøre forskerkarrieren mer bærekraftig. Norge skal delta i alle nye ERA-tiltak. Mange av disse er viktig for Forskerforbundets medlemmer, enten det dreier seg om likestilling og inkludering, forskerkarrierer og mobilitet, like muligheter for åpen vitenskap eller endringer i vurdering av forskning. Når Norge nå skal følge opp politikkagendaen, så forutsetter Forskerforbundet at det skjer i tett dialog med forskernes organisasjoner. Vi sitter på viktig kompetanse og bidrar gjerne.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Jorunn Dahl Norgård
+47 402 46 492 | jorunn.dahl.norgaard@forskerforbundet.no