Høring – forslag til endring av forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd

Forskerforbundet viser til forslag om endring av forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd som er sendt på forkortet høring. Forskerforbundet oversender med dette våre innspill til høringen.

Forskerforbundet er kritisk til at det foreslås endringer av Forskningsrådets vedtekter og styringen av forskningsrådet samtidig som rådets rolle, oppgaver og funksjon skal behandles i tilknytning til den varslede meldingen om forskningssystemet. Forslaget er sendt ut på forenklet høring med kort frist begrunnet med at forslagene kun er av begrenset karakter. Det heter at formål og hovedoppgaver ikke endres, og at dette heller ikke endrer andre departementers oppfølging av bevilgning til NFR. Man mener derfor det er tilstrekkelig med en begrenset høring. Dette er Forskerforbundet ikke enig i. Forslagene innebærer tvert imot vesentlige endringer av Forskningsrådets rolle, oppgaver og funksjon samt mulighet for å ivareta sitt samfunnsoppdrag.

Forskerforbundet opplever at forslagene samlet sett innebærer en svekkelse av Forskningsrådet som et uavhengig organ, og en endring i retning av et mer ordinært forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. En slik kursendring kan ikke avgjøres innenfor rammen av en forenklet høring, men må tas med inn i den varslede meldingen om forskningssystemet slik at spørsmålene kan gis en helhetlig behandling.

Det er derfor behov for en grundigere utredning av de foreslåtte endringene og en ordinær høringsrunde i tråd med utredningsinstruksen. Som følge av dette bør høringsprosessen stilles i bero slik at også disse spørsmålene kan ses i sammenheng med den varslede meldingen. Det vil være svært uheldig om det gjøres substansielle endringer som bidrar til å utelate viktige spørsmål fra behandling i den varslede stortingsmeldingen. Nedenfor kommenteres endringsforslagene mer eksplitt.  

Behov for å bevare forskriftsfestede vedtekter og status som forvaltningsorgan med utvidede fullmakter

Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ. Forskningsrådet skal både evaluere, gi forskningspolitiske råd og bidra til kvalitet i norsk forskning i tillegg til å tildele forskningsmidler. De strategiske oppgavene som ligger til rådet krever en organisering som sikrer uavhengighet og en armlengdes avstand både til overordnet myndighet og virksomheter. Dette er nødvendig for at omverden skal ha tillit til at de forskningspolitiske råd og innspill som Forskningsrådet gir er balanserte, faglig forankret og uten at noen særinteresser er vektlagt fremfor andre. Dagens organisering i form av forskriftsfestede vedtekter og status som forvaltningsorgan med utvidede fullmakter ivaretar dette på en god måte.

Forskriftsfesting av vedtektene innebærer større grad av uavhengighet enn om disse bygges inn i en ny virksomhets- og økonomiinstruks. Forskerforbundet mener at vedtektene må videreføres i forskrifts form.

Styret bør oppnevnes av kongen i statsråd

I dag oppnevnes styremedlemmene i Forskningsrådet av kongen i statsråd. Det bidrar til at regjeringen som kollegium og alle departementene har eierskap til forskningsrådet, forskningen og forskningspolitikken. Norge står overfor store samfunnsutfordringer som krever tverrfaglige og tverrsektorielle løsninger. Disse må bygge på forskningsbasert kunnskap. Sektorprinsippet innebærer at departementene er ansvarlig for å finansiere forskning innenfor egen sektor. Det er viktig, men samtidig betyr denne organiseringen at det er et særlig behov for mekanismer som sikrer helhet og tverrsektorielt samarbeid i forskningspolitikken. Et forskningsråd som ivaretar alle sektorer og departementsområder er et slikt virkemiddel. Det forsterkes av at regjeringen som kollegium har et felles ansvar for å oppnevne rådets styre.

Å opprettholde dette virkemidlet er særlig viktig i lys av de store omstillings- og innovasjonsbehovene Norge har og som stiller store krav til samarbeid om kunnskapsutvikling og forskningsbaserte løsninger. Her spiller Forskningsrådet en viktig koordinerende rolle.  

Spørsmålet om å legge oppnevningen til Kunnskapsdepartementet er dermed mer enn bare en forenkling, det vil også ha negative effekter for helheten i forskningspolitikken. Forskerforbundet mener derfor at oppnevningen av styremedlemmene fortsatt må skje av kongen i statsråd.  

Oppretthold et bredt sammensatt styre

Forskerforbundet er svært kritisk til kunnskapsdepartementets forslag om å videreføre et mindre styre på permanent basis. Da interimstyret ble opprettet var begrunnelsen behovet for å forsterke økonomisk og administrativ kompetanse knyttet til den konkrete økonomiske situasjonen rådet sto i. Dette erstattet tung forskningsfaglig kompetanse og styret ble samtidig redusert fra 11 til 6 medlemmer.

Et mindre styre vil svekke representativiteten og dermed tilliten til de beslutningene styret fatter. Norsk forskning står midt i store endringer, som forutsetter faglig bred og tung vitenskapelig kompetanse både med tanke på utvikling av virkemidler og i forskningspolitisk rådgivning.

Forskningsrådet forvalter forskningsmidler fra samtlige departementer og ivaretar gjennom det en koordinerende rolle av forskningsinnsatsen på tvers av departementsområdene. På samme måte skal forskningsrådet gi forskningspolitisk råd og innspill på vegne av hele forsknings-Norge. For å ivareta disse oppgavene kreves det en bred sammensetting på tvers av sektorer og fagområder.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær