Statsbudsjettet for 2022: Notat til Næringskomiteen

Kommentar til statsbudsjett 2022 fra Forskerforbundet

Forskerforbundet viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring, og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag for 2022 for Nærings- og fiskeridepartementet 17.10 Forvaltning og rammebetingelser, kapittel 905 og 17.20 Forskning og innovasjon, kapittel 920, 923.og Landbruks- og matdepartementet, programkategori 15.10 Matpolitikk og 15.20 Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling.

Forskerforbundet organiserer forskere og kunnskapsarbeidere i instituttsektoren, inkludert de virksomhetene i instituttsektoren som ligger under næringskomitéens ansvarsområde. Vi er opptatt av arbeids- og forskningsvilkår i sektoren.

Styrking av næringslivsforskning

I forslaget til statsbudsjett for 2022 får de teknisk -industrielle forskningsinstituttene en realøkning på 3,7 prosent. Forskerforbundet støtter den fortsatte styrkingen av de teknisk-industrielle institutter og er glade for satsingen på virkemidler som skal fremme kompetanse og samarbeid i næringslivet. Vi støtter ambisjonene om styrking av forskning på næringsutvikling og framtidas havbruk og er glade for opprettelsen av tilskudd til næringsrettet marin forskning. Å styrke samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv er svært viktig. Regjeringens målsetting om langsiktig kunnskapsbygging på dette området i Forskningsrådet er riktig, men satsingen på instituttsektoren harmonerer dårlig med en reduksjon av støtten som går direkte til institutter som Havforskningsinstituttet, Nofima, Norsk Geologiske Undersøkelser og NIBIO. Langsiktig kunnskapsbygging er også viktig for denne delen av sektoren, og Forskerforbundet er urolige for utviklingen der den direkte støtten til forskningsinstitutter som departementene er ansvarlige for, reduseres over tid.

Styrke grunnfinansieringen for hele sektoren

Forskerforbundet vil understreke behovet for en generell økning i grunnfinansieringen til forskningsinstituttene og har i flere år, i flere sammenhenger foreslått en økning i grunnfinansieringen opp til 25 % over en periode på fem år. Økningen rettes mot prioriteringer i Langtidsplanen for å bygge langsiktig anvendt forskning på de viktigste områdene. Grunnfinansiering utover 15 % bør rettes mot bærekraftmålene og langtidsplanens strategier. Det er i tråd med forslag fra Forskningsinstituttenes Fellesarena. Et nytt flertall på Stortinget bør finne sammen og sørge for at hele instituttsektoren får en høyere grunnbevilgning i 2022. Det er et viktig bidrag i arbeidet for kunnskapsutvikling, velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling.

Forskerforbundet er glad for at det det ble bevilget nødvendige ekstra midler til deler av instituttsektoren i forbindelse med pandemien. Selv om det ble gitt ekstra midler, er det nå viktig å ikke redusere aktiviteten. Forskningsintensiteten må styrkes dersom instituttene skal være de ledende kunnskapsinstitusjoner som Norge trenger for å realisere målsettinger om nødvendige omstillinger i samfunns- og næringsliv.

De omstillingene vi står overfor krever tverrfaglighet og kunnskapsutvikling på tvers av sektorer. For å ivareta mangfoldet i instituttsektoren, må hele bredden ivaretas. Forskerforbundet er derfor bekymret for den nedgangen vi ser på arenaen for samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt, miljøinstitutter og andre enkeltvirksomheter i sektoren. Tverrfaglige utfordringer krever tverrfaglige løsninger. Derfor må hele bredden og mangfoldet i sektoren ivaretas. Forskerforbundet etterlyser også et mer helhetlig perspektiv på forskning og forskningsfinansiering i Norge. Hele forskningssystemet må vurderes og sees i sammenheng, ikke bare sektor for sektor.

STIM-EU

Instituttene henter betydelige summer fra EUs rammeprogrammer. Det er av avgjørende betydning å opprettholde ordningen med stimuleringstiltak som gjør det mulig for instituttene å opprettholde sin aktivitet mot Horisont Europa. Den differensierte ordningen som ble innført i 2019 og 2020 gir opp mot full kostnadsdekning for instituttene. Dette må videreføres, slik at deltakelse i EU prosjekter ikke blir et tapsprosjekt for instituttene.

Instituttsektoren forventes å drive inn forskningsmidler fra EU, men har ikke samme rammebetingelser som sine konkurrenter, som er tilsvarende institutter i Europa, som har en høyere grunnfinansiering. Den norske instituttsektoren har i gjennomsnitt en grunnfinansiering på 10 prosent, mens det tilsvarende for institutter i Europa ligger på mellom 20 og 50 prosent.

ABE-kutt

Forskerforbundet er kritiske til avbyråkratisering og effektiviseringskuttene som rammer instituttsektoren. Dette er en sektor som ikke preges av stor administrasjon. Nedskjæringer som må gjøres i kjølvannet av effektiviseringskuttene vil derfor nødvendigvis ramme kjerneaktivitetene, som er forskning og utvikling. Kuttene bidrar ikke til økt effektivisering.

Forskerforbundet foreslår:

• Øk grunnfinansieringen til 25 prosent over en femårsperiode
• Styrk ordningen med STIM- EU midler
• Reverser ABE-kutt i instituttsektoren
• Et mer helhetlig perspektiv på forskningsaktivitet og forskningsfinansiering
• Styrk forskningsbevilgningene slik at den samlede offentlige FoU-andelen økes til 1,5 prosent

Med vennlig hilsen

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær