Statsbudsjettet for 2024: Notat til Utdannings- og forskningskomiteen

Kommentar til forslag til statsbudsjett for 2024

Forskerforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte innen forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.

Nedbygging av universitets- og høyskolesektoren

Bevilgningene til universiteter og høyskoler får i budsjettforslaget for 2024 en realnedgang på 0,7 prosent. 

Nedgangen skyldes i stor grad kutt på 437,2 mill kroner for 2024 som følge av inndragning av midler til nye satsinger. Dette er et direkte kutt i institusjonenes grunnbevilgninger, som er større enn ABE-kuttene som regjeringen i Hurdalsplattformen lovte å avskaffe. 

Realnedgangen skyldes også utfasing av studieplasser i Utdanningsløftet fra 2020. Dette innebærer et kutt på 208,1 mill kroner for 2024. I lys av ambisjonene om økt satsning på fleksible studietilbud og etter- og videreutdanning, er det svært uheldig å bygge ned kapasiteten. 

Det kuttes også 155,5 mill kroner som følge av innføring av studieavgift for tredjelandsstudenter. Kuttet overstiger de faktiske inntektene, og fungerer derfor som et kutt i grunnbevilgningen. Denne høsten mistet institusjonene om lag 1000 studenter. Stipendordningen som varsles skal omfatte 200 studenter. Her forskutteres inntekter på et svært usikkert grunnlag. 

Det er positivt at konkurransearenaene dempes ved at konkurransebaserte utdanningsmidler overføres fra HK-dir til universitetene og høyskolene som styrket rammebevilgning. Samtidig er ikke dette friske midler til høyere utdanning. Dersom disse 340 mill. kr. holdes utenfor, er realnedgangen i budsjettet til universiteter og høyskoler på 1,4 prosent fra revidert. 

Kuttene innen høyere utdanning begrenser handlingsrommet til institusjonene og innebærer at ansatte må utføre flere oppgaver for mindre ressurser. Dette er stikk i strid med målet for tillitsreformen om å øke handlingsrommet og gi faglig frihet. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viser at én av tre fast vitenskapelig ansatte har vurdert å slutte eller søkt seg bort fra akademia. Høyt arbeidspress var den viktigste årsaken til dette. De vitenskapelig ansatte arbeider i snitt mer enn 46 timer i uken. Samtidig vil bare 1 av 3 unge forskere, og bare 1 av 5 postdoktorer, anbefale andre unge en forskerkarriere. Budsjettforslaget tar utviklingen videre i feil retning. 

Behov for en kraftigere forskningsinnsats 

Samlet forskningsbevilgning har en realvekst på 5,6 prosent. Hoveddelen av veksten er knyttet til økt kontingent til EUs rammeprogram og utgifter til bygg. Fratrukket dette er veksten i samlede forskningsbevilgninger om lag 0,57%, godt under snittveksten i statsbudsjettet på 0,7%. Det står i skarp kontrast til den kraftfulle og brede satsingen et Norge i omstilling trenger. Bevilgningene til forskning på mer klimavennlig energi, helt nødvendig for grønn omstilling, er for eksempel redusert. Forskningsbudsjettet er også lite ambisiøst sammenlignet med våre nordiske naboland og anbefalinger fra EU om en offentlig finansiering tilsvarende 1,25% av BNP. Norge vil med dette fortsatt være det landet i Norden som investerer minst i forskning, både målt som andel av BNP og per innbygger. Forskerforbundet er kritisk til at vi nå har en langtidsplan uten forpliktende opptrapping og at budsjettmessige prioriteringer overlates til de årlige statsbudsjettene. Dersom vi skal kunne møte langsiktige kunnskapsbehov og nå 3-prosentmålet innen 2030, kreves både en mer kraftfull og en mer forutsigbar satsing.

Nytt finansieringssystem må utredes

Det mangler kunnskap om hvordan forslaget til nytt finansieringssystem vil slå ut. Forslaget innebærer blant annet at finansieringskategoriene for den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng blir redusert fra seks til tre. Forskerforbundet mener det er risiko for at tre finansieringskategorier vil føre til at institusjonene prioriterer ned kostbare fag. Forskerforbundet er kritisk til ubalansen som følger av at alle insentiver på forskningssiden fjernes, samtidig som sterke insentiver på utdanningssiden beholdes. Det kan føre til en nedprioritering av forskning og forsterke presset på ansattes forskningstid.

Forskningsrådet og langsiktig grunnleggende forskning (kap. 285)

Budsjettforslaget for 2024 innebærer ytterligere reduksjon i driftsutgiftene til Forskningsrådet. Det innebærer ytterligere nedbemanning, og vil gå på bekostning av kjerneoppgavene og føre til dårligere oppfølging av forskningsmiljøene. Konsekvensene av kuttene må evalueres fortløpende og driftsbevilgningen justeres deretter. 

Det er særlig uheldig at post 52 Langsiktig grunnleggende forskning får en realnedgang på 3,6%. Den er for mange den eneste muligheten til å få midler til nysgjerrighetsdreven grunnforskning innen eget fagfelt, og kuttet reduserer det frie akademiske handlingsrommet og muligheten til banebrytende og ny forskning samfunnet trenger. 

Forskningsinstituttene og Retur-EU

Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene må styrkes, i tråd med anbefalinger fra OECD og forskningsrådets instituttevalueringer. Grunnfinansieringen er for lav til at man klarer å utnytte det forsknings- og innovasjonspotensialet som instituttsektoren representerer. Forskerforbundets nylig gjennomførte medlemsundersøkelse om arbeidsvilkår i instituttsektoren understreker behovet for å styrke rammevilkårene. [1] I undersøkelsen oppgir ni av ti at det samlede arbeidspresset er for stort til at det lar seg løse innenfor normal arbeidstid og tre av fire bruker mer av fritiden enn det de egentlig ønsker på arbeidet. Tre av fire mener oppdragene ofte er underfinansierte og halvparten oppgir å bruke uforholdsmessig mye tid på prosjektakkvisisjon. Forskerbundet mener dette er funn som utfordrer både kunnskapsutvikling og innovasjonskraft.

Til tross for økning over statsbudsjettet i 2023, er det fortsatt usikkerhet knyttet til hvorvidt det er avsatt tilstrekkelig midler til Retur-EU. Forskningsrådets beregninger viser at dersom forskningsinstituttenes suksessrate fortsetter, er avsatt ramme for 2024 allerede for liten. Det kan i verste fall begrense instituttenes deltakelse. Forskerforbundets medlemsundersøkelse viser at 43 prosent av de det er aktuelt for, i høy eller noen grad er blitt mer tilbakeholdne med å søke forskningsmidler gjennom Horisont Europa pga usikkerhet knyttet til Retur-EU. 

Viderefør Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid som nasjonal konkurransearena har betydd mye for kvalitetsutviklingen i kunstfagene og må videreføres. Forslaget om å avvikle ordningen fra 2024 innebærer at den eneste eksterne finansieringsordningen for kunstnerisk forskning i UH-sektoren forsvinner. Disse fagene har ikke mulighet for å søke midler i Forskningsrådet. Flere av sektorens kunstfaglige fagmiljø blir utelatt fra omfordelingen og vil med dette miste tilgangen til finansiering.

Forskerforbundet foreslår:

• Reverser effektiviseringskuttet tilsvarende 437,2 mill kroner.
• Det må gjennomføres modelleringer av hvordan forslaget til ny finansieringsmodell vil slå ut slik at det er mulig å gjøre nødvendige justeringer i modellen før den implementeres. 
• Det må utredes en ny forskningsindikator og fremme forslag til en indikator på åpen ramme som stimulerer forskning og kvalitetsutvikling. I mellomtiden videreføres dagens publiseringsindikator.
• Inngå en tverrpolitisk avtale om en kraftfull, langsiktig satsing på norsk forskning. Avtalen må inkludere en forpliktende opptrapping av forskningsbevilgningene med budsjettvirkning fra 2024 slik at den offentlige forskningsinnsatsen gradvis økes til 1,5 % av BNP.
• Reverser kuttet på post 52 langsiktig grunnleggende forskning med 66 mill. kr.
• At Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for grunnfinansieringen til 25 % av omsetningen over en femårsperiode. 
• At Stortinget i budsjettbehandlingen sikrer at Retur-EU gjøres til en rettighetsbasert ordning på åpen ramme. 
• Program for kunstnerisk utviklingsarbeid til finansiering av prosjekt og stipendiater i kunstnerisk utviklingsarbeid må videreføres.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

---

[1] Forskerforbundets skriftserie 3/23.