Bli medlem

Forskerforbundets innspill til den gjenvalgte Arbeiderparti-regjeringen

Forskerforbundet gratulerer Arbeiderpartiet med valgseieren, og ser fram til å samarbeide om kunnskapspolitikk den kommende stortingsperioden. Vi vil peke på fire områder vi mener det er særlig viktig å satse på de neste fire årene:

  1. Økt forskningsinnsats
  2. Sats på kvalitet i høyere utdanning
  3. Sikre den akademiske friheten et sterkere vern
  4. Pass på at forskning er en attraktiv karrierevei

Øk innsatsen innen kunnskap og forskning

I Perspektivmeldingen (Meld. St. 31 (2023–2024)) tegnes et bilde av de største utfordringene i Norge fram mot 2060: Den demografiske utviklingen vil gi mangel på kompetanse og arbeidskraft. Norsk økonomi står overfor en betydelig grønn og digital omstilling. Og offentlig sektor må jobbe smartere og mer effektivt for å bevare en velferdsstat som sikrer hele befolkningen velferd og trygghet. 

Skal vi klare å møte disse krevende og komplekse utfordringene, er vi helt avhengige av forsknings- og innovasjonsarbeid av høy kvalitet og samfunnsrelevans. Vi trenger grunnforskning, vi trenger anvendt forskning og vi trenger en forsknings- og innovasjonspolitikk som gjør ideer til virkelighet og utløser nyskaping og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. 

Norge ligger allerede bak både Sverige, Danmark og Finland når det gjelder investeringer i forskning og utvikling – både målt som andel av BNP og som FoU-investering per innbygger. I kjølvannet av Draghi-rapporten om sviktende europeisk konkurransekraft, har det oppstått en bred diskusjon om behovet for å få fart på teknologiutvikling og innovasjon i Europa. Det er foreslått å øke EUs forskningsinvesteringer til 200 milliarder euro i neste syvårsperiode. Den danske regjeringen har avsatt 15 milliarder danske kroner til grønn forskning og innovasjon fram mot 2030. I Sverige har regjeringen vedtatt å øke forskning- og innovasjonsbudsjettet med 6,5 milliarder svenske kroner innen 2028. I Finland er det tverrpolitisk enighet om en forpliktende plan for å øke offentlige og private FoU-investeringer til fire prosent av BNP innen 2030. 

Norge burde gjøre det samme, ikke minst fordi det er nettopp vi som står foran den kanskje mest krevende økonomiske omstillingen som følge av synkende olje- og gassinntekter. Det norske forskningssystemet har et stort uforløst potensiale. Dersom det er politisk vilje, kan vi få til et forskningsløft som ruster samfunnet vårt for framtiden, og bidrar til nye næringer og nye skatteinntekter.

Vi er glade for at Arbeiderpartiet i sitt partiprogram tar til orde for å heve departementenes forskningsandel, styrke satsingen på fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer, og se på nye, varige finansieringsmåter for miljøer av ekstraordinær internasjonal kvalitet.

Vi oppfordrer derfor regjeringen til å:

  1. Bruke en større andel av statsbudsjettet på forskning og utvikling den neste stortingsperioden. Over tid bør det offentliges andel av forskningsbevilgningene opp mot 1,25 %.
  2. Søke et tverrpolitisk forlik for å sikre en solid og forutsigbar finansering av norsk forskning. 
  3. Påse at alle departementer tar ansvar for forsknings- og utviklingsarbeid på sitt område.
  4. Videreføre en egen statsråd for forskning og høyere utdanning.
  5. Styrke grunnmuren i norsk forskning: Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må ha rammebetingelser som sikrer forskerrekruttering og muliggjør utvikling av fremragende og relevante fagmiljøer.
  6. Videreutvikle virkemidler og rammevilkår som legger til rette for at næringslivet investerer i FoU og forskningssamarbeid, for økt grønn konkurransekraft og for skalering av forskningsbaserte oppstartsbedrifter.

Kvalitet i høyere utdanning

Universitetene og høyskolenes samfunnsoppdrag omfatter utdanning og forskning på høyt internasjonalt nivå, formidling av kunnskap til samfunnet, bidrag til regional utvikling, og etter- og videreutdanning av arbeidstakere over hele landet. På samme tid skal institusjonene være arenaer for fri meningsutveksling og dannelse av ny innsikt som kan bringe samfunnet videre. Det er i hele samfunnets interesse at universitetene og høyskolene har stor grad av selvstyre, faglig frihet og en tilstrekkelig grunnfinansiering. 

Gjennom flere regjeringer har universitetene og høyskolene opplevd stadige kutt i basisbevilgningen samtidig som det forventes at de skal levere på nye politiske mål og prioriteringer. Det gir institusjonene mindre handlingsrom og går ut over kvaliteten på forskning og undervisning. De siste årene har en rekke institusjoner gjennomført tøffe omstillinger og nedbemanninger. Viktige studietilbud og fagmiljøer står flere steder i fare for å forvitre. 

Statsråd Sigrun Aaslands uttalelse i valgkampen om at Arbeiderpartiet vil prioritere en «solid og forutsigbar finansiering av sektoren», er et positivt signal. Vi er også positive til at Arbeiderpartiet vil sikre at mindre og sårbare språk- og kulturfag innen humaniora og samfunnsvitenskap kan opprettholdes for å sikre nasjonal kunnskapsberedskap. Vi vil sterkt oppfordre regjeringen til å sikre universitets- og høyskolesektoren økonomisk stabilitet og arbeidsro i den kommende stortingsperioden.  

Vi oppfordrer regjeringen til å:

  1. Sikre at universitetenes og høyskolenes grunnfinansiering minst følger prisveksten.
  2. Etablere en nasjonal ordning for ivaretakelse av fagmiljøer og studietilbud av nasjonal betydning for å sikre at landet har den nødvendige kunnskapsberedskap.

Sikre den akademisk friheten et sterkere vern 

At forskerne har akademisk frihet er avgjørende for kvaliteten på forskningen og for befolkningens tillit til forskning. Nå er den akademiske friheten under sterkt press i mange land. Academic freedom index viser et tilbakeslag for den akademiske friheten for over 50 prosent av verdens befolkning de siste ti årene. Også i Europa er utviklingen negativ, slås det fast i en rapport laget for Europaparlamentet i 2023. Akademisk frihet er blant det første som innskrenkes av autoritære regimer. Derfor er det en pågående prosess i EU-parlamentet for å beskytte vitenskapens frihet sterkere i EUs lover. Mange europeiske land, deriblant Hellas, Italia, Spania, Tyskland og våre naboland Finland og Sverige, har allerede grunnlovfestet varianter av akademisk frihet. 

I Norge har SV fremmet forslag om grunnlovfesting av fri vitenskapelig forskning. Dette er også i tråd med de gode formuleringene i Arbeiderpartiets partiprogram, hvor Ap tar til orde for å hegne om den akademiske friheten og kunnskapens egenverdi, styre sektoren mer overordnet og langsiktig, og vise mer tillit til fagmiljøene.

Forskere har et ansvar for å formidle kunnskap og delta i samfunnsdebatten. Viktigheten av et åpent og opplyst offentlig ordskifte er godt belyst av både Kierulf-utvalget (NOU 2022:2) og Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022:9). Vi vet at det finnes strukturelle og kulturelle hindre som virker begrensende på de ansattes ønske og vilje til å ytre seg, også her i Norge. Det er alvorlig at forskere innenfor utsatte fagfelt opplever trusler og hets, og at aktører stiller spørsmål ved forskningsresultater som ikke passer deres ideologi eller økonomiske interesser. Vi vet imidlertid alt for lite om hvordan forskerne selv opplever tilstanden for akademisk frihet i dag. 

Vi oppfordrer regjeringen til å:

  1. Verne om akademisk frihet ved å støtte en grunnlovfesting av forskningens frihet.
  2. Kartlegge tilstanden for akademisk frihet blant forskere i Norge.

Bedre rekruttering til forskning

Forskerne er den viktige ressursen i norsk forskning, men yrkets attraktivitet taper terreng. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viser at kun en av tre unge forskere, og bare en av fem postdoktorer vil anbefale forskerkarrieren til andre. Blant fast ansatte er det en av tre som aktivt søker seg bort eller som vurderer å forlate akademia. Det skyldes ikke minst stort arbeidspress, midlertidighet og dårlig lønnsutvikling. Gjennomsnittlig arbeidsuke for vitenskapelig ansatte er 46 timer i uken, oftest uten noen form for økonomisk kompensasjon. 

Det er bekymringsfullt at et så viktig og spennende yrke som forsker, ikke er mer attraktivt. Skal Norge lykkes med å bygge fagmiljøer av internasjonal kvalitet, må vi få forskertalentene til å ønske å bruke arbeidslivet sitt på forskning og undervisning.

Det er derfor positivt at Arbeiderpartiet vil gjøre universiteter og høgskoler til en mer attraktiv arbeidsplass ved å bedre kjønnsbalansen, og sørge for at midlertidigheten kommer ned på nivå med arbeidslivet for øvrig. 

I tillegg til dette, må noe gjøres med det økende arbeidspresset og lite tid til forskning. Manglende tid til egeninitiert forskning er et vedvarende problem i forskningssektoren. Det berører særlig universitets- og høgskolesektoren, men også instituttsektoren og ABM-sektoren. Stadig nye krav og forventninger gjør at forskningen skyves til utenfor ordinær arbeidstid. Samtidig brukes stadig mer tid på å konkurrere om forskningsmidler. Mange høyt rangerte prosjekter realiseres aldri fordi det ikke finnes finansiering. De fleste vitenskapelig ansatte har ikke driftsmidler til egen forskning uten at de klarer å hente ekstern finansiering. Det er dårlig samfunnsøkonomi dersom vi ikke klarer å ta ut det kunnskapspotensialet som ligger i å la forskerne gjøre det de er best til. 

Vi oppfordrer regjeringen til å:

  1. Bidra til at forskning er en attraktiv karrierevei, ved å jobbe for faste ansettelser, redusert arbeidspress og tid til forskning.

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær