Innspill til sykehusutvalget

Forskerforbundets innspill til sykehusutvalget

Forskerforbundet viser til e-post av 14. mars og takker for muligheten til å sende et skriftlig innspill til sykehusutvalget. Forskerforbundet har i denne omgang tre konkrete innspill som utdypes nedenfor:

• Selv om pasientbehandling utgjør den absolutt største delen av sykehusenes virksomhet, er det viktig at en ny styringsmodell også ivaretar og legger til rette for kjerneoppgavene forskning, utdanning og opplæring.
• Forskerforbundet forventer at utvalget ser nærmere på tiltak som kan sikre at hovedregelen i norsk arbeidsliv, om fast ansettelse, også skal gjelde for ansatte i forskningsavdelingene ved de enkelte helseforetakene.
• Forskerforbundet forventer at utvalget i sine vurderinger av ny styringsmodell for sykehusene legger vekt på hvordan medbestemmelsen og arbeidsplassdemokratiet best mulig kan ivaretas.

Styring som ivaretar alle kjerneoppgavene

Forskerforbundet mener Norge skal ha en offentlig finansiert helsetjeneste, underlagt demokratisk kontroll, som sikrer befolkningen forsvarlige, effektive og likeverdige tjenester.

Forskerforbundet har medlemmer i helseforetakene i både vitenskapelige, tekniske, administrative og kliniske stillinger. Flertallet av forbundets medlemmer er tilknyttet sykehusenes lovpålagte oppgaver innen forskningsvirksomhet. I tillegg har forbundet en gruppe kliniske ernæringsfysiologer som arbeider både i klinikk og med forskning.

Sykehusene har fire lovpålagte kjerneoppgaver. Selv om pasientbehandling utgjør den absolutt største delen av sykehusenes virksomhet, er det viktig at en ny styringsmodell også ivaretar og legger til rette for kjerneoppgavene forskning, utdanning og opplæring.

En styringsmodell som ivaretar gode forskningsvilkår

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er det nødvendig å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. Forskerforbundet er derfor opptatt av at det etableres rammevilkår som sikrer langsiktighet for forskningsvirksomheten ved sykehusene, samtidig som det sikres fornuftig og effektiv bruk av ressursene. Dette inkluderer selvsagt også de menneskelige ressursene.

I dag er det en stor utfordring at sykehusene ansetter en stor andel av forskerne på midlertidige kontrakter. Mange av forskerne ved helseforetakene blir midlertidig ansatt med hjemmel i arbeidsmiljølovens § 14.9 andre ledd bokstav a): «Når arbeidet er av midlertidig karakter».

Det å legge til rette for forskning inngår i formålsparagrafen til helseforetaksloven. Forskning er med andre ord en lovpålagt, løpende oppgave av varig karakter som er pålagt helseforetakene å utføre. Til tross for dette er en urovekkende høy andel av forskerne i helseforetakene midlertidig ansatte, med begrunnelse i at arbeidet er av midlertidig karakter. En rapport utarbeidet på oppdrag for Forskerforbundets lokallag ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og Folkehelseinstituttet i 2018, viste at andelen midlertidige ansettelser blant kjerneforskningspersonalet ved OUS var på over 30 prosent. Oppdaterte tall viser at utviklingen går feil vei, og i dag er rundt halvparten av forskerårsverkene (doktorgradsstipendiatene fratrukket) midlertidig ansatt ved OUS. Selv om man tar høyde for at disse midlertidighetstallene inkluderer både kliniske forskere med fast stilling i bunn og postdoktorer, er tallene bekymringsfullt høye. Det er langt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig, og er dårlig utnytting av ressurser og kompetanse, både for virksomheten og den enkelte forsker.

Midlertidigheten er til hinder for å bygge opp et stabilt fagmiljø, gir mindre langsiktighet og mulighet for kvalitet, og er uheldig for utvikling av medbestemmelse og medvirkning. Høy utskifting av de ansatte bidrar også til å uthule den kompetansen som virksomheten har brukt ressurser på å bygge opp.

Forskerforbundet forventer at utvalget i sin gjennomgang av styringen av sykehusene og vurdering av regelverk, blant annet for å «redusere markedstenkningens plass innen styringen av helseforetakene», ser nærmere på tiltak som kan sikre at hovedregelen i norsk arbeidsliv, om fast ansettelse, også skal gjelde for ansatte i forskningsavdelingene ved de enkelte helseforetakene.

Medbestemmelse og den norske modellen

Utvalget har fått i oppdrag å utrede forslag til endringer i styringen av sykehusene innenfor en modell med statlig eierskap som sikrer regional, politisk og demokratisk innflytelse i styringen av sykehusene. Regional, politisk og demokratisk innflytelse er viktige verdier, og Forskerforbundet støtter at disse blir tillagt stor vekt i utredningen av en ny styringsmodell for sykehusene. Samtidig vil vi understreke viktigheten av et styringssystem som også ivaretar arbeidsplassdemokratiet.

Den norske modellen med partssamarbeid både lokalt og sentralt har bidratt til å sikre Norge økt produktivitet, økonomisk vekst og en god velferdsutvikling. Den lokale medbestemmelsen er grunnlaget for partssamarbeidet og den norske modellen. I tillegg bidrar det lokale partssamarbeidet til å finne gode løsninger på viktige utfordringer i arbeidshverdagen. I møte med stadig økende velferdsutfordringer blir betydningen av å sikre et velfungerende lokalt partssamarbeid enda viktigere for at sykehusene skal kunne fungere og levere best mulig på hele bredden av sitt samfunnsoppdrag.

Undersøkelser tyder på at arbeidslivet går i en mer autoritær retning, at mange ansatte opplever mindre innflytelse over egen arbeidssituasjon og at arbeidsgiver ikke respekterer hovedavtalens medbestemmelsesordninger. Omstillinger og endringer i arbeidsprosesser skjer hyppigere enn tidligere. Dette øker behovet for en reell dialog mellom den enkelte arbeidstaker, tillitsvalgte, verneombud og arbeidsgiver, og reell medbestemmelse. Til tross for dette rapporterer mange tillitsvalgte at medbestemmelsesinstitusjonene i sykehusene har gått fra å være en arena for dialog til en arena for ensidig informasjon fra arbeidsgivers side. Medbestemmelsen utfordres dermed i en sektor preget av omstilling og effektiviseringskrav.

Resultatene fra Medbestemmelsesbarometeret utført av Arbeidslivsforskningsinstituttet ved OsloMet, understøtter våre tillitsvalgtes opplevelse av redusert medbestemmelse. Medbestemmelsesbarometeret har vist at styringsformene i helsesektoren er mindre preget av en demokratisk og medbestemmelsesorientert ledelse enn i arbeidslivet generelt. Dette er funn som bekymrer, og som utvalget bør merke seg.

Strukturendringer som gir større organisasjoner spredt over store geografiske områder resulterer i mange tilfeller i lang avstand mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelse. Dette utfordrer medbestemmelsen i de virksomheter det gjelder. Et annet avgjørende aspekt er åpenhet, eller mangel på sådan. Åpenhet er grunnleggende for muligheten til å utøve medbestemmelse og medvirkning. Åpenhet og transparens i offentlig virksomhet er et viktig virkemiddel for at ansatte og medborgere skal ha anledning til å undersøke at alt går rett for seg, at likebehandling skjer, at ressursene forvaltes riktig, og ikke minst slik at ledere og politikere kan holdes ansvarlige.

Forskerforbundet forventer at utvalget i sine vurderinger av ny styringsmodell for sykehusene legger vekt på hvordan medbestemmelsen og arbeidsplassdemokratiet best mulig kan ivaretas.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær