Innspill til statsbudsjettet 2025

Innspill til statsbudsjett for 2025

Forskerforbundet oversender med dette sitt innspill til statsbudsjettet for 2025.

Norge står midt i en periode med store kunnskaps- og omstillingsbehov, ikke minst for å sikre det grønne skiftet. Omstillingen krever at vi klarer å mobilisere det store potensialet som forskning og utdanning utgjør. I budsjettavtalen med SV viser regjeringen nok en gang at den ikke prioriterer forskning. Når regjeringen legger fram sitt siste ordinære budsjett i inneværende stortingsperiode, må denne utviklingen snus. Forskerforbundet forventer at det investeres for framtiden gjennom en kraftfull satsing på kunnskap.

En styrket forskningsinnsats 

Forskerforbundet er kritisk til signaler om nullvekst. Målene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning nås ikke gjennom omprioritering, men må møtes med en langt sterkere forskningsinnsats. Systemmeldingen skal legges fram våren 2025. Med den kan regjeringen legge grunnlag for en ambisiøs, framtidsrettet og kunnskapsbasert forskningspolitikk. Det må også statsbudsjettet for 2025 gjenspeile. 

I forslag til statsbudsjett for 2024 har den samlede forskningsbevilgningen en realvekst på om lag 3,6% sammenlignet med RNB for 2023. [1] Hoveddelen av veksten er imidlertid økt kontingent til EUs rammeprogram og utgifter til bygg. Fratrukket dette er veksten i samlede forskningsbevilgninger om lag 0,57%. Det er lavere enn snittveksten i statsbudsjettet på 0,7% og står i skarp kontrast til den kraftfulle og brede satsingen et Norge i omstilling trenger. Norge er fortsatt det landet i Norden som investerer minst i forskning målt som andel av BNP og per innbygger.

I Hurdalsplattformen videreføres 3 prosentmålet i forskningspolitikken. I tillegg varsler regjeringen at den vil legge fram en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030. Begge disse målsettingene krever at den offentlige forskningsinnsatsen trappes opp. Foreløpige anslag viser at den offentlige FoU-andelen med budsjettforslaget for 2024 igjen vil ligge under målet om 1 prosent. EU anbefaler 1,25 %. Det samme gjør Forskningsrådet i sitt innspill til nevnte strategi. Økt offentlig innsats er nødvendig i en overgangsperiode for å utløse økt forskningsaktivitet i næringslivets regi. 

I statsbudsjett for 2024 får post 52 Langsiktig grunnleggende forskning en realnedgang på om lag 4 prosent% (NIFU Innsikt 2023:9). Denne posten er for mange den eneste muligheten til å få midler til fri grunnforskning innen eget fagfelt. Kuttet reduserer det frie akademiske handlingsrommet og muligheten til banebrytende og ny forskning samfunnet trenger. Det svekker også rekrutteringen til forskning og utvikling av fremragende fagmiljøer. 

Forskerforbundet er kritisk til at regjeringen viderefører kuttene i forskningsrådets driftsmidler. Reduksjonen utgjør for perioden 2022–2024 til sammen 140 mill. kroner.. Det er vanskelig å se at kutt i denne størrelsesorden kan gjennomføres uten at det går utover kvaliteten i tjenestene. Regjeringen foregriper her systemmeldingen og man risikerer å miste helt nødvendig nøkkelkompetanse. Innspillsrunden til systemmeldingen viser stor oppslutning om at Norge må ha et sterkt og uavhengig forskningsråd. Da må driftsbevilgningen stå i forhold til faktiske forventninger til oppgaveløsning. 

I 2023 var det en vesentlig nedgang i forskningsbevilgningene til flere departementer. For 2024 er det samlet sett realvekst, men hovedårsaken er økte kontingenter og byggeprosjekt. Forskerforbundet forventer at regjeringen følger opp Hurdalsplattformen, sikrer realvekst i departementenes forskningsandel og sørger for økt forutsigbarhet og langsiktighet i bevilgningene. Det er nødvendig for å føre en kunnskapsbasert offentlig politikk på alle samfunnsområder.

Forskerforbundet foreslår: 

• Inngå et tverrpolitisk forlik om en forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minimum 1,25 % av BNP. 
• Reverser kuttet fra 2024 til langsiktig grunnleggende forskning (kap 285. post 52) og sørg for ytterligere styrking av frie midler til fremragende forskning. 
• Foreta en fortløpende evaluering av konsekvensene av kuttene i Forskningsrådets driftsbevilgninger med sikte på justering i RNB 2024 og budsjettet for 2025. 
• Still eksplisitte krav til sektordepartementenes forskningsansvar og FoU-andel.

Sats på forskerne og de vitenskapelig ansatte

Store kunnskapsbehov tilsier en systematisk satsing på forskerrekruttering og forskerkarrieren. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viser at forskeryrkets attraktivitet taper terreng (Skriftserien 5/2022). Kun en av fem postdoktorer vil anbefale andre en forskerkarriere. Høy midlertidighet, usikre framtidsutsikter, stort arbeidspress og et lite konkurransedyktig lønnsnivå er viktige årsaker. Tall fra SSB viser at antallet forskere og vitenskapelig ansatte økte med 25 prosent i perioden 2018 til 2022 og at en av tre nå har bakgrunn fra et annet land. Internasjonal rekruttering styrker norsk forskning, men forskeryrket må også være attraktivt for norske forskertalenter. 

I stortingsmeldingen om forskningssystemet må regjeringen vektlegge tiltak som forplikter på både myndighets- og virksomhetsnivå. For å redusere midlertidigheten blant forskere og ivareta sterke fagmiljøer, må man sikre at hovedregelen om fast ansettelse også gjelder ved ekstern finansiert aktivitet. Institusjonene må ha økonomisk handlingsrom til å sikre eksternt finansierte forskere videre ansettelse i påvente av nye prosjekter. Et viktig tiltak er å endre reglementet for statlige universiteter og høyskolers bruk av ubenyttede bevilgninger slik at de kan bruke dette til såkalt brofinansiering for forskere på ekstern finansiering. 

Forskerforbundet foreslår: 

• Vektlegg forpliktende tiltak for å rekruttere og beholde forskere og vitenskapelig ansatte i den varslede gjennomgangen av forskningssystemet. 
• Sørg for at reglementet for oppbygging og anvendelse av ubenyttede bevilgninger (Rundskriv F-05-20) endres slik at en større del av avsettingene kan benyttes til brofinansiering for eksternt finansiert ansatte. 

Finansiering for kvalitet og bredde i universitets- og høyskolesektoren 

Statsbudsjettet for 2024 innebærer at universiteter og høgskoler får en realnedgang på 0,7 prosent sammenlignet med RNB 2023. Nedgangen skyldes i stor grad kutt på 437,2 millioner kroner for 2024 som følge av inndragning av midler til nye satsinger. Dette er et direkte kutt i institusjonenes basisbevilgninger, større enn ABE-kuttene som regjeringen i Hurdalsplattformen lover å avskaffe og kommer på toppen av kutt som ble foretatt i 2022 og 2023. I bevilgningen inngår omdisponerte bevilgninger av søknadsbaserte ordninger under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Korrigert for dette er basisbevilgningen i 2024 1,5 prosent lavere enn i RNB 2023 (NIFU Innsikt 2023:9). 

Som følge av budsjettavtalen med SV reduseres den beregnede priskompensasjon til UH-institusjonene. Det innebærer et ytterligere kutt i rammebevilgningen på 50 mill. kr. Forskerforbundet er svært kritisk til dette. At forventet lønns- og prisvekst er lavere i statlige UH-institusjoner enn i statlige sektor for øvrig, gir ingen mening.  

I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen skal styrke basisfinansieringen. Sektoren opplever nå en stadige kutt i basis hvor nye politiske mål eller prioriteringer forventes løst innenfor en strammere budsjettramme. Dette gir institusjonene mindre handlingsrom, svekker autonomien og rammer kvaliteten i kjernevirksomheten. Dersom institusjonene skal sikre kvalitet i hele bredden av samfunnsoppdraget, forutsettes stabile rammer og at nye satsninger finansieres gjennom friske midler. 

Forskerforbundet er svært kritisk til konsekvensene av kuttene som nå avtegner seg. Studietilbud legges ned, vitenskapelig ansatte får redusert forskningstid og fagmiljøer står i fare for å forringes. Dette svekker kvaliteten og muligheten for forskningsbasert utdanning. Omstillingene skaper uro og usikkerhet. Ansatte opplever også å måtte utføre flere oppgaver for mindre ressurser, stikk i strid med målet i tillitsreformen om å gi økt faglig frihet og frigjøre ressurser til kjerneoppgavene. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viser at én av tre fast vitenskapelig ansatte har vurdert å slutte eller søkt seg bort fra akademia (Skriftserien 5/2022). Høyt arbeidspress er den viktigste årsaken til dette. Arbeidsoppgavene lar seg ikke løse innenfor rammen av normalarbeidsdagen og det avsettes gjennomgående for lite tid til undervisning og veiledning. FoU-oppgaver skyves til fritiden. Dette skjer i en sektor hvor det i liten grad kompenseres for merarbeid. I Hurdalsplattform heter det at regjeringen vil bedre arbeidsvilkår og styrke rekruttering, likestilliling og mangfold i høyere utdanning og forskning. Det løses ikke gjennom en kombinasjon av strammere rammer og stadig flere oppgaver. 

Ny finansieringsmodell – økt usikkerhet og økt styring

Ny finansieringsmodell fases inn fra og med 2025. Modellen er vedtatt til tross for et utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og en prosess som ikke ivaretok behovet for medvirkning og dialog. Det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt manglende insentiver for forskningsaktiviteter vil skape ubalanse, om modellen vil sikre at tildelte ressurser samsvarer med faktiske behov, hvordan den vil påvirke intern fordelingen av ressurser og studieplasser og hvordan svingninger i studenttilstrømning vil slå ut. 

Med finansieringsmodellen følger tydelige forventninger om at institusjonene prioriterer utdanninger som er viktige for det grønne skiftet. Institusjonene skal løpende vurdere framtidens kompetansebehov og utnytte utdanningskapasiteten mer fleksibelt og dynamisk. Dersom dette ikke etterkommes varsles strammere styring i form av kutt i rammebevilgning og øremerking av prioriterte områder. Regjeringen fører her en politikk som i for stor grad dreier seg om kortsiktige arbeidskraftbehov. Holden-utvalget slo fast at «kompetansebehov er vanskelig å forutse på lang sikt». Økt politisk styring av hvilke utdanninger som skal tilbys, er i beste fall lite treffsikker. Forskning og høyere utdanning er samfunnsberedskap og det er behov for et bredt kunnskapsreservoar som tar høyde for både kjente og ukjente utfordringer og behov. 

Finansieringsmodellen treffer institusjoner, enheter og fagmiljøer ulikt. Forskerforbundet forutsetter derfor at regjeringen følger utviklingen tett, er lydhøre for negative konsekvenser og vektlegger nødvendig faglig bredde i både utdanning og forskning. 

Behovet for stipendiatstillinger 

Fjerning av øremerking av stipendiatstillinger er ment å gi institusjonene økt frihet til å forvalte de samlede ressursene. Dette er Forskerforbundet skeptiske til. Når institusjonene opplever stramme budsjetter og må kutte i aktivitet, er det en åpenbar fare for at rekrutteringsstillingene blir en salderingspost til fordel for mer umiddelbare behov. Det vil i så fall svekke forskerrekrutteringen på sikt. Forskerforbundet viser i den forbindelse til NHOs kompetansebarometer for 2023 hvor det estimert at bedriftene mangler om lag 700 personer med kompetanse på doktorgradsnivå. 

Som følge av pandemien og for å styrke den totale kunnskapsberedskapen, opprettet Solberg-regjeringen 250 nye rekrutteringsstillinger i 2020. Disse fases ut fra og med 2024. Tall fra DBH viser imidlertid at det allerede i 2023 er en nedgang i antall stipendiater. Det er nødvendig at utviklingen i antall stipendiatstillinger følges tett, adresseres i styringsdialogen med institusjonene og at det i tilknytning til arbeidet med systemmeldingen gjennomføres en mer helhetlig behovsanalyse. I mellomtiden må øremerking gjeninnføres.

Stipendordning for tredjelandsstudenter

Forskerforbundet støtter ikke innføringen av studieavgift for tredjelandsstudenter. Det er i strid med Hurdalsplattformen, bryter med gratisprinsippet og gjør læringsmiljøet fattigere og mindre mangfoldig. I tillegg forringes Norges bidrag til kunnskapsutvikling i det globale sør Høsten 2023 mistet institusjonene om lag 1000 studenter fra tredjeland. Nå står flere særskilt utviklede studietilbud i fare for å bli nedlagt. En samlet sektor var imot innføringen og har følgelig etterlyst en stipendordning. Det har regjeringen fulgt opp, og da med sikte på opptaket for 2024/2025. Dette er positivt, men den foreslåtte stipendordningen legger rene bistandskriterier til grunn og dekker kun 200 stipender. Det må etableres stipendordninger som dekker et større antall studenter, tar hensyn til allerede etablerte samarbeid på institusjonsnivå og ivaretar institusjonenes behov for selv å vurdere hvilke studieprogrammer de skal tilby tredjelandsstudentene. 

Forskerforbundet foreslår:

• Styrk UH-institusjonenes basisbevilgninger i tråd med målsettingene i Hurdalsplattformen. 
• Initier en følgeevaluering av ny finansieringsmodell med sikte på justering for uintenderte negative konsekvenser.  
• Gjeninnfør øremerking av rekrutteringsstillinger 
• Fjern studieavgiften for tredjelandsstudenter, subsidiært må det etableres en fullgod stipendordning for tredjelandsstudenter som vektlegger internasjonalt kunnskapssamarbeid.

Styrk rammevilkårene i instituttsektoren 

Instituttsektoren er en sentral leverandør av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor, og dermed viktig for regjeringens mulighet til å drive en kunnskapsbasert politikk på sentrale samfunnsområder. 

Sektoren har i gjennomsnitt en grunnfinansiering på 10 prosent. Tilsvarende institutter i Europa ligger på mellom 20 og 50 prosent. Både OECD og Forskningsrådet peker på at grunnfinansieringen er for lav til at man evner å utnytte det forsknings- og innovasjonspotensialet som sektoren representerer. Grunnfinansiering er nødvendig for å sikre langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging. Likevel ser man at den direkte støtten til forskningsinstitutter som departementene er ansvarlig for har blitt redusert i over tid. Grunnfinansieringen er også vesentlig for å ivareta og videreutvikle kompetanse når oppdragsinntektene svikter. Et nærliggende eksempel er Sintef Digital hvor det nå pågår en nedbemanningsprosess som følge av bortfall av oppdrag. Det skyldes både færre relevante utlysninger gjennom forskningsrådet og at kommunal- og distriktsdepartementet har redusert satsingen på IKT-forskning. At man står i fare for å miste vesentlig kompetanse samtidig som digitalisering er et stort satsingsområde og regjeringen utlyser en KI-milliard, framstår som paradoksalt og viser viktigheten av at grunnfinansieringen styrkes. I Forskerforbundets medlemsundersøkelse om arbeidsvilkår i instituttsektoren (Skriftserien 3/2023) rapporterer forskerne om økt arbeidspress, økt konkurranse og om at det går uforholdsmessig mye tid til akkvisisjonsarbeid. Ved mange institutter er grunnbevilgningen for lav til å sikre tilfredsstillende tilgang til faglitteratur og/eller til å dekke publiseringsavgifter. Dette svekker i verste fall kvaliteten og muligheten for kunnskapsdeling.

Retur-EU på åpen ramme

Norsk instituttsektor har lykkes svært godt i Horisont Europa. For å delta på denne konkurransearenaen er forskningsinstituttene avhengig av en velfungerende og forutsigbar Retur-EU ordning. I 2023 bevilget regjeringen av 500 mill. kroner til formålet. Det var viktig, men dersom suksessraten fortsetter så vil denne rammen ifølge Forskningsrådets beregninger, være for liten allerede i 2024.  Det skaper usikkerhet og vil kunne begrense instituttenes deltakelse. Forskerforbundets medlemsundersøkelse viser at forskere i instituttsektoren er blitt mer tilbakeholdne med å søke forskningsmidler gjennom Horisont Europa nettopp som følge av usikkerheten rundt Retur-EU-ordningen (Skriftserien 3/2023). Regjeringen må følge opp løftet om å komme tilbake til en eventuelt økt ramme i 2025. Høy suksessrate må ikke resultere i prosentvis avkortning av tildelingene. 

Forskerforbundet foreslår: 

• Styrk forskningsinstituttenes grunnbevilgning. 
• Gjør Retur-EU-ordningen til en rettighetsbasert ordning på åpen ramme. 

Rammeavtaler, standardkontrakter og skattefunn

Som finansiør av forsknings- og utredningsoppdrag må staten gå foran som et godt eksempel. Blant annet bør departementene så langt som mulig samle sine kunnskapsbehov i konkurransebaserte utlysninger av flerårige rammeavtaler. Det vil redusere tidsbruken på akkvisisjon og bidra til økt forutsigbarhet og kvalitet. Forskerforbundet medlemsundersøkelse i instituttsektoren (Skriftserien 3/2023) viser at mange forskningsoppdrag er underfinansierte, og at det må legges inn ekstra innsats for å levere god kvalitet eller få publisert resultatene. Både enkeltoppdrag og rammeavtaler må være romslige nok til å sikre kvalitet. 

Standardavtalen for forsknings- og utredningsoppdrag er viktig for å sikre uavhengig oppdragsforskning med høy legitimitet. Avtalen skal bidra til at offentlige oppdragsgivere legger til rette for at anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper følges, at både oppdragsgiver- og taker har rettigheter til resultatene og at disse kan deles åpent. En viktig begrunnelse for avtalen er videre å sikre allmennhetenes tillit til forskning og til at det føres en kunnskapsbasert politikk. Nevnte medlemsundersøkelse fra instituttsektoren tyder på at forvaltningen og departementene i for stor grad benytter seg av konsulentavtaler og at bestillerkompetansen ikke er god nok. Det er flere eksempler på interessekonflikter mellom oppdragsgiver og oppdragstaker og på utilbørlig innblanding i forskernes faglige frihet. Forskerforbundet mener standardavtalen må benyttes mer systematisk og forventer at praksis strammes inn. 

Evalueringer av Skattefunn tyder på at ordningen er for lite treffsikker og dels finansierer utviklingsprosjekter store aktører likevel ville gjennomført. I perioden 2022–2024 utgjør støttebeløpet årlig om lag 3,4 mrd. kroner, altså en ikke ubetydelig del av de totale offentlige forskningsressursene. Forskerforbundet mener ordningen bør strammes opp og fortrinnsvis målrettes mot små- og mellomstore bedrifter. Det bør settes større krav til relevans og forskning i prosjektene, samt krav om at prosjektene skal skje i samarbeid med godkjente forskningsmiljøer. Det vil bidra til å sikre kvalitet til kunnskapsdeling og til at offentlige forskningsressurser kommer fellesskapet til gode. 

Forskerforbundet foreslår: 

• Sørg for utlysning av flerårige rammeavtaler som tar høyde for kvalitet og god utnyttelse av forskningsdata. 
• Still krav om at av standardkontrakten skal benyttes i offentlig finansiert oppdragsforskning. 
• Styrk skattefunnordningen ved å gjeninnføre krav om forskningssamarbeid.

Midlertidighet og medvirkning i helsesektoren

Forskningen ved helseforetakene er en løpende oppgave av varig karakter som helseforetakene er lovpålagt å utføre. Likevel er en urovekkende høy andel av forskerne i helseforetakene midlertidig ansatte, med begrunnelse i at arbeidet er av midlertidig karakter. Dette svekker fagmiljøet og muligheten for langsiktig kunnskapsutvikling til beste for helsetjenestene. I Hurdalsplattformen understreker regjeringen at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Det må også gjelde for forskerpersonalet ved helseforetakene. 

Sterke fagmiljøer er avgjørende for både folkehelsen og samfunnsberedskapen. Forskerforbundet er derfor svært kritiske til kuttene i bevilgningene til Folkehelseinstituttet i årene før og etter pandemien. Dette har skapt stor usikkerhet, økt arbeidspress og svekker FHIs mulighet til å ivareta kjerneoppgavene. 

Det siste året har Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført en omorganisering av sentral helseforvaltning, inkludert FHI. Endringer i og overføring av oppgaver mellom de sentrale forvaltningsorganene medfører store omstillingskostnader som ikke er blitt kompensert. Forskerforbundet er generelt kritisk til omorganiseringsprosessen. HOD har i liten grad dratt veksler på de faglige ressursene i etatene, og medbestemmelsen er ikke ivaretatt. Det øker risikoen for lite effektive, ressurskrevende og kostbare løsninger.

Sammen med tidligere kutt og nedbemanninger, risikerer vi nå en svekket helseberedskap. Dette står i sterk kontrast til helseberedskapsmelding (Meld. St.nr. 5, 2023–2024) der regjeringen vektlegger at god beredskap krever sterke fagmiljøer og effektive systemer for blant annet overvåkning, analyser og risikovurderinger. Forskerforbundet forventer derfor en styrking av budsjettet til FHI i 2025. 

Forskerforbundet foreslår: 

• Reduser bruken av midlertidige forskerstillinger i helseforetakene og etablerer en rapporteringsordning hvor helseforetakene legger inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter.
• Styrk bevilgningen til FHI og andre deler av den sentrale helseforvaltningen slik at sterke fagmiljøer sikres, og slik at tiltakene i helseberedskapsmeldingen lar seg gjennomføre på en forsvarlig måte. 
• Kompenser merkostnadene som følger av omorganisering. 

Styrk forskningsvilkårene i arkiv, bibliotek og museum 

Virksomheter innen arkiv, bibliotek og museum forvalter et unikt gjenstands- og tekstmateriale og har et samfunnsoppdrag som omfatter forskning. Forskningsoppdraget er blitt skjerpet gjennom flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger de siste årene. Samtidig er det et vedvarende problem at ansatte i museum og kulturminneforvaltning mangler tid og ressurser til forskning- og utviklingsoppgaver (Forskerforbundets skriftserie 4/2021). Det er nødvendig med en tydeligere prioritering og koordinering av forskning i en sektor som spenner over kommune, fylkeskommune og ulike departementer. I tillegg må krav til forskning og utviklingsarbeid følges opp i styringsdialogen med Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og museene.

I statsbudsjett for 2024 presiserer KUD at museer framover skal ha en enda tydeligere rolle som kunnskapsinstitusjoner knyttet til blant annet forskning og immateriell kulturarv. Det forventes økt fokus på digital teknologi og kompetanse, blant annet til å ivareta rettigheter og eierskap til digitalt materiale. Dette forutsetter både kompetansebygging og styrking av forskningsinnsatsen i tråd med ambisjonsnivået i museumsmeldingen (Meld. St. 23, 2021–2022).

Arkivene er unike kilder til kunnskap om vår samtid og fortid som må ivaretas. Digitalisering av arkiv og stadig økende informasjonsmengde, stiller nye krav til bevaring, kildekritikk og vurdering av pålitelighet. Med de endringer arkivsektoren gjennomgår er behovet for forskning i og på arkiv viktig. Tilsvarende er arkivfaglig kompetanse avgjørende for å sikre at originale dokumenter gjøres tilgjengelig for forskning. I Arkivlovutvalgets utredning (NOU 2019:17) avdekket mangel på kunnskap og et stort forskningsbehov innen sektoren. Forslaget til eget forskningsprogram er imidlertid ikke fulgt opp av departementet. 

Forskerforbundet foreslår

• Avsett 15 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor. 
• Øk bevilgningene til forskning på og i arkiv/etabler et forskningsprogram for forskning på og i arkiv 

Bevar statsstipendiatordningen 

Det er ikke etablert nye statsstipendiater siden 2019. Statsbudsjettet for 2024 viser at det  er kun 11 statsstipendiater igjen i Norge. (kap. 320, post 71). I 2009 var antallet 48. Stipendene har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunn og kulturliv og bidrar til å sikre at norske kulturpersoner kan utvikle sitt fagfelt og sin kunst til beste for oss alle. Stipendiene har betydning langt ut over Norges grenser. I 2023 ble statsstipendiat Jon Fosse hedret med nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap. 

Regjeringen har med statsbudsjett for 2024 styrket kunstnerøkonomien og økt antall kunstnerstipend. Mange statsstipendiater er imidlertid forskere. De vil falle utenfor ordningen dersom den omgjøres til rene kunstnerstipender. Forskerforbundet etterlyser tydeligere signaler fra regjeringen om deres plan for ordningen og ber samtidig om at statsstipendiatordningen videreføres og styrkes.

Forskerforbundet foreslår 

• Viderefør statsstipendiatordningen og opprett to nye statsstipender i 2025.

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

---

[1] NIFU Innsikt nr. 9, 2023: Forskning og høyere utdanning i budsjettproposisjonen for 2024.