Statsbudsjettet for 2024: Notat til Helse- og omsorgskomiteen

Kommentar til statsbudsjettet 2024, Helse- og omsorgskomiteen

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. Regjeringen legger opp til en liten vekst i Helse- og omsorgsdepartementets FoU-bevilgning. Selv om deler av veksten skyldes økt kontingent til internasjonale organer er det bra at helseforskning gis prioritet i et ellers stramt budsjett. 

Tiltak mot midlertidighet

Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene. Forskningen ved helseforetakene skal både sikre god og riktig diagnostikk og pasientbehandling og sikre at helsetjenestene er oppdaterte innen den medisinske utviklingen. Forskning er en lovpålagt, løpende oppgave av varig karakter som er pålagt helseforetakene å utføre. Til tross for dette er en urovekkende høy andel av forskerne i helseforetakene midlertidig ansatte, med begrunnelse i at arbeidet er av midlertidig karakter. Oppdaterte tall viser at rundt halvparten av forskerpersonalet (doktorgradsstipendiatene fratrukket) ved Oslo Universitetssykehus er midlertidig ansatt. Det er langt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig, og er dårlig utnytting av ressurser og kompetansen, både for virksomheten og den enkelte forsker. 

Forskerforbundet har merket seg at regjeringen i Hurdals-plattformen understreker at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. De er eksplisitte på at de vil stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger ved universitetene og høyskolene. En tilsvarende innstramming for å få ned bruken av midlertidige ansettelser blant forskerpersonalet ved helseforetakene er påkrevd. Forskerforbundet etterlyser at det etableres en årlig statistikk over fast og midlertidig ansettelse for de ulike stillingene ved universitetssykehusene.

Omorganisering av den sentrale helseforvaltningen 

Organiseringen av helseforvaltningen er avgjørende for både folkehelse og samfunnsberedskap. Det var derfor fornuftig at det ble satt i verk en gjennomgang av oppgaver og ansvarsfordeling med tanke på å oppnå en formålstjenlig og effektiv forvaltning (jamfør prosjektet Gjennomgang av organisering, roller og ansvar i sentral helseforvaltning). 

Endringer i og overføring av oppgaver mellom de sentrale forvaltningsorganene medfører store omstillingskostnader. Forskerforbundet mener det ikke er tatt høyde for disse merkostnadene i budsjettforslaget. 

Endringene vil gi omstillingskostnader både for organisasjonen og for ansatte. Det tar tid å jobbe seg inn i ny «kultur» og produktiviteten kan i en overgangsfase også bli redusert. Følgelig bør endringer i oppgavefordeling mellom etatene være godt underbygget og faglig begrunnet. Dessverre valgte Helse- og omsorgsdepartementet å organisere dette i et lukket prosjekt, der de ikke har dratt veksler på de faglige ressursene som ligger i etatene, og der det har vært svært avgrenset medvirkning og medbestemmelse. Dette til tross for at det er et godt lokalt tillitsvalgtapparat i alle etatene. Det er et paradoks at nettopp denne regjeringen som har lansert en tillitsreform i offentlig sektor der medbestemmelse er helt sentralt, gjennomfører en omstilling uten reell involvering av de ansatte. 

Flere kliniske ernæringsfysiologer i kommunehelsetjenesten

Forskerforbundet støtter videreføringen av det treårige modellutviklingsprogrammet Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten, men mener tilskuddet på 5 millioner er alt for lavt for å lykkes med formålet om å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i omsorgstjenesten. Modellutviklingsprogrammet ble opprettet i 2021 og inngår i kompetanseløft 2021-25. Over 70 kommuner har søkt Helsedirektoratet om tilskudd tilsvarende over 75 millioner kroner siden oppstart av programmet. Dette i sterk kontrast til de om lag 5 mill som er delt ut årlig.  Erfaringene fra kommunene som har mottatt midler avdekker et stort behov for styrking og forbedring av ernæringsarbeidet, og at det å få klinisk ernæringsfysiolog på plass utgjør en avgjørende forskjell i dette arbeidet. Grupper med høy risiko for, og forekomst av, ernæringsrelaterte helseutfordringer må fanges opp, og ernæringsutfordringer må forebygges og behandles også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i helsestasjon og hos fastlege. Kliniske ernæringsfysiologer vil være en helt sentral del av det tverrfaglige arbeidet med å forebygge og behandle ernæringsutfordringer hos disse sårbare gruppene. 

Forskerforbundets krav:

• En innstramming i bruken av midlertidige ansettelser blant forskerpersonalet ved helseforetakene er påkrevd. Helseforetakene må på samme måte som universitetene og høyskolene, legge inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter. Dette vil bidra til økt bevissthet om temaet og kunne bidra til økt fast ansettelse.
• Forskerforbundet etterlyser at det legges inn nødvendige omstillingsmidler i forbindelse med omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen.
• Modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten forlenges ut planperioden for Kompetanseløft 2025 dvs fra 2021-25, styrkes fra 5,6 til 30 millioner per år og utvides til å inkludere også øvrige deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.  

Med vennlig hilsen

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær