Innspill til statsbudsjettet 2027
Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2027.
Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2027
Fire hovedprioriteringer
Når regjeringen skal gjøre budsjettprioriteringer for 2027, er det i en tid med stor usikkerhet og uro i en stadig mer polarisert verden. Forskningsbasert kunnskap og kompetanse er en nøkkelfaktor for å forstå og løse samfunnsutfordringene vi står overfor. Arbeiderpartiet er i partiprogrammet opptatt av helheten i forskningssystemet, og vil mobilisere til mer og bedre forskning ved universiteter og høgskoler, i næringslivet, i helseforetakene og i forskningsinstituttene. Det er positive signaler.
Både EU og våre naboland øker nå forskningsinvesteringene for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling og samfunnssikkerhet. Som del av Kunnskapsalliansen, oppfordrer Forskerforbundet til en tilsvarende satsing gjennom et tverrpolitisk forlik for å trappe opp den offentlige forskningsinnsatsen. Forskning er ikke først og fremst en utgift, det er lønnsomme investeringer som skaper verdier for hele samfunnet.
Forskerforbundet mener regjeringen må finne rom for følgende fire prioriteringer i statsbudsjettet for 2027:
- Opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til 1,25 % av BNP.
- Styrket basisfinansiering til universiteter og høyskoler med 513 mill. kroner.
- Opptrapping av grunnbevilgningen til instituttsektoren til 20 prosent.
- Sikre tilgang til forskningslitteratur for forskere i museumssektoren.
1. Opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til 1,25 % av BNP
Forskerforbundet mener det er behov for et stort løft i den offentlige forskningsinnsatsen. I oktober 2025 meldte SSB om realnedgang i de samlede FoU-utgiftene på 5,4 %, og en historisk nedgang i antall utførte FoU-årsverk. FoU-bevilgningenes andel av statsbudsjettet for 2026 er 3,52 % som er den laveste andelen siden 2005. Vi er også langt unna målet om at FoU-utgiftene skal utgjøre tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).
Forskerforbundet etterlyser politisk vilje til å nå treprosentmålet. Mangelen på norsk forskningssatsing står i skarp kontrast til den offensive satsingen i EU og våre naboland. Norges forskningsinnsats er lavest i Norden, og ligger under gjennomsnittet både i OECD og EU27. Danmark har nylig vedtatt en fireårig forskningsplan på til sammen nær 30 milliarder kroner, der seks milliarder settes av til fri forskning. [1]
Forskerforbundet forventer at regjeringen tar situasjonen på alvor, og følger opp sine egne mål fra partiprogrammet om å mobilisere til mer og bedre forskning og øke departementenes forskningsandel. For å lykkes med å nå treprosentmålet, og for å sikre en offensiv forskningssatsing i likhet med våre nordiske naboland, er det behov for en langsiktig og forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minimum 1,25 % av BNP. Det vil gi forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig sektor mulighet og trygghet til å bygge forskningskapasitet og omstillingskraft i samfunnet. For å sikre langsiktighet og forutsigbarhet bør regjeringen tilstrebe en tverrpolitisk tilslutning til forskningssatsingen.
Forskerforbundet foreslår:
- Inngå et tverrpolitisk forlik om en langsiktig og forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minimum 1,25 % av BNP over den kommende femårsperioden. Gitt at forslaget til statsbudsjett for 2026 utgjør 0,95 % av BNP utgjør dette om lag 16 mrd. kroner fordelt på fem år.
2. Styrk basisfinansieringen i høyere utdanning
Forskerforbundet er svært kritisk til den utviklingen vi nå ser i UH-sektoren. Sammenlignet med 2019 er antallet ansatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling nesten uforandret mens antallet studenter er økt med om lag 29 000.
For 2026 kuttes institusjonenes basisbevilgning med 346,2 mill kroner til «inndekning for nye satsinger» og det gir færre frie midler til drift. Siden Regjeringen Solberg startet med sine effektiviseringskutt, utgjør sektorens akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 3,1 mrd. kroner.
UH-sektoren opplever at stadig flere oppgaver skal løses med stadig færre ressurser. Kuttene rammer nå for alvor den faglige virksomheten og støttetjenestene. Det kuttes i studietilbud og forskningsaktiviteter. Det har de siste årene vært en bekymringsfull reduksjon i antall stipendiatstillinger. Situasjonen er ekstra krevende for flercampus-institusjonene. Det er merkostnader ved å drifte og lede fagmiljøer som er geografisk spredt.
