Stortingsmelding om museene – utfyllende kommentarer
Notat til Stortingets familie- og kulturkomité om Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid
Notat til Stortingets familie- og kulturkomité om Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid
Forskerforbundet takker for muligheten til å delta i høringen 27.04.21 og vil med dette komme med noen utfyllende kommentarer til vårt høringssvar innsendt 21.04.21. Forskerforbundet organiserer over 1 400 kunnskapsarbeidere og forskere i museumssektoren, i ulike stillingskategorier innen arkiv, bibliotek og museum har lenge understreket behovet for forskning som satsingsområde i sektoren. Vi er glade for at Kulturdepartementet prioriterer forskning og anerkjenner forskningspotensialet i sektoren i museumsmeldingen. At eierdepartementet tar et større ansvar for forskning i sektoren og stiller krav til at vitenskapelige idealer skal ligge til grunn for forskning på fagområder og samlinger som museene forvalter, er i tråd med Forskerforbundets politikk for sektoren. Forslaget om at forskningskompetanse skal være representert i museenes ledelse, er det på høy tid å innfri. Tiltakene vil imidlertid kreve planer, prioriteringer og ressurser ut over foreslåtte bevilgninger til samarbeidsprosjekter.
Mange av våre tillitsvalgte ved museumsvirksomhetene oppgir at de nå opplever større økonomisk usikkerhet framover som en følge av nedstenging, permitteringer og smitteverntiltak. Mange ansatte har jobbet på dugnad og overtid, uten kompensasjon. De 35 millionene som kulturministeren gir til ekstra koronastøtte vil komme godt med.
Det er positivt at meldingen anerkjenner at museumsvirksomheter er kunnskapsinstitusjoner som skal forske, i tillegg til å formidle kunnskap og opplevelser til et publikum. Museene skal selv drive forskning, i tillegg til å tilrettelegge for andres forskning ved tilgjengeliggjøring av samlinger og dokumentasjonsdata.
I tråd med forslagene som presenteres i Brenna-utvalgets rapport «Vilje til forskning» foreslås det å etablere en søknadsbasert ordning for finansiering av samarbeidsprosjekter mellom museumsvirksomheter og UH-sektoren når det gjelder museumsforskning. Det å bygge varige strukturer for samarbeid mellom museene og relevante forskningsmiljøer i UH-sektoren er viktig. Museene er attraktive og relevante samarbeidspartnere fordi de har nær kontakt med publikum og brukere. Det er likevel helt nødvendig med eksterne midler til forskning, da grunnbevilgningene gir lite rom for å prioritere større forskningsoppgaver. Forskerforbundet mener en bør være forsiktig med å la de øremerkede midlene, som skal gå til samarbeidsprosjekter, begrenses til kun å gjelde samarbeidsprosjekter mellom museumsvirksomheter og UH-sektor i Norge. Også UH-sektor og museumsvirksomheter i andre land må betraktes som relevante samarbeidspartnere.
Et titalls stipendiatstillinger for å styrke forskningskompetansen i sektoren er en god start og Forskerforbundet berømmer forslaget. Stipendiatstillingene bør være åpne for både museumsansatte og eksterne søkere. Stipendiatene må sikres vilkår på linje med stipendiater i UH-sektoren. Forskerforbundet erfarer et stort behov for stillingskategorier med hovedvekt på forskning. Ansatte som ikke har oppnådd førstestillingskompetanse må gis mulighet til å gjøre det i virksomhetene. Slik det er nå, står mange stille i karriereløpet etter oppnådd førstestillingskompetanse. Gode utviklingsmuligheter og muligheter til faglig utvikling må være en sentral del av arbeidet med prioritering av forskning. Skal museene tiltrekke seg høyt utdannet personale, må museene tilby lønns- og karriereutvikling til de ansatte, i tillegg til relevante og givende arbeidsoppgaver.
Meldingen peker på at arbeidet med at museene skal kunne registrere arbeidet sitt i Cristin skal følges opp. Det er viktig at det nå blir fortgang i dette arbeidet, som har ligget brakk lenge. En oppfølging må også omfatte arbeid med å sikre at registreringssystemet inkluderer relevant forsknings- og utviklingsarbeid for forskerne i sektoren.
Det jobbes godt med forskning i sektoren, men alle virksomhetene har ikke kommet like langt når det gjelder etablering av rammeverk og infrastruktur for å styrke forskningsarbeidet. En styrking av forskningens rolle i sektoren krever også en ytterligere styrking av forskningsinfrastruktur som publiseringskanaler, fagfellevurderinger og liknende, i museumsvirksomhetene. Museene må arbeide med etablering av kompetanseplaner, forskningsplaner, lønnsutviklingsplaner og stillingsstruktur. Forskningsfaglig rapportering og etablering av felles møteplasser må prioriteres dersom intensjonene skal realiseres. Dette er viktige elementer som må være på plass for å få fart på forskningsarbeidet. Dette må museene gjøre i fellesskap. Her er det viktig at medbestemmelse og medvirkning praktiseres, slik at tillitsvalgte og ansatte og tas med i prosessene.
Meldingen peker på den tillit museene har i spørsmål om hvem sine stemmer som skal bli hørt, hvilke perspektiver som skal synliggjøres, hva som skal ha historisk relevans og aktualitet. For at museene skal forvalte tilliten, tingene på vegne av fellesskapet, må forskerne gis tillit i form av faglig frihet. Meldingen peker på at tilliten henger sammen med museenes autonomi og frie faglige stilling. Armlengdes avstandprinsippet, som er gjeldende i kultursektoren, er en ekvivalent til akademisk frihet i UH-sektoren og innebærer at statlige myndigheter ikke skal detaljstyre eller uttrykke meninger om formidlingsarbeid ved museumsvirksomheter. At museene har autonomi og forskerne faglig frihet er en forutsetning for at museene skal representere alternative stemmer i det politiske landskap og i et marked som i stadig større grad kommersialiserer opplevelser og historiefortelling. Armlengdes avstandprinsippet må styrkes og videreføres for å sikre museenes autonomi. Dette må nedfelles i en eventuell ny museumslov.
Mange arkivarer arbeider i museumssektoren og Forskerforbundet er opptatt av at privatarkiv blir ivaretatt. Til tross for at museene forvalter nesten en fjerdedel av den samlede privatarkivbestanden i Norge, berører museumsmeldingen i liten grad privatarkiv i museene. Forskerforbundet mener det vil være formålstjenlig at det jobbes fram en tydeligere arbeidsdeling. Problemstillingen parkeres i meldingen, med signal om at dette ikke er tiden for å ta dette opp som argument. Dette argumentet har imidlertid vært brukt lenge, og Forskerforbundet mener tiden nå er inne for Kulturdepartementet å følge opp problemstillingen knyttet til arbeidsdeling innen privatarkiv.
Forskerforbundet berømmer Kulturdepartement for at det i meldingen ikke gis signaler om å gå videre med krevende konsolideringsprosesser i sektoren. Erfaringene med museumsreformen er evaluert, og for mange virksomheter har reformen utløst faglig merverdi i form av større og tettere fagmiljøer. For andre har konsolideringen vært en krevende prosess og den faglige merverdien har uteblitt. Det er derfor gledelig at Museumsmeldingen ikke gir signaler om ytterligere konsolideringer i sektoren, slik at museene bruker ressurser på etablering av nødvendige forskningsinfrastrukturer og at de får tid til å utvikle seg som sterke faglige virksomheter.
Forskerforbundet er glad for at museene trekkes fram i arbeidet med FNs bærekraftmål. Museene skal håndtere sammensatte mål og komplekse interessefelt. Som kunnskapsarena for hele befolkningen, fra barnehage til pensjonistuniversitet, har virksomhetene en sentral rolle i formidling og innfrielse av FNs bærekraftmål, om å skape inkluderende samfunn, tilgjengeliggjøring av museene som kunnskapsarena for alle, ivaretakelse av kulturmiljø og kunst og å bidra med kunnskap om bevaring av kulturminner til et bærekraftig reiseliv. De skal også kuratere og presentere fortellingen om det grønne skiftet, en gang i framtiden. Det fordrer tillit og kunnskap.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Guro Elisabeth Lind
Leder
Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær