Profesjonsmeldingen (Meld. St. 19, 2023–2024)

Forskerforbundets kommentarer til St. meld nr.19 Profesjonsnære utdanningar over heile landet

Balansen mellom teori og praksis

Norsk høyere utdanning skal være basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Forskerforbundet mener Stortingsmeldingen gir svært uheldige signal i retning av å redusere betydningen av forskningsbasert kunnskap, og framstiller nærmest den akademiske forankringen til profesjonsfagene som noe negativt.

Profesjonsutdanningene skal både bygge på et faglig forskningsfundament og på erfaringsbasert og praksisnær kunnskap. Dette er utdanningsløp hvor det teoretiske og det praktiske spiller på lag, og styrker hverandre gjennom utdanningsløpet. I Stortingsmeldingen framstilles det derimot som det eksisterer et motsetningsforhold mellom teori og praksis. Dette kommer klart til uttrykk i beskrivelsen av en uheldig «akademisering» av profesjonsutdanningene (kap. 2.2.2), og i konkrete forslag (kap. 4.3.1 nærmere kommentert nedenfor). 

Forskerforbundet mener utviklingen med sterkere akademisk forankring av profesjonsutdanningene har bidratt til viktig kunnskapsutvikling innenfor profesjonene, og forskning på praksisfeltet. Dette er kunnskap som styrker utdanningene, og sikrer at de ferdig utdannede studentene ikke bare er i stand til å bruke kunnskapen sin riktig, men også at den kunnskapen de tar i bruk er den riktige. 

Forskerforbundet mener flere av forslagene som nå legges frem, vil svekke muligheten for å oppfylle UH-lovens krav om forskningsbasert utdanning. 

Endrede kvalifikasjonskrav for førstelektor og dosent (kap 4.3.1)

Forskerforbundet er svært kritisk til regjeringens forslag om å endre kompetansekravene for førstelektor og dosent. Intensjonen bak forslaget har vært å øke attraktiviteten til dosentløpet, og styrke dosentstigen som en profesjonsrettet og praksisnær karrierevei. Forskerforbundet er redd forslaget vil svekke, snarere enn styrke dosentstigen. Dersom forskning fjernes som et kvalifikasjonskrav til denne type stillinger, er det en fare for at førstelektorer og dosenter oppfattes som mindre vitenskapelige og dermed ikke får mulighet til å prioritere FoU-arbeid. Det kan også medføre at de heller ikke anses tilstrekkelig kvalifisert til å søke forskningsmidler eller lede forskningsprosjekter.

Forskning er sentralt for all vitenskapelig aktivitet. Det er grunnleggende for prinsippet om forskningsbasert utdanning og ofte et vesentlig element i utviklingsarbeidet. God kvalitet i utviklingsarbeid avhenger av et solid teoretisk og empirisk kunnskapsgrunnlag. Å fjerne forskning fra kompetansekravene til førstelektor og dosent, slik regjeringen nå foreslår, vil dermed svekke kvaliteten på utviklingsarbeidet. 

Forskerforbundet støtter intensjonen i forslaget om å styrke dosentløpet, og om å øke anerkjennelsen av vesentlig kompetanse fra praksisfeltet og faglig utviklingsarbeid. Men med de grepene regjeringen her foreslår, står vi i fare for å lage et a- og b-lag i akademia. Det er ingen tjent med. Dette må også sees i sammenheng med forslaget om å fjerne muligheten til å søke om opprykk fra universitets- og høyskolelektor til førsteamanuensis. Opprykksordningen er viktig for faglig utvikling innenfor flere fag, og for ansattes karriere- og kompetanseutvikling. Behovet for denne ordningen er fortsatt tilstede og ikke minst har den vært viktig for å bygge forskningsbasert kompetanse innenfor profesjonsutdanningene

• Forskerforbundet oppfordrer Utdannings- og forskningskomitéen til å be regjeringen trekke forslaget til endring av kompetansekravene for førstelektor og dosent, samt forslaget om å fjerne muligheten for opprykk fra universitets- og høyskolelektor til førsteamanuensis, i ny forskrift til Universitets- og høyskoleloven om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger. 

Balanse mellom forventninger og ressurser

Et av målene i Profesjonsmeldingen er at fagmiljøene skal få større handlingsrom. Forskerforbundet er positive til regjeringens forventninger til at universitetene og høyskolene  skal vurdere egne kvalitetssystem, og i tråd med tillitsreformen sørge for at det ikke legges opp til mer omfattende prosesser enn nødvendig. Forskerforbundet støtter også oppfordringen til NOKUT om å gjøre tilsynsprosessene mindre arbeidskrevende for institusjonene. Å fjerne unødvendig rapportering vil frigjøre tid og ressurser, og øke de ansattes faglige handlingsrom. Forskerforbundet opplever likevel at profesjonsmeldingen legger opp til mange nye oppgaver og forventninger, uten at den ressursmessige belastningen forslagene innebærer blir vurdert eller fulgt opp med konkrete tiltak. 

Forskerforbundet er bekymret for at ansatte nå må utføre enda flere oppgaver for de samme ressursene, stikk i strid med målet i tillitsreformen om å gi økt faglig frihet og frigjøre ressurser til kjerneoppgavene. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viser at én av tre fast vitenskapelig ansatte har vurdert å slutte eller søkt seg bort fra akademia. Høyt arbeidspress er den viktigste årsaken til dette. Arbeidsoppgavene lar seg ikke løse innenfor rammen av normalarbeidsdagen og det avsettes gjennomgående for lite tid til undervisning og veiledning.

Det foreslås å fjerne karakterkravene for opptak til sykepleierutdanningen, og å åpne for forsøk med kvalifisering fra fagbrev til sykepleieryrket. Forskerforbundet støtter ikke disse forslagene. Dersom karakterkravet fjernes, må også rammebetingelsene for sykepleierutdanningen endres. Det er ikke aktuelt å senke kvalitetskravene til sykepleierutdanningen. Fjernes karakterkravet vil institusjonene fortsatt ha ansvar for at studentene får den samme kompetansen. Med flere søkere som ikke oppfyller dagens karakterkrav, tilsier det et økt behov for enda tettere og mer differensiert oppfølging av studentene.  

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Åshild Olaussen
+47 924 65 843 | [email protected]