Forskerforbundet erfarer at stram økonomi nå medfører nedlegging av unike studietilbud. Robuste fagmiljøer som skal betjene studier tar årtier å bygge opp igjen. Det er ikke Norge som kunnskaps- og kulturnasjon tjent med. Utdanninger og fagmiljøer som er unike og nødvendige i nasjonal sammenheng må sikres gjennom øremerkede tilleggsbevilgninger. Det må i tillegg utarbeides virkemidler som sikrer helhet, langsiktighet og tilstrekkelig bredde i studietilbudet på nasjonalt nivå.
For å redusere midlertidigheten blant forskere og ivareta sterke fagmiljøer, må det sikres at hovedregelen om fast ansettelse også gjelder ved eksternt finansiert aktivitet. Institusjonene må ha økonomisk handlingsrom til å sikre eksternt finansierte forskere videre ansettelse i påvente av nye prosjekter.
Forskerforbundet foreslår:
- Stans kuttene i UH-sektoren, og styrk UH-institusjonenes basisbevilgning med 513 mill. kroner, tilsvarende de siste to års kutt.
3. Opptrapping av grunnbevilgningen i instituttsektoren
Forskerforbundet støtter Arbeiderpartiets mål om mer og bedre forskning i instituttsektoren. Det er bred enighet om at forskningsinstituttene spiller en svært viktig rolle for en kunnskapsbasert og bærekraftig samfunnsutvikling og for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Det er derfor svært urovekkende at mange av forskningsinstituttene står i en så vanskelig økonomisk situasjon at de ved utgangen av 2025 varsler dramatiske nedbemanninger. Parallelt har sentrale og viktige statlige forskningsinstitutter som Folkehelseinstituttet, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet opplevd nedskjæringer som svekker forskningsaktiviteten.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har signalisert at regjeringen ønsker å styrke norsk forsknings bidrag til å møte framtidas utfordringer, og at instituttene har en viktig plass i dette. Instituttenes viktige bidrag til den samlede forskningsinnsatsen gjenspeiles dessverre ikke i rammevilkårene. Forskerforbundet mener instituttene må kompenseres fullt ut for lønns- og prisvekst, og at grunnbevilgningene til forskningsinstituttene må økes. Instituttenes grunnbevilgning skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging og sikre at forskningsinstituttene kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. I 2023 lå grunnbevilgningen samlet sett på 13 %. Tilsvarende for institutter i Europa er 20–50 %.
Forskerforbundet foreslår:
- Styrk forskningsinstituttene med en gradvis opptrapping av grunnbevilgningen til 20 % innen 2030.
4. Tilgang til forskningslitteratur for forskere i museum
Museumsmeldingen (Meld. St. 23 (2020–2021)) er tydelig på at forskning skal være en kjerneoppgave for virksomhetene. Krav om forskning må følges opp med økte bevilgninger som gir ansatte tid til kompetanseheving, forskning og utvikling og tilgang til forskningsmidler. Tilgang til relevant faglitteratur er avgjørende for at ansatte skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Slik det er i dag er det kun en liten andel museum som har tilgang til faglitteratur på linje med resten av kunnskapssektoren. Det må være en prioritert oppgave å endre dette.
Forskerforbundet foreslår:
- Avsett 10 mill kroner til finansiering av tilgang til faglitteratur.
Konkrete budsjettinnspill til ulike departementsområder
Departementenes forskningssatsing er avgjørende for å sikre oppdatert kunnskapsgrunnlag og forskningsbasert politikkutvikling. Det er også helt avgjørende for den langsiktige kunnskapsutviklingen. I regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2027 må det stilles eksplisitte krav til sektordepartementenes forskningsansvar og FoU-andel.
I det følgende fremmer Forskerforbundet konkrete budsjettinnspill som utfyller de fire hovedprioriteringene. Der det foreslås styrking av budsjettposter, er alle de foreslåtte beløpene ut over prisvekst.
Kunnskapsdepartementet
For å sikre bærekraft, vekst, samfunnssikkerhet og beredskap kreves en kraftig satsing på forskning og høyere utdanning.
Forskerforbundet foreslår:
- Kap. 260, post 50 og 70:
Styrk basisbevilgningen med 513 mill. kroner. - Kap. 260, post 50 Statlige universitet og høgskoler:
Avsett 50 mill. kroner til etablering en nasjonal ordning for ivaretakelse av fagmiljøer og studietilbud av nasjonal betydning. - Kap. 260, post 50 Statlige universitet og høgskoler:
Avsett 50 mill. kroner til etablering av en nasjonal ordning med småforskmidler. - Kap. 201, post 50 Forsking om utdanning og forsking:
Avsett 5 mill. kroner til kartlegging av hvordan forskerne vurderer status for forskningens frihet i Norge. - Kap. 285 post 71 Strategiske forskingsprioriteringer:
Viderefør og styrk Retur-EU slik at kostnader ved deltakelse dekkes fullt ut. Post 71 styrkes tilsvarende en beregning av den resultatbaserte ordningen Retur-EUs økning med full kostnadsdekning for forskningsinstituttene i EU-prosjekter. - Kap. 285, post 72 Langsiktig, grunnleggende forskning:
Styrk bevilgningene til langsiktig grunnforskning i Forskningsrådet med 500 mill. kroner. - Kap. 285, post 73 Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt:
Styrk bevilgningen med 35 mill. kroner.
Kultur- og likestillingsdepartementet
Arkiv, bibliotek og museum (ABM-sektoren) har viktige roller som kunnskapsinstitusjoner knyttet til forskning, formidling, ivaretakelse av immateriell kulturarv, kulturelt samspill og kritiske perspektiver. Regjeringen må tydeliggjøre sektoransvaret for forskning i ABM-sektoren og sørge for rammebetingelser som sikrer at institusjonene kan ivareta forskningsoppdraget. Arkivsektoren har et underdekt forskningsbehov som en følge av de endringer sektoren gjennomgår med tanke på digitalisering og KI.
Forskerforbundet foreslår:
- Kap. 325, post 70 Norges forskningsråd:
Avsett 50 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor. - Kap. 325, post 70 Norges forskningsråd:
Styrk posten med 20 mill. kroner der 10 mill kroner går til forskningsprogram for konsekvenser av digitalisering og KI i arkivsektoren. - Kap. 325, post 60 Regionale kulturfond:
Styrk posten med 10 mill. kroner.
Helse- og omsorgsdepartementet
For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene og sikre folkehelsen og helseberedskapen, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud.
Forskerforbundet foreslår:
- Kap. 745 Folkehelseinstituttet, post 01:
Styrk FHIs driftsmidler med 40,1 mill kroner. - Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 60:
Modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiologi økes til 30 mill. kroner. - Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 71:
Avsett 10 mill. kroner til forskningsinfrastruktur i primærhelsetjenesten.
Nærings- og fiskeridepartementet
Regjeringen varslet i systemmeldingen av den vil se nærmere på insentivene for næringslivets investeringer i FoU. Evalueringer viser at SkatteFUNN er for lite treffsikker, og ordningen må strammes opp for å gi økt kvalitet og samspill. Det bør stilles større krav om samarbeid med godkjente forskningsmiljøer som forutsetning for at prosjektene skal få støtte.
Forskerforbundet foreslår:
- Kap. 920, post 71 Grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene:
Styrk bevilgningen med 80 mill. kroner. - Kap. 920, post 73 Grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene:
Styrk bevilgningen med 40 mill. kroner.
Landbruks- og matdepartementet
Det er behov for å styrke forskningsinstituttenes grunnbevilgning for å sikre grunnlaget for langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging.
Forskerforbundet foreslår:
- Kap. 1135, post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap:
Styrk Veterinærinstituttets bevilgning med 1,7 mill. kroner. - Kap. 1136, post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap:
Styrk NIBIOs bevilgning med 8,5 mill. kroner. - Kap. 1137 Forsking, innovasjon og kunnskapsutvikling:
Styrk post 72 Grunnbevilgning til forskningsinstitutt med 30 mill. kroner.
Klima- og miljødepartementet
Miljøforskningsinstituttene bidrar med avgjørende kunnskap som vil styrke Norges evne til å møte natur- og klimakrisen. Kulturminnefondet opplever en stor økning i antall søkere hvert år, blant annet fra fylkeskommuner og museer, uten at beløpet som deles ut øker.
Forskerforbundet foreslår:
- Kap.1410, post 71 Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd:
Styrk miljøforskningsinstituttenes grunnbevilgning med 45 mill. kroner. - Kap. 1432 Norsk kulturminnefond, post 50:
Styrk posten med 10 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet
Samferdselssektoren utgjør en stor andel av statsbudsjettet, men Samferdselsdepartementet er med sine 0,42 % blant de departementene som satser minst på forskning. FoU-innsatsen må økes for i større grad å møte kunnskapsbehovene på området.
Forskerforbundet foreslår:
- KP 1301, post 71 Norges forskningsråd:
Styrk bevilgningen med minimum 50 mill. kroner.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Steinar A. Sæther
Leder
Birgitte Olafsen
Generalsekretær
Saksbehandler: Åshild Olaussen
+47 924 65 843 | ashild.olaussen@forskerforbundet.no
[1] FoU-utgiftenes andel av BNP i utvalgte land. 2013 og 2023 eller sist tilgjengelige år
FoU-utgifter per innbygger i utvalgte land. 2023 eller sist tilgjengelige år