Spesielle opptakskrav til lærerutdanning

Høring – Forskrift til opptak om høyere utdanning for opptaksåret 2022–2023, spesielle opptakskrav til lærerutdanning

Det vises til høring om forskrift om opptak til høyere utdanning for opptaksåret 2022–2023 – spesielle opptakskrav til lærerutdanning. Forskerforbundet har medlemmer i alle lærerutdanningene og ved alle lærerutdanningsinstitusjonene, og er følgelig opptatt av opptakskrav til lærerutdanningene. Våre innspill er forankret i forbundets politikk for lærerutdanning og lærerutdannere og utarbeidet i samarbeid med Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL).

Forskerforbundet mener det er vesentlig at studentene har gode faglige forutsetninger for å gjennomføre studiet, og at opptakskrav og varighet er tilpasset den enkelte lærerutdanningens mål og faglige innhold. En kombinasjon av krav om generell studiekompetanse i form av minimum skolepoeng og særskilte krav til forkunnskaper må kunne benyttes i lærerutdanningene som i øvrige utdanninger. Slike krav må imidlertid være tilpasset den enkelte lærerutdanning og studentenes planer for faglig fordypning.

Forskerforbundet støttet ikke innføringen av skjerpet karakterkrav i matematikk for grunnskolelærer- og 5-årig lektorutdanning da spørsmålet var på høring i 2014. Begrunnelsen var at dette ville føre til færre kvalifiserte søkere og gjøre det vanskeligere å nå mål om flere faglærte lærere i skolen. Videre påpekte forbundet at ikke alle som gjennomfører en lærerutdanning skal bli matematikklærere og at det skjerpede kravet derfor kunne medføre at man gikk glipp av lærertalenter i andre fag. Forskerforbundet mente derfor at skjerpede karakterkrav eventuelt bare burde innføres for studenter som skulle ha fordypning i matematikk (jf. Forskerforbundets høringsuttalelse 17. november 2014).

Siden innføringen i 2016 tyder mye på at 4-kravet i matematikk har ekskludert ellers godt kvalifiserte og motiverte studenter fra å velge en lærerutdanning. Det er derfor  behov for å myke opp dette kravet. Eksempelvis har 4-kravet vært lite tilpasset sikring av nødvendige forkunnskaper for kandidater til lektorutdanningene. Det gjelder ikke minst lektorprogrammene innenfor humaniora og samfunnsfag. Når det gjelder lektorutdanningene innenfor naturvitenskapelige fag, er det allerede særskilte opptakskrav som ivaretar behov for forkunnskaper. For grunnskolelærerutdanningene, som må sies å slite med rekrutteringen, vil forslaget om to alternative opptakskrav åpne for økt søkning og flere kvalifiserte lærere.

Forskerforbundet støtter følgelig forslaget om å innføre et opptakskrav om minimum 40 skolepoeng og minimum gjennomsnittskarakter 3,0 i norsk og 3,0 i fellesfaget matematikk. Denne endringen åpner for en bredere rekruttering til grunnskolelærer- og lektorutdanningene, samtidig som man opprettholder tilstrekkelig høye krav til søkerne når man øker minimumskrav til skolepoeng fra 35 til 40. Det siste er et viktig signal om læreryrkets betydning i samfunnet og om at høyt kompetente lærere er nøkkelen til kvalitet i hele utdanningsløpet. Endringen er også i tråd med funn som framgår av NIFU i rapport 2020:4, som understøtter betydningen av et generelt høyt karaktersnitt framfor fagspesifikke krav som opptak til grunnskolelærerutdanningen.

Forskerforbundet ser at det av hensyn til de søkerne som allerede har tilpasset seg dagens krav (dvs. minimum 35 skolepoeng og minimum gjennomsnittskarakter 3,0 i norsk og 4,0 i fellesfaget matematikk), kan være hensiktsmessig å videreføre det opprinnelige opptakskravet. Det gjelder ikke minst når endringen er ment å tre i kraft allerede fra studieåret 2022/2023. Forskerforbundet mener de to ulike alternativene må formidles tydelig til søkerne og forutsetter at en så rask implementering lar seg gjennomføre i praksis (jf. innspill fra Unit/SO). Det må også tydeliggjøres hvorvidt to alternative krav er tenkt som en overgangsordning eller en varig løsning. Dette for å sikre både studenter og institusjoner tilstrekkelig forutsigbarhet.

Forskerforbundet ser at lærermangel gjør det viktig med tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene. Vel så viktig er det å hindre frafall underveis i studiet. Da må lærerutdannerne, på campus og i praksisfeltet, ha rammebetingelser som gjør det mulig å følge opp studentene og utvikle utdanningene i tråd med forskningsfronten og endringer i barnehage og skole. Det er ikke tilfelle per i dag (jf. blant annet innspill tilknyttet lærerutdanningenes innplassering i kostnadskategori i finansieringssystemet).

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær