Innspill til Forskningsrådets strategiske plan

Innspill Forskningsrådets strategiske plan

Det vises til brev av 13. desember der Forskningsrådet ber om innspill til ny overordnet strategi. Forskerforbundet oversender med dette sine kommentarer og viser samtidig til vårt innspill om Forskningsrådets rolle tilknyttet arbeidet med systemmeldingen. Forskerforbundet har først noen generelle kommentarer, dernest følger innspill til noen av målområdene. 

Generell kommentar

Forskerforbundet vil innledningsvis påpeke at vi oppfatter strategiutkastet som ordrikt, og med formuleringer som er dels uklare og dels fremmedgjørende. Teksten har en slagside mot terminologi og begreper i tiden, som «samspill», «transformasjon», «transfaglige» eller «utfordringsdrevne verdikjedesatsinger». Dette gjør at den aller viktigste oppgaven, å bidra til forskning av høy vitenskapelig kvalitet og bygging av fremragende forskningsmiljøer, blir for lite synlig i strategien. Tilsvarende er det gjennomgående stort fokus på næringslivet og offentlig sektor, på aktører og brukere, mens forskningens og forskernes betydning blir overraskende lite framtredende. Dette er en stor svakhet ved strategiutkastet. 

Utfordringsbildet som beskrives er gjenkjennelig, men strategien bør spisses. Samfunnsmandatet bør komme tydeligere fram og under «Forskningsrådets rolle» må det eksplisitt framgå at Forskningsrådet skal være et sterkt faglig og uavhengig organ. Vi stiller i den sammenheng spørsmål ved at strategien legger seg så tett opp til regjeringens langtidsplan for høyere utdanning og forskning. Forskningsrådet har opplagt et særlig ansvar for å bidra til at målene i langtidsplanen nås, men langtidsplanen er vedtatt politisk og slik sett uttrykk for til enhver tid gjeldende politiske prioriteringer. 

Dette bør balanseres bedre, ved at strategien i større grad framhever vitenskapelig kvalitet, langsiktighet og nødvendig faglig bredde. Slik teksten foreligger nå svekkes i noen grad inntrykket av Forskningsrådet som et faglig uavhengig organ med armlengdes avstand til både overordnede myndighet, forskningsutøvende institusjoner og andre aktører eller interessenter.  

I utfordringsbildet omtales ikke rammebetingelse for forskning, inkludert rammevilkårene til Forskningsrådet. Politiske signaler er at vekstperioden for offentlig finansiert forskning er over, det blir strammere budsjetter og mål skal nås gjennom omprioritering eller omfordeling. På hvilken måte dette vil påvirke Forskningsrådet omtales ikke. Vi savner her at strategien vektlegger både langsiktig og forutsigbar finansiering. Det er en forutsetning for at Forskningsrådet som konkurransearena er mest mulig forutsigbar for forskerne og forskningsmiljøene. 

Forskningsrådet forvalter en vesentlig andel av de totale forskningsressursene og er avhengig av at forskningsmiljø og andre aktører har høy tillit til rådets virksomhet. Tillit må bygges gjennom prosesser og beslutninger som er transparente og har høy faglig kvalitet. Det må legges opp til gode og involverende prosesser og tett dialog med forskersamfunnet, forskernes organisasjoner og andre interessenter. Dette er forutsetninger som Forskerforbundet mener må vektlegges sterkere i strategien. 

Målområde Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning

Den tette koplingen til langtidsplanen gjør at forskning først og fremst framstår som et virkemiddel for å løse samfunnsutfordringer. Teksten har slik sett et instrumentelt preg og forskningens egenverdi er lite framtredende. Viktigheten av både grunnforskning og anvendt forskning, samt forutsetninger for forskning av høy kvalitet burde vært langt mer framtredende.  

For Forskerforbundet er det avgjørende at strategien bidrar til at fri grunnforskning prioriteres og at tilstrekkelige ressurser avsettes til dette. Slik strategien er formulert er vi redd for at for mye ressurser kanaliseres inn i tematiske områder eller spesifikke satsninger. Langsiktige virkemidler som senterordninger og satsning på forskningsinfrastruktur er nevnt, men kunne med fordel vært framhevet sterkere. Vi savner også at strategien vektlegger den betydning grunnforskning har for innovasjon. 

Det er positivt at strategien omtaler forskerne som forskningssystemet viktigste ressurs, men vi savner her en utdypende omtale av Forskningsrådets medansvar for rekruttering til forskning og forskerkarrieren. Forskerforbundet har tidligere berømmet Forskningsrådet for å ha en aktiv rekrutteringspolitikk og for bruk av blant annet virkemidler forbeholdt unge forskertalenter. Dette gjenspeiles i liten grad i strategien. Det er en klar mangel i en tid hvor forskeryrkets attraktivitet taper terreng, og vi mener strategien er tjent med å både angi hovedutfordringer knyttet til forskerkarrieren og forskningsrådets mulighet til å utgjøre en forskjell. 

Målområde Velfungerende forskningssystem 

Et velfungerende forskningssystem handler om helheten. Den helheten kan med fordel breddes ut og presiseres enda tydeligere. Et velfungerende forskningssystem krever at Forskningsrådet aktivt jobber for forskerne og med forskningsinfrastrukturen, bidrar til nødvendig bredde i kunnskapsberedskapen og ivaretar alle forskningsutførende sektorer. Virkemidlene må utformes slik at man evner å ta i bruk hele kapasiteten i forskningssystemet. 

Teknologiutvikling og åpen forskning gir nye muligheter for nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, men kompliserer også forskningsprosessen. Forskningsutøvende virksomheter utgjør et stort mangfold og langt fra alle institusjoner har ressurser til høyt spesialiserte forskningsadministrative støttetjenester. Det er viktig at forskningsrådet er en institusjon hvor enkeltforskere, fagmiljøer og institusjoner kan søke råd og få tilgang til oppdatert informasjon om eksempelvis sentrale forskningspolitiske utviklingstrekk, internasjonale forskningsprogram eller nye krav og kriterier i utlysningene. At rådet skal bidra til at forskere har like muligheter til å delta på de ulike konkurransearenaene, uavhengig av institusjons- og sektortilhørighet bør eksplisitt framgå av Forskningsrådets strategi. 

Målområde god rådgivning

Norsk forskning står midt i store endringer som forutsetter faglig bred og tung vitenskapelig kompetanse både med tanke på utvikling av virkemiddelapparatet og i forskningspolitisk rådgivning. Forskerforbundet mener Forskningsrådet rolle som strategisk politisk rådgiver er viktig og at dette bør komme tydeligere fram i strategien. Det gjelder både rådgivning knyttet til departementenes sektoransvar og tverrsektorielt samarbeid. Tilsvarende er det viktig at det strategiske ansvaret Forskningsrådet har for instituttsektoren framheves bedre. Den forvaltningsoppgaven kommer ikke tydelig frem i utkastet til strategi.  

Målområde Virksomhetsutvikling

Målområdet omhandler Forskningsrådets som arbeidsplass. I strategiutkastet vektlegges effektivitet i ressursforvaltning og oppgaveløsning, samt behov for å utvikle og beholde kompetanse i møte med raske og kontinuerlige endringer. De endringene strategien legger opp til, forutsetter en langt sterkere vektlegging av at ledelse og ansatte sammen videreutvikler Forskningsrådet som arbeidsplass. Man må ha gode strukturer for medbestemmelse og medvirkning, og sikre ansattes rett til å bli involvert i alle viktige prosesser. Disse viktige prinsippene er nærmest fraværende i utkastet. 

Forskerforbundet mener videre at ansattperspektivet må tydeliggjøres i strategien, og syns det er underlig at man ikke er mer bevisst dette. Forskingsrådets organisasjon har vært gjennom en omfattende nedbemanningsprosess og virksomheten har samtidig gjennomført betydelige omorganiseringer. Arbeidsoppgavene og arbeidsomfanget er ikke blitt redusert tilsvarende, men ligger på samme nivå og til dels høyere enn før nedbemanningen. 

Disse omstillingene preger fortsatt virksomheten. Da er det ekstra viktig at ansatte sikres gode arbeidsvilkår i tiden framover. Endringstakten må være forsvarlig og ansatte må ha reell mulighet til å holde seg faglig oppdatert på sine områder og til å tilegne seg ny kompetanse. Det må også aktivt legges til rette for at de ansattes motivasjon og engasjement opprettholdes og styrkes.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Jorunn Dahl Norgård
+47 402 46 492 | [email protected]