Statsbudsjettet for 2024: Notat til Næringskomiteen

Kommentar til Statsbudsjettet 2024, næringskomiteen

Forskerforbundet viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring, og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag for 2024 med særlig vekt på vilkår for forskning ved de forskningsinstituttene som faller inn under kapitler tildelt næringskomiteen. Forskerforbundet organiserer forskere i instituttsektoren. Vi er opptatt av hvordan vi best kan realiserer det potensialet Norge har for mer og bedre forskning til beste for nærings- og samfunnsutvikling. Her spiller forskerne en nøkkelrolle. 

Behov for kraftigere forskningsinnsats

Samlet forskningsbevilgning har en realvekst på 5,6 prosent. Hovedparten av veksten er knyttet til økt kontingent til EUs rammeprogram og utgifter til bygg. Fratrukket dette er veksten i samlede forskningsbevilgninger om lag 0,57 %. Det er lavere i enn snittveksten i statsbudsjettet på 0.7%. Det står i skarp kontrast til den kraftfulle satsingen et Norge i omstilling trenger, og er lite ambisiøst sammenlignet med våre nordisk naboland og anbefalinger fra EU. Budsjettforslaget innebærer for øvrig at andelen til FoU av BNP øker fra 0,88 til 0,92. Det er positivt, men betyr også at vi igjen ligger under målet om 1 prosent. Dersom man skal nå 3 prosentmålet innen 2023, herunder lykkes med å øke næringslivets andel til 2 prosent, kreves en langt mer målrettet og systematisk satsing. 

I store trekk videreføres dermed forskningsbevilgningen på nivå med 2023 – et år der mange av departementene kuttet i sine forskningsbevilgninger. For sektordepartementene NFD, OED, KLD og LMD var kuttet på totalt 470 mill. kr. I nærings- og fiskeridepartementet og landbruks- og matdepartementet tilsvarte det en realnedgang på henholdsvis 5,4 og 4,5 prosent. Forslag til budsjett for 2024 veier ikke i tilstrekkelig grad opp for dette. Den næringsrettede forskningen er vesentlig for å møte store samfunnsutfordringer og omstillingsbehov. Departementenes sektoransvar er tilsvarende viktig for å sikre en forskningsbasert politikkutforming og en bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling. Derfor er det nødvendig med vesentlig større forskningsbevilgninger i sektordepartementene. 

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fastslår at forskning og høyere utdanning er viktigere enn noen gang, men den ble for første gang vedtatt uten forpliktende opptrappings-planer. I stedet ble det henvist til de årlige statsbudsjettene. 

I langtidsplanen er hav og kyst, klima, miljø og energi og muliggjørende og industrielle teknologier samt bærekraftig fôr tydelige prioriteringer. Det skulle tilsi en langt sterkere budsjettmessig oppfølging enn det vi ser av forslaget for 2024.

Grunnfinansiering og arbeidsvilkår i instituttsektoren

Det er bred enighet om forskningsinstituttenes betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Forskningsinstituttene er en sentral leverandør av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor nasjonalt og regionalt, og dermed avgjørende for regjeringens mulighet til å drive en kunnskapsbasert politikk på sentrale samfunnsområder. OECD og Forskningsrådet sine instituttevalueringer viser tydelig at grunnfinansieringen må økes dersom man skal kunne utnytte det forsknings- og innovasjonspotensialet sektoren representerer. Den norske instituttsektoren har i gjennomsnitt en grunnfinansiering på 10 prosent, mens det for tilsvarende institutter i Europa ligger på mellom 20 og 50 prosent. 

Grunnfinansieringen skal sikre langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging. Denne direkte støtten til forskningsinstitutter som departementene er ansvarlige for har med noen unntak blitt redusert over tid. For 2024 får både miljøinstituttene, de teknisk-industrielle instituttene og primærnæringsinstituttene en realøkning på 2%, gitt den pris- og lønnsveksten som er lagt til grunn. Dette er ikke tilstrekkelig til å få grunnfinansieringen opp på ett mer konkurransedyktig nivå. 

Forskerforbundet har nylig gjennomført en medlemsundersøkelse om arbeidsvilkår i instituttsektoren. Også den understreker behovet for å styrke rammevilkårene. I undersøkelsen oppgir ni av ti at det samlede arbeidspresset er for stort til at det lar seg løse innenfor normal arbeidstid og tre av fire bruker mer av fritiden enn ønskelig på arbeidet. Tre av fire mener oppdragene ofte er underfinansierte og halvparten oppgir å bruke uforholdsmessig mye tid på prosjektakkvisisjon. Under halvparten vurdere tilgangen på oppdragsmidler som god. En av tre har ikke tilgang til tilfredsstillende forskningsinfrastruktur og digitale plattformer for åpen forskning og en av tre får ikke dekket sitt nødvendig behov for lesetilgang og publisering gjennom forlagsavtaler. Forskerbundet mener dette er funn som svekker både kunnskapsutvikling og innovasjonskraft.

Retur-EU og økonomisk forutsigbarhet 

En vesentlig del av realveksten i den totale forskningsbevilgningen skyldes økt kontingent for deltakelse i Horisont Europa. Så langt har norsk instituttsektor lykkes svært godt på denne konkurransearenaen og står så langt for om lag 37 prosent av forskningsmidlene som er hentet hjem. Retur-EU er avgjørende for at forskningsmiljøene skal fortsette å delta i rammeprogrammet og Forskerforbundet er derfor glad for at regjeringen i 2023 satt av 500 mill. kroner til dette. Det er imidlertid heftet stor usikkerhet ved hvorvidt dette er tilstrekkelig. Forskningsrådets beregninger viser at dersom suksessraten fortsetter er rammen for liten allerede i 2024. Det kan i verste fall begrense instituttene deltakelse. Vi viser i den sammenheng igjen til nevnte medlemsundersøkelse. Her svarer 43 prosent av de det er aktuelt for, at de i høy eller noen grad er blitt mer tilbakeholdne med å søke forskningsmidler gjennom Horisont Europa som følge av usikkerheten rundt Retur-EU-ordningen. Regjeringen har sagt at den vil komme tilbake til en eventuelt økt ramme i 2025. Instituttene må imidlertid sikres nødvendig økonomisk forutsigbarhet allerede fra 2024. Det betyr at Retur-EU må økes i takt med instituttene aktivitetsnivå og suksessrate. 

Forskerforbundet foreslår: 

• At det inngås en tverrpolitisk avtale om en kraftfull, langsiktig satsing på norsk forskning. Avtalen må inkludere en forpliktende opptrapping av forskningsbevilgningene med budsjettvirkning fra 2024 slik at den offentlige forskningsinnsatsen gradvis økes til 1,5 % av BNP. 
• At Stortinget styrker den langsiktig anvendte forskningen ved å be regjeringen utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for grunnfinansieringen til 25 % av omsetningen over en femårsperiode. 
• At Stortinget i budsjettbehandlingen sikrer at Retur-EU gjøres til en rettighetsbasert ordning på åpen ramme. 

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær