Endringer i kulturloven

Høringsuttalelse – utkast til endringer i kulturloven

Forskerforbundet organiserer ansatte innen arkiv, bibliotek og museum i både statlig, kommunal og privat sektor. Forbundets medlemmer i sektoren er forskere og andre fagansatte og endringene som foreslås i kulturloven, er viktige og relevante for de ansatte og for deres fagfelt.

Lovfesting av prinsippet om armlengdes avstand

I Kulturmeldingen (Meld. St. 8 2018 -2019) blir prinsippet om armlengdes avstand fremhevet som en sentral retningslinje for kulturpolitikken i Norge. Dette prinsippet gjelder internasjonalt på kulturfeltet, men med ulik organisering og forvaltning. Armlengdeprinsippet knyttes til institusjonenes samfunnsoppdrag, som er å utvikle og formidle kunnskap om menneskers fortid og nåtid og er en garanti for at virksomhetene kan ivareta sin samfunnskritiske funksjon. Det er en forutsetning for en fri, mangfoldig og uavhengig kultursektor. Det skal sikre at kulturinstitusjoner som museum, er faglig uavhengige og det skal ivareta forskere og fagansattes faglige frihet.

Ivaretakelse og styrking av rammevilkår for faglig arbeid og ansattes faglige uavhengighet er en sentral oppgave for Forskerforbundet. Statlige myndigheter skal ikke kunne detaljstyre eller overstyre formidling ved kulturinstitusjoner som f.eks. museumsvirksomheter. Armlengdeprinsippet handler ikke bare om å sikre en nødvendig avstand til politiske interesser. Det handler også om å sørge for at organiserte interesser ikke påvirker utøving av det frie kunst- og kulturfaglege skjønnet. De ansatte skal kunne uttrykke seg uten frykt for sanksjoner eller annen manipulasjon.

Prinsippet om armlengdes avstand betraktes som en ekvivalent til akademisk frihet. Den akademiske friheten i Norge er delvis utledet fra den grunnlovfestede generelle ytringsfriheten i Grl §100 og delvis fra normer og prinsipper ved akademiske institusjoner i Norge og internasjonalt. Den akademiske friheten var tidligere ulovfestet, men universitetenes og høyskolene rett til selvbestemmelse i faglige spørsmål ble lovfestet i lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler i 1989. Deretter ble også den individuelle akademiske friheten lovfestet for ansatte ved institusjoner underlagt universitets- og høyskoleloven i 2007. En lovfesting var ment å klargjøre hva retten til akademisk frihet innebar og tydeliggjøre roller og plikter for aktører på alle nivåer. Lovfesting var også ment å skulle etablere et sikrere fundament for den akademiske friheten enn ulovfestet rett, som i noen grad bygger på anerkjent praksis og derfor er i kontinuerlig utvikling. 
Ytringsfrihetskommisjonen i NOU 2022:9 foreslo å lovfeste armlengdeprinsippet i kultursektoren. Forskerforbundet støttet dette forslaget. Selv om prinsippet står sterkt i kultursektoren, mener Forskerforbundet at en lovfesting på samme måte som i universitets- og høyskolesektoren vil bidra til å klargjøre så vel institusjonens, som den enkelte ansattes rettigheter og plikter. Nærmere 70% av forskningen i Norge utføres utenfor universitets- og høyskolesektoren. For å sikre akademisk frihet for forskere i alle sektorer er det nødvendig å grunnlovfeste prinsippet om akademisk frihet. Det er den beste måten å gi alle forskere trygghet til å forske og formidle fritt. 

Prinsippet om armlengdes avstand er viktig for fagansatte og forskere i sektoren. I arkiv-, bibliotek- og museumsinstitusjoner der det drives forskning, er imidlertid det mest prekære problemet for de ansatte å få tid til forskning og utviklingsarbeid. Forskerforbundets medlemsundersøkelser fra 2013 og 2021 viser at FoU-arbeidet er lite regulert og lite forutsigbart for mange av de ansatte i sektoren. Det er behov for å styrke rammebetingelsene for forskning og faglig frihet. Forskerforbundet understreker derfor behovet for at det avsettes ressurser til forsking og utviklingsarbeid innen arkiv, bibliotek og museum. Dette er nødvendig for å kunne følge opp ambisjonen Stortinget uttrykte om å legge til rette for forskning og kompetanseutvikling på kulturfeltet i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen. 

Kommunal og fylkeskommunal planlegging på kulturfeltet

Forskerforbundet støtter de foreslåtte endringene som medfører at kulturfeltet nå skal omfattes av kommunenes og fylkeskommunenes planverk og kravet om at kommuner og fylkeskommuner skal ha oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet. 

Forskerforbundet foreslår at staten i samarbeid med kommunesektoren utarbeider en felles strategi og plan for forankring og praktisering av armlengdeprinsippet. 

Særskilt om ivaretakelse av arkiv

Arkivlovutvalget (NOU 2019:9) understreket betydningen av privatarkivenes kulturhistoriske og forskningsmessige verdi. Forskerforbundet vil understreke viktigheten av at alle kommuner og fylkeskommuner utarbeider en oversikt og en plan for arbeidet med sine privatarkiv og for arbeidet med å bevare, tilgjengeliggjøre og formidle arkiver. 

Kommunale arkiv har forskningsmessig og kulturhistorisk verdi, men det er også viktig for å ivareta innbyggernes demokratiske rettigheter. Riksarkivaren påpekte i 2018 at det vil kunne medføre et alvorlig samfunnsproblem dersom bevaringsverdige dokumenter og arkiv ikke overføres til forsvarlig langtidslagring. For kommunal sektor gjelder dette dokumentasjon om barns skolegang, hjemmesykepleie, barnevernssaker, sosialtjenester, eiendomsrettigheter og pensjonsvilkår.

De kommunale og fylkeskommunale planene må videre legge til rette for samarbeid og koordinering mellom ulike aktører. Dette gjelder særlig for arbeidet med arkiv. Kommuner og fylkeskommuner er i prinsippet kun ansvarlig for å ta vare på sine egne arkiv, noe som har ført til stor variasjon innen arbeidet med bevaring av privatarkiv. Arkivlovutvalget (NOU 2019:9) la også vekt på bygging av en nasjonal og regional nettverksstruktur for privatarkivarbeidet, i tråd med Nasjonal strategi for privatarkivfeltet 2019 – 2023. Forskerforbundet mener de foreslåtte kravene til planarbeidet bør gi mulighet til å stille nasjonale krav til bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiv. 

Kommuneplanenes samfunnsdel og fylkeskommunenes regionale planer for kulturfeltet må også ta hensyn til nasjonale føringer og legge til rette for at utviklingen skjer i tråd med nasjonale mål og strategier på kulturfeltet. Hensynet til kommunalt og fylkeskommunalt sjølstyre og virksomhetenes autonomi står imidlertid sterkt. Også på dette området vil det være behov for en tydeliggjøring av ansvar og rollefordeling. Kommunene må likevel kunne gis nasjonale retningslinjer når det gjelder bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiv. 

Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner gis tilstrekkelige rammebetingelser for å kunne ivareta arbeidet med bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiv, slik at både de kulturhistoriske og forskningsmessige verdiene sikres for framtiden.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær