Fagskolemeldingen

Forskerforbundets kommentar til Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid

Med Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid har regjeringen levert et solid grunnlag for ytterligere vekst og utvikling i fagskolesektoren. Samtidig legger meldingen opp til en god arbeidsfordeling mellom fagskoler, høyskoler og universiteter som i sum vil gi samfunnet tilgang på arbeidskraft med nødvendig, men ulik kompetanse.

Forskerforbundet er positive til flere av tiltakene i meldingen, som både vil gi bedre kvalitetssikring og økte muligheter for spesialisering innenfor yrkesfagutdanningene. Forskerforbundet vil samtidig understreke at yrkesfagutdanning, fag- og svennebrev fra videregående opplæring er fullverdige yrkesutdanninger. Det må ikke skapes et inntrykk av at yrkeskompetanse fra videregående opplæring ikke er godt nok i seg selv. Fagskolene skal primært gi tilbud om kompetanseheving og spesialisering for dem som allerede har en solid yrkeskvalifikasjon. Det er et viktig perspektiv som utdannings- og forskningskomiteen bør ha med seg når fagskolesektoren skal videreutvikles og gis en større plass i utdanningssystemet.

NKR

Stortingsmeldingen vektlegger at det fortsatt vil være størst behov for fagskoleutdanninger med læringsutbytte på nivå 5 i vårt nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Samtidig åpner regjeringen for muligheten til å tilby mer spesialiserte læringsutbytter fra fagskolene med utgangspunkt i fagskolens egenart, ved å foreslå at det utvikles en egen yrkesfaglig søyle i NKR. Forskerforbundet støtter dette. En egen yrkesfaglig søyle i NKR vil ivareta behov for å kunne tilby mer komplekse utdanninger, uten at det må innebære en akademisk drift. Ved å åpne for en egen søyle med parallelle, men ikke felles nivåbeskrivelser med dagens nivå 6 og 7, trekkes en tydelig grense mot de akademiske, forskningsbaserte utdanningene ved høyskoler og universiteter.

Gradsbetegnelser

Forskerforbundet støtter også meldingen i at kvalifikasjoner i den framtidige yrkesfaglige søylen på nivå 6 og 7, må benytte egne gradsbetegnelser for høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolegrad og høyere fagskolegrad er allerede innarbeidede gradsbetegnelser.  

Forskerforbundet vil presisere at bachelor og master er akademiske gradsbetegnelser som er beskyttet i universitets- og høyskoleloven. Gradsstrukturen i høyere utdanning er felles for de europeiske landene i Bolognasamarbeidet, og bygger på felles krav til nivå, omfang og kvalitetssikring. Disse kravene er helt sentrale for å opprettholde felles forståelse og tillit til hverandres utdanningssystemer. 

Forskerforbundet er også enige med regjeringen når de skriver at det er avgjørende for studentene å unngå forvirring rundt gradsbetegnelser. Høyere yrkesfaglig utdannings egne gradstitler uttrykker fagskolenes egen identitet og tydeliggjøre deres unike rolle i utdanningssystemet. 

Studiepoeng/ECTS

ECTS er en omfangsbetegnelse som er felles for Bologna-samarbeidet. Ved at studiepoeng fra universitet eller høyskole kan konverteres til ECTS, legges det til rette for internasjonal studentmobilitet. Det er Norges forpliktelser gjennom Bologna-samarbeidet som legger premissene for hvordan norsk utdanning skal bruke ECTS-poeng. Det er både riktig og viktig at regjeringen ikke ukritisk åpner for at studiepoeng fra fagskole kan konverteres til ECTS. Regjeringen skriver i meldingen at det er mange usikkerheter ved eventuell bruk av ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning. Særlig uheldig vil det være om tilknytning til ECTS vil føre til en akademisering av fagskolene. Regjeringen vil derfor undersøke og redegjøre for konsekvenser av å eventuelt ta i bruk ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning. Forskerforbundet støtter regjeringen i dette. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Åshild Olaussen
+47 92 46 58 43 | ashild.olaussen@forskerforbundet.